stjernestøv Skrevet 22. oktober 2016 Skrevet 22. oktober 2016 Bare tenker på en ting, han "i et vakkert sinn", han lærte å leve med vrangforestillingene sine. Visste hva som var vrangforestillinger, og han tok ikke medisiner. Kunne ikke jeg lært meg det? Men hvorfor blir jeg så dårlig? Er det fordi det er schizoaffektivt? At jeg mister all energi, eller er det fordi dette med mine tanker om energi er så sterke? At jeg kjenner energi? Det føles jo bare så virkelig. Men hvis jeg lærer meg å overse det, kan det gå bra da? 0 Siter
stjernestøv Skrevet 22. oktober 2016 Forfatter Skrevet 22. oktober 2016 Er det vanlig å bli så dårlig at man må ligge, eller har problemer med å gå ved svhizoaffektiv? Eller er det bare jeg som blir dårlig? 0 Siter
GT1 Skrevet 22. oktober 2016 Skrevet 22. oktober 2016 Jeg er desverre schizoaffektiv selv og har vært sjuk nylig. Hadde en innleggelse tidligere i år. Du må prøve å gjøre noe konstruktivt, ikke bare være opptatt av sykdommen. Det er noe som heter motivasjon og mestring, jo mer man gjør og mester, desto mer motivert blir man. Dette må jeg begynne å si til meg selv også, og slutte å bare være på nettet. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 22. oktober 2016 Forfatter Skrevet 22. oktober 2016 6 minutter siden, GT1 skrev: Jeg er desverre schizoaffektiv selv og har vært sjuk nylig. Hadde en innleggelse tidligere i år. Du må prøve å gjøre noe konstruktivt, ikke bare være opptatt av sykdommen. Det er noe som heter motivasjon og mestring, jo mer man gjør og mester, desto mer motivert blir man. Dette må jeg begynne å si til meg selv også, og slutte å bare være på nettet. Ok. Ja sant det. Men blir du sånn dårlig? Helt utmattet, må bare legge deg ned? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2016 Skrevet 22. oktober 2016 Det er sikkert noe av det som skyldes psykdom og medisinering, men livsstilen du beskriver er den vesentlige faktoren i dette tror jeg. Jeg har vært innlagt og møtt en del med denne lidelsen og felles for dem alle var at de var preget av både psykdom og medisinering. Men i løpet av tiden vi var der ble mange av dem langt piggere fysisk fordi de ble aktivisert. Jeg tviler ikke på at det var tungt for enkelte av dem å sette i gang, men med med hjelp til igangsettelse ble det futt og fart 😀 Anonymkode: 350d9...97d 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2016 Skrevet 22. oktober 2016 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det er sikkert noe av det som skyldes psykdom og medisinering, men livsstilen du beskriver er den vesentlige faktoren i dette tror jeg. Jeg har vært innlagt og møtt en del med denne lidelsen og felles for dem alle var at de var preget av både psykdom og medisinering. Men i løpet av tiden vi var der ble mange av dem langt piggere fysisk fordi de ble aktivisert. Jeg tviler ikke på at det var tungt for enkelte av dem å sette i gang, men med med hjelp til igangsettelse ble det futt og fart 😀 Anonymkode: 350d9...97d Jeg har anbefalt ts å søke om innleggelse, men hun må ville det selv for at det skal ha noen effekt. Anonymkode: a6896...397 0 Siter
GT1 Skrevet 22. oktober 2016 Skrevet 22. oktober 2016 Jeg er vanligvis aktiv, er i full jobb og trener flere ganger i uken, men i den senere tid har jeg vært mer passiv, sannsynligvis p.g.a. nevroleptika. Det er nok ikke bare livsstil som gjør meg passiv i alle fall. Jeg prøver likevel å gjøre noe konstruktivt hver dag, da bidrar jeg til min egen bedring. Blir i alle fall ikke verre av å gjøre noe annet enn å sitte og se ut i luften. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2016 Skrevet 22. oktober 2016 50 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har anbefalt ts å søke om innleggelse, men hun må ville det selv for at det skal ha noen effekt. Anonymkode: a6896...397 Jeg vet ikke om innleggelse er det rette i dette tilfellet det får evnt andre vurdere. ZDe jeg var innlagt ble neppe innlagt pga en passiv livsstil alene. Men vi fikk alle nyte godt av faste rutiner i form av møter, lage mat, stå opp til normal tid, legge seg i rett tid, bevegelsestrening, kreative sysler, turer, sosialisering, samtaler med primærkontakt, lege, psykolog og prest. Om noe av dette vil endre livet til Stjerne, om hun vil det, om hun får tilbudet aner jeg ikke, men jeg tror tett oppfølging og hjelp til aktivisering kan hjelpe. Men hun må jo ville ta imot et slikt tilbud også 😀 Anonymkode: 350d9...97d 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 22. oktober 2016 Skrevet 22. oktober 2016 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg vet ikke om innleggelse er det rette i dette tilfellet det får evnt andre vurdere. ZDe jeg var innlagt ble neppe innlagt pga en passiv livsstil alene. Men vi fikk alle nyte godt av faste rutiner i form av møter, lage mat, stå opp til normal tid, legge seg i rett tid, bevegelsestrening, kreative sysler, turer, sosialisering, samtaler med primærkontakt, lege, psykolog og prest. Om noe av dette vil endre livet til Stjerne, om hun vil det, om hun får tilbudet aner jeg ikke, men jeg tror tett oppfølging og hjelp til aktivisering kan hjelpe. Men hun må jo ville ta imot et slikt tilbud også 😀 Anonymkode: 350d9...97d Det er tett oppfølgning jeg også har tro på. Anonymkode: a6896...397 0 Siter
stjernestøv Skrevet 23. oktober 2016 Forfatter Skrevet 23. oktober 2016 14 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er sikkert noe av det som skyldes psykdom og medisinering, men livsstilen du beskriver er den vesentlige faktoren i dette tror jeg. Jeg har vært innlagt og møtt en del med denne lidelsen og felles for dem alle var at de var preget av både psykdom og medisinering. Men i løpet av tiden vi var der ble mange av dem langt piggere fysisk fordi de ble aktivisert. Jeg tviler ikke på at det var tungt for enkelte av dem å sette i gang, men med med hjelp til igangsettelse ble det futt og fart 😀 Anonymkode: 350d9...97d Skulle hatt sånn igangsetting. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 23. oktober 2016 Forfatter Skrevet 23. oktober 2016 John Nash klarte seg uten medisiner, flere som gjør det? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2016 Skrevet 23. oktober 2016 1 time siden, stjernestøv skrev: Skulle hatt sånn igangsetting. Ta det opp med behandlerne dine Anonymkode: a6896...397 0 Siter
stjernestøv Skrevet 23. oktober 2016 Forfatter Skrevet 23. oktober 2016 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Ta det opp med behandlerne dine Anonymkode: a6896...397 Skal det. Noen skrev jo noe her jeg kunne vise og det skal jeg, men det er jo ikke skrevet av meg. 0 Siter
ISW Skrevet 23. oktober 2016 Skrevet 23. oktober 2016 (endret) 20 timer siden, stjernestøv skrev: Bare tenker på en ting, han "i et vakkert sinn", han lærte å leve med vrangforestillingene sine. Visste hva som var vrangforestillinger, og han tok ikke medisiner. Kunne ikke jeg lært meg det? Men hvorfor blir jeg så dårlig? Er det fordi det er schizoaffektivt? At jeg mister all energi, eller er det fordi dette med mine tanker om energi er så sterke? At jeg kjenner energi? Det føles jo bare så virkelig. Men hvis jeg lærer meg å overse det, kan det gå bra da? Du må skille i begrepene tenker jeg. Hallusinasjoner kan du leve fint med. Her har du også ganske grei innsikt, gjennom at du skjønner at alt du ser ikke er virkelig og at noe skyldes sykdommen din. Det er ikke farlig å se rare ting og det kan ignoreres, eventuelt sees på som en "uskyldig plage". Akkurat som de som har hallusinasjoner ved migrene skjønner at det de ser ikke er virkelig. Vrangforestillingene dine er noe annet. De bygger på helt grunnleggende ting i livet ditt. Mye av det du kaller vrangforestillinger er ikke vrangforestillinger, det er ideer du får i hodet ditt som du nok skjønner at ikke stemmer, og da er det ikke vrangforestillinger. Hvis jeg skal "pinpointe" vrangforestillingene dine, så er det nok ting i retning av: - At det finnes energier, en fjerde dimensjon, at du er "utvalgt" (ikke syk) som kan kjenne det. - At du kan fange opp tanker fra andre, og at dine uønskede tanker er andres tanker. - At Illuminati finnes og at de har kontroll over deg. osv.. Dette er vel helt vanlige formeninger og oppfatninger ved schizofreni/schizoaffektiv lidelse. Det er disse meningene du har hatt så lenge at de er "grodd fast". Om du noen gang blir kvitt dem - vet ikke. Men det er klart at det er vanskelig å leve et "normalt liv" når disse tingene opptar deg så mye som de gjør. Endret 23. oktober 2016 av issomethingwrong 1 Siter
stjernestøv Skrevet 23. oktober 2016 Forfatter Skrevet 23. oktober 2016 5 minutter siden, issomethingwrong skrev: Du må skille i begrepene tenker jeg. Hallusinasjoner kan du leve fint med. Her har du også ganske grei innsikt, gjennom at du skjønner at alt du ser ikke er virkelig og at noe skyldes sykdommen din. Det er ikke farlig å se rare ting og det kan ignoreres, eventuelt sees på som en "uskyldig plage". Akkurat som de som har hallusinasjoner ved migrene skjønner at det de ser ikke er virkelig. Vrangforestillingene dine er noe annet. De bygger på helt grunnleggende ting i livet ditt. Mye av det du kaller vrangforestillinger er ikke vrangforestillinger, det er ideer du får i hodet ditt som du nok skjønner at ikke stemmer, og da er det ikke vrangforestillinger. Hvis jeg skal "pinpointe" vrangforestillingene dine, så er det nok ting i retning av: - At det finnes energier, en fjerde dimensjon, at du er "utvalgt" (ikke syk) som kan kjenne det. - At du kan fange opp tanker fra andre, og at dine uønskede tanker er andres tanker. - At Illuminati finnes og at de har kontroll over deg. osv.. Det er disse meningene du har hatt så lenge at de er "grodd fast". Om du noen gang blir kvitt dem - vet ikke. Men det er klart at det er vanskelig å leve et "normalt liv" når disse tingene opptar deg så mye som de gjør. Til og med andres depresjon og sykdom kan jeg kjenne, ikke rart jeg blir dårlig da og må skjerme meg mot omverden. 0 Siter
ISW Skrevet 23. oktober 2016 Skrevet 23. oktober 2016 1 minutt siden, stjernestøv skrev: Til og med andres depresjon og sykdom kan jeg kjenne, ikke rart jeg blir dårlig da og må skjerme meg mot omverden. Ja, det blir jo på en måte "medaljens bakside" - ulempen du har er at du både ser på sykdommen din som en glede (et savn når du ikke har den) og en belastning. Du vil nok aldri komme dit hvor du kun opplever positive ting med å være syk. Du lager et skille mellom disse tingene, det ene kaller du sykdom og det andre kaller du evner. Realiteten er at det er to sider av samme sak. Så, hva foretrekker du? Å være syk men kjenne "energier" eller å være frisk, men aldri gjøre det? 1 Siter
stjernestøv Skrevet 23. oktober 2016 Forfatter Skrevet 23. oktober 2016 1 minutt siden, issomethingwrong skrev: Ja, det blir jo på en måte "medaljens bakside" - ulempen du har er at du både ser på sykdommen din som en glede (et savn når du ikke har den) og en belastning. Du vil nok aldri komme dit hvor du kun opplever positive ting med å være syk. Du lager et skille mellom disse tingene, det ene kaller du sykdom og det andre kaller du evner. Realiteten er at det er to sider av samme sak. Så, hva foretrekker du? Å være syk men kjenne "energier" eller å være frisk, men aldri gjøre det? Kan jeg velge? Jeg tar medisiner nå og kjenner energier. Alt er egentlig evner ute av kontroll, jeg takler det ikke. Men vet jeg blir syk av det, vet jo når jeg føler meg syk og har angst, er deprimert osv. 0 Siter
ISW Skrevet 23. oktober 2016 Skrevet 23. oktober 2016 1 minutt siden, stjernestøv skrev: Kan jeg velge? Jeg tar medisiner nå og kjenner energier. Alt er egentlig evner ute av kontroll, jeg takler det ikke. Men vet jeg blir syk av det, vet jo når jeg føler meg syk og har angst, er deprimert osv. Ja, du kan velge i den forstand at tar du høy nok dose av AP, så vil "kanalene dine lukkes" (som du kaller det for) og du kjenner verken energier eller noe annet. Men baksiden med det er at du vil kunne føle at livet ditt blir kjedelig og innholdsløst, og du kan også da bli passiv. Da vil det være viktig å gjøre egne ting for å gi livet ditt mening. Det andre ytterpunktet er å ikke ta medisiner, du vil kjenne masse og bli veldig dårlig. Du kan på en måte ikke velge det positive fra hver av tingene. 0 Siter
stjernestøv Skrevet 23. oktober 2016 Forfatter Skrevet 23. oktober 2016 3 minutter siden, issomethingwrong skrev: Ja, du kan velge i den forstand at tar du høy nok dose av AP, så vil "kanalene dine lukkes" (som du kaller det for) og du kjenner verken energier eller noe annet. Men baksiden med det er at du vil kunne føle at livet ditt blir kjedelig og innholdsløst, og du kan også da bli passiv. Da vil det være viktig å gjøre egne ting for å gi livet ditt mening. Det andre ytterpunktet er å ikke ta medisiner, du vil kjenne masse og bli veldig dårlig. Du kan på en måte ikke velge det positive fra hver av tingene. Pest eller kolera. Kan ikke forstå at det er sånn livet skal være. 0 Siter
ISW Skrevet 23. oktober 2016 Skrevet 23. oktober 2016 1 minutt siden, stjernestøv skrev: Pest eller kolera. Kan ikke forstå at det er sånn livet skal være. Nei det er vondt. Jeg skjønner det. Det er det som er så trist med at snille og gode mennesker blir syke. Men med fare for å høres slem og usympatisk ut, du må være klar over at det dessverre er sånn 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.