angst .. ?

[AnonymBruker]

jeg er redd for angsten. jeg er redd for depresjonen. hvordan skal man komme seg videre ?

jeg er en veldig ærlig person. hemmeligheter svir. jeg forteller sannheten når jeg blir spurt, og jeg forteller sannheten videre. liker jeg og tro. men noe tyder på at måten jeg ser på meg selv er veldig annerledes enn sånn andre ser på meg. 

la meg forklare. jeg har venner, venner jeg har hatt hele livet. og likevel, selvom jeg setter disse i høysetet, de får være med på absolutt alle følelser og hendelser. likevel - så blir jeg satt bakerst. jeg får vite ting sist. ikke den typiske fjortis greia - hvem liker hvem. mer av de voksne slaget - jeg er gravid. hvorfor skal jeg få vite dette sist ? hvorfor får ikke jeg være med i høysetet og hjelpe til ? være med ? delta ? hvorfor skal jeg måtte vite sånt sist ? ser ikke den .. så nå igjen. jeg er gravid. søstern. gravid. og igjen, jeg fikk vite det sist. hvorfor det ? er ikke søstre en selvskreven bestevenn ? uansett aldersforskjell eller avstand ? h*n er født nå. men igjen, sist med å vite navn, få se bilder, vekt, lengde .. vet ikke en gang hvilket klokkeslett h*n er født .. 

er dette enstydig på at jeg er et dårlig menneske ? en dårlig venn ? en dårlig søster ? 

jeg har slitt med depresjoner i snart 10 år, og ikke av den typen jeg skryter av. jeg sitter helst aleine og griner øya ut av meg, finner ting og fikle med på kroppen som kanskje ikke er der. en innbilt kvise, bare sånn fordi. jeg pleide og bite negler. så knakk jeg fingrene. nå peller jeg på ting som ikke er der. lager stygge arr på kroppen. jeg har korte negler, skjeve fingre og arrete armer. hvorfor er det ingen som ser det ? slutt og spørr, ta heller og konfronter meg. ikke kjeft. jeg er lei kjeftinga. jeg er lei "bekymringene". jeg vil ha de ekte bekymringene. de som kommer fra et ærlig hjerte. ikke de bekymringene som kommer bare for å hevde seg. for det er nemlig sånn jeg føler. eller er det det ? hva føler jeg ? urettferdighet - jeg får vite ting sist. er jeg egoistisk ? kanskje jeg ikke er deppa, men en egoist ? 

jeg føler egentlig bare for å lufte hele huet til alle, se på meg da, se at jeg sliter ! jeg vil ha noe jeg også ! 

kanskje jeg bare skal flytte langt vekk. lengre vekk enn her jeg bor nå. kanskje jeg skal finne en enveisbillett til et kaffeland og bare dyrke kaffebønner resten av livet .. nei, hvorfor skal jeg det, jeg hater jo kaffe.

Anonymkode: 3772c...486

[stjernestøv]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg er redd for angsten. jeg er redd for depresjonen. hvordan skal man komme seg videre ?

jeg er en veldig ærlig person. hemmeligheter svir. jeg forteller sannheten når jeg blir spurt, og jeg forteller sannheten videre. liker jeg og tro. men noe tyder på at måten jeg ser på meg selv er veldig annerledes enn sånn andre ser på meg. 

la meg forklare. jeg har venner, venner jeg har hatt hele livet. og likevel, selvom jeg setter disse i høysetet, de får være med på absolutt alle følelser og hendelser. likevel - så blir jeg satt bakerst. jeg får vite ting sist. ikke den typiske fjortis greia - hvem liker hvem. mer av de voksne slaget - jeg er gravid. hvorfor skal jeg få vite dette sist ? hvorfor får ikke jeg være med i høysetet og hjelpe til ? være med ? delta ? hvorfor skal jeg måtte vite sånt sist ? ser ikke den .. så nå igjen. jeg er gravid. søstern. gravid. og igjen, jeg fikk vite det sist. hvorfor det ? er ikke søstre en selvskreven bestevenn ? uansett aldersforskjell eller avstand ? h*n er født nå. men igjen, sist med å vite navn, få se bilder, vekt, lengde .. vet ikke en gang hvilket klokkeslett h*n er født .. 

er dette enstydig på at jeg er et dårlig menneske ? en dårlig venn ? en dårlig søster ? 

jeg har slitt med depresjoner i snart 10 år, og ikke av den typen jeg skryter av. jeg sitter helst aleine og griner øya ut av meg, finner ting og fikle med på kroppen som kanskje ikke er der. en innbilt kvise, bare sånn fordi. jeg pleide og bite negler. så knakk jeg fingrene. nå peller jeg på ting som ikke er der. lager stygge arr på kroppen. jeg har korte negler, skjeve fingre og arrete armer. hvorfor er det ingen som ser det ? slutt og spørr, ta heller og konfronter meg. ikke kjeft. jeg er lei kjeftinga. jeg er lei "bekymringene". jeg vil ha de ekte bekymringene. de som kommer fra et ærlig hjerte. ikke de bekymringene som kommer bare for å hevde seg. for det er nemlig sånn jeg føler. eller er det det ? hva føler jeg ? urettferdighet - jeg får vite ting sist. er jeg egoistisk ? kanskje jeg ikke er deppa, men en egoist ? 

jeg føler egentlig bare for å lufte hele huet til alle, se på meg da, se at jeg sliter ! jeg vil ha noe jeg også ! 

kanskje jeg bare skal flytte langt vekk. lengre vekk enn her jeg bor nå. kanskje jeg skal finne en enveisbillett til et kaffeland og bare dyrke kaffebønner resten av livet .. nei, hvorfor skal jeg det, jeg hater jo kaffe.

Anonymkode: 3772c...486

Føler du deg utenfor samfunnet?

Prøv litt hver dag å ta ferie fra bekymringene, det kan virke.