Si fra om press på bonusbarn?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg har en bonusdatter på 9 år. På skolen sier de hun henger en god del etter sine jevnaldrende. Hun har nå fått en egen lekseplan, slik at hun får lettere og kortere lekser enn resten av klassen.Hun hater å lese og leser ikke ett ord hun ikke må. Hun vil heller ikke skrive, og må tvinges til å f.eks skrive navnet sitt på bursdagskort. Matte er litt bedre, men det å gjøre lekser med henne er stort sett et slit, med gråting og krangling i timesvis hver dag. Hun vil heller ikke bli lest for og nekter å se programmer på TV som har noe som helst med læring å gjøre.

Begge de biologiske foreldrene hennes er imidlertid leger og de snakker hele tiden om at hun også skal bli det. De maser og stresser derfor svært mye med leksene, og hun får knapt sett en venn eller gjort noe annet om hverdagene. Hele tiden sier de at hun MÅ gjøre masse lekser for å bli lege, for det er vel det hun vil? Jenta svarer også selv "lege", når hun blir spurt hva hun vil bli, men jeg er usikker på hvor mye hun mener dette selv.Selv om lærerne har gitt henne en egen lekseplan, insiterer foreldrene på at hun gjør oppgaver utenom dette - helst mange.

Jeg kjenner jeg blir stresset av dette. For min del kan jenta bli hva som helst, bare hun blir lykkelig med det! Når hun henger såpass langt etter resten av klassen (hun er vel av de 2-3 svakeste, ifølge lærer), synes jeg også det blir rart å hele tiden snakke så mye med henne om at hun må prestere for å bli lege - som vel er noe av det vanskeligste å komme inn på. Jeg tror foreldrene gjør vondt verre..... 

Jeg har sagt min mening om saken, og føler jeg snakker med en viss tyngde siden jeg faktisk er utdannet lærer, men faren (min samboer) vil ikke høre og moren er visst enda verre ( i følge svigermor).

Anonymkode: 99f08...04f

[laban]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun hater å lese og leser ikke ett ord hun ikke må. Hun vil heller ikke skrive, og må tvinges til å f.eks. skrive navnet sitt på bursdagskort. Matte er litt bedre, men det å gjøre lekser med henne er stort sett et slit, med gråting og krangling i timesvis hver dag. Hun vil heller ikke bli lest for og nekter å se programmer på TV som har noe som helst med læring å gjøre.

De maser og stresser derfor svært mye med leksene, og hun får knapt sett en venn eller gjort noe annet om hverdagene.

Selv om lærerne har gitt henne en egen lekseplan, insiterer foreldrene på at hun gjør oppgaver utenom dette - helst mange.

Hvis din framstilling er riktig (jeg har sitert noen "høydepunkter"), er foreldrene etter min mening helt på jordet.  De gir den negative spiralen så mye fart som mulig. 

Jeg vet ikke hvem du mente du skulle si fra til (ref. overskriften) - du skriver jo at foreldrene ikke vil høre på deg?  Det beste ville kanskje være om noen utenforstående (fra skolen eller PPT) forklarte foreldrene med store bokstaver at de i en periode bør ligge fullstendig lavt, bortsett fra å hjelpe jenta med å få oppleve mestring ved å følge den planen hun får fra lærerne.  Dessuten burde de forsøke å få til at det brukes en (omtrent) fast tid på lekser, slik at hun får en normal hverdag med fritid.  Men det forutsetter jo at denne tiden ikke brukes til krangel og tårer, så de må antakelig starte med et "familieråd" der de overbeviser henne at det nå skal innføres forandringer - jenta låser seg jo fullstendig med den metoden de bruker nå.  Altså litt utopiske forutsetninger, hvis tingene er som du beskriver. 

Det legepratet burde foreldrene selv forstå bare gjør saken verre, det er nesten så jeg tror du tuller.  IQ my ass. 

[AnonymBruker]

16 timer siden, laban skrev:

Hvis din framstilling er riktig (jeg har sitert noen "høydepunkter"), er foreldrene etter min mening helt på jordet.  De gir den negative spiralen så mye fart som mulig. 

Jeg vet ikke hvem du mente du skulle si fra til (ref. overskriften) - du skriver jo at foreldrene ikke vil høre på deg?  Det beste ville kanskje være om noen utenforstående (fra skolen eller PPT) forklarte foreldrene med store bokstaver at de i en periode bør ligge fullstendig lavt, bortsett fra å hjelpe jenta med å få oppleve mestring ved å følge den planen hun får fra lærerne.  Dessuten burde de forsøke å få til at det brukes en (omtrent) fast tid på lekser, slik at hun får en normal hverdag med fritid.  Men det forutsetter jo at denne tiden ikke brukes til krangel og tårer, så de må antakelig starte med et "familieråd" der de overbeviser henne at det nå skal innføres forandringer - jenta låser seg jo fullstendig med den metoden de bruker nå.  Altså litt utopiske forutsetninger, hvis tingene er som du beskriver. 

Det legepratet burde foreldrene selv forstå bare gjør saken verre, det er nesten så jeg tror du tuller.  IQ my ass. 

Hei, takk for forståelsesfullt svar. Jeg tenkte helst på om jeg burde si ifra sterkere til foreldrene om hva jeg tenker om saken. Jeg har sagt dette, men nok ikke med full tyngde - siden jeg jo kommer inn litt på siden av dette. Men jeg har vondt av jenta og synes også deres metode gjør det hele vondt verre. Takk for gode råd - jeg kan se om jeg kan få "lirket" dem litt inn - det var et godt råd å prøve å bruke en omtrent fast tid på leksene. Jeg mener hun må ha tid til å leke med andre også, ikke bare sitte inne med leksene. 

Anonymkode: 99f08...04f