Er skillsmiss skadelig for barna?

[AnonymBruker]

Hva mener du?

Anonymkode: 8c238...070

[Nicklusheletida]

For noen barn er det det ja. Det mener jeg selv om jeg selv er skilt.

Barn trenger stabilitet og trygget og det mener jeg de får best i en kjernefamiliesituasjon.

Ser jo bare nå i min situasjon hvor det faktisk er hele 4 familier som er involvert. Det fører til at puslespillet blir komplisert og skaper stress, synes jeg selv til tider. Spesielt i ferier og høytider.

Jeg er veldig glad mine barn var store da jeg ble skilt og at jeg slapp å utsette dem for dette i barndommen.

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du?

Anonymkode: 8c238...070

Ja. Alvorlighetsgraden er nok avhengig av følsomheten til barnet. Hvordan skilsmissen foregår og samarbeidet mellom mor og far etterpå.  Jeg vil tro det også er skadelig for barnet å leve med foreldre i et åpentlyst elendig forhold. 

Jeg tenkte på en historie jeg hørte en gang. En eldre dame fikk spørsmål om hvordan hun hadde klart å leve med samme mann i alle år. Da svarte hun " Jeg er oppvokst i en tid der vi reparerte det som ble ødelagt" 

Det er noe å tenke på. Men enklest hvis begge parter ønsker å gjøre en innsats.

Anonymkode: 62c49...b47

[Lillemus]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du?

Anonymkode: 8c238...070

Umulig å svare ja eller nei. For i motsetning til Nicklaus er jeg nesten glad for at mine var såpass små (3,5 og 5,5 år) da vi skilte lag. De var så små at de fort vente seg til den nye situasjonen, vi har vært veldig bevisste på at de ikke skulle lide for at vi ikke fikk det til å fungere og alltid satt dem i sentrum. Vi bor i gangavstand til hverandre slik at ungene har vennene og skolen i nærheten hos oss begge. Det har aldri vært "flytting i bag", med få unntak (ski, skøyter og sykkel) har de alt de trenger hos oss begge.

Da de begge var i tenårene spurte jeg dem hvordan de syntes det var å flytte mellom to hjem og de så ut som to spørsmålstegn, det er jo dette de er vant til. De sier begge at de ikke fatter hvordan pappaen og jeg kunne være sammen og mener at vi begge passer mye bedre sammen med våre nye partnere. De mener også de er heldige som har fått så mange spennende ferier og har fått en så stor familie som følge av skilsmissen.  Så hos oss er det en solskinnshistorie fra ende til annen omtrent.

[Trine]

Jeg tror det kommer helt an på ungen, hvor godt de takler det. Jeg hadde f.eks ikke taklet så bra å ha flere ulike familier å forholde meg til. Å bo litt her og litt der hadde jeg kanskje vent meg til, det har jeg heldigvis ikke behøvd å finne ut. Søsteren min derimot, hun hadde ikke hatt noe som helst problemer med å takle flere familier. Men så lenge vi begge er oppvokst med "man reparerer det man har" og at kjernefamilien kommer forran alt,  så tror jeg begge hadde taklet dårlig å få en stemor/stefar. I en periode hadde vi nok vært i stand til å gjøre livet til disse personene til et sant helvete tror jeg Men om vi hadde sett at foreldrene våre ble mer lykkelige etter en skillsmisse så hadde vi etterhvert akseptert at det tross alt var til det beste. Vi er jo begge interessert i at foreldrene våre skal ha det fint.

[cilie]

Stort sett alltid: ja.

[Nicklusheletida]

6 timer siden, Trine skrev:

Jeg tror det kommer helt an på ungen, hvor godt de takler det. Jeg hadde f.eks ikke taklet så bra å ha flere ulike familier å forholde meg til. Å bo litt her og litt der hadde jeg kanskje vent meg til, det har jeg heldigvis ikke behøvd å finne ut. Søsteren min derimot, hun hadde ikke hatt noe som helst problemer med å takle flere familier. Men så lenge vi begge er oppvokst med "man reparerer det man har" og at kjernefamilien kommer forran alt,  så tror jeg begge hadde taklet dårlig å få en stemor/stefar. I en periode hadde vi nok vært i stand til å gjøre livet til disse personene til et sant helvete tror jeg Men om vi hadde sett at foreldrene våre ble mer lykkelige etter en skillsmisse så hadde vi etterhvert akseptert at det tross alt var til det beste. Vi er jo begge interessert i at foreldrene våre skal ha det fint.

Det er dette med å forholde seg til flere som jeg også synes til tider kan være noe stressende og jeg innbiller meg at det må det være for ungdommene våre også.

Vi sliter med å få alle brikkene i puslespillet på plass til tider, at ting skal passe for alle når f.eks et bursdagselskap skal arrangeres. Vi brukte lang tid på å finne ei helg som kunne settes av til å feire søstra til kjæresten min sin bursdag. Hun har invitert oss på hytta på fjellet og bursdagen skal feires der.

Vi måtte finne ei helg jeg ikke jobber, ei helg jeg har datteren og ei helg hun ikke hadde andre planer. Vi måtte finne ei helg som passet for kjæresten. Vi måtte finne ei helg som passet for søstra han og svogeren hans. Vi måtte finne ei helg som passet for sønnen hans og også for kjæresten til sønnen. Det måtte være ei helg som passer for mine nye svigerforeldre. 

Det ble da veldig mye frem og tilbake og flytting av helger for plutselig passet det ikke for noen.

Til slutt fikk vi brikkene til å passe og vi fant ei helg.

MEN, det som det som da skjedde etter en tid var at farmora til datteren min hadde ringt direkte til datteren min og avtalt helg de skal på teater og dermed bestilt billetter.

Da jeg fikk vite dette, sier jeg til datteren : - Jammen da skal du jo på fjellet. Hun : Oh shit, det hadde jeg glemt. Da får du fortelle det til farmor, for nå tror jeg hun kan bli irritert.

Jeg sender en melding til farmora og sier at datteren min skal på fjellet den helga, men du kan avtale hvilken helg du ønsker når datteren er hos sønnen din. Jeg sier hun godt kan avtale i mine helger også, men at datteren ikke alltid klarer å holde oversikten, så en fordel om hun tar det med meg også, så unngår vi dobbelbooking og stress til det beste for alle.

Jeg fikk en melding tilbake om at det var så vanskelig å finne ledig helg fordi forestillingen gikk ikke hver helg, så hun skulle se hva hun fikk til. 

Det er slike ting som dette som gjør meg svett. 

Endret 27. oktober 2016 av Nicklusheletida

[Trine]

1 time siden, Nicklusheletida skrev:

Det er dette med å forholde seg til flere som jeg også synes til tider kan være noe stressende og jeg innbiller meg at det må det være for ungdommene våre også.

Vi sliter med å få alle brikkene i puslespillet på plass til tider, at ting skal passe for alle når f.eks et bursdagselskap skal arrangeres. Vi brukte lang tid på å finne ei helg som kunne settes av til å feire søstra til kjæresten min sin bursdag. Hun har invitert oss på hytta på fjellet og bursdagen skal feires der.

Vi måtte finne ei helg jeg ikke jobber, ei helg jeg har datteren og ei helg hun ikke hadde andre planer. Vi måtte finne ei helg som passet for kjæresten. Vi måtte finne ei helg som passet for søstra han og svogeren hans. Vi måtte finne ei helg som passet for sønnen hans og også for kjæresten til sønnen. Det måtte være ei helg som passer for mine nye svigerforeldre. 

Det ble da veldig mye frem og tilbake og flytting av helger for plutselig passet det ikke for noen.

Til slutt fikk vi brikkene til å passe og vi fant ei helg.

MEN, det som det som da skjedde etter en tid var at farmora til datteren min hadde ringt direkte til datteren min og avtalt helg de skal på teater og dermed bestilt billetter.

Da jeg fikk vite dette, sier jeg til datteren : - Jammen da skal du jo på fjellet. Hun : Oh shit, det hadde jeg glemt. Da får du fortelle det til farmor, for nå tror jeg hun kan bli irritert.

Jeg sender en melding til farmora og sier at datteren min skal på fjellet den helga, men du kan avtale hvilken helg du ønsker når datteren er hos sønnen din. Jeg sier hun godt kan avtale i mine helger også, men at datteren ikke alltid klarer å holde oversikten, så en fordel om hun tar det med meg også, så unngår vi dobbelbooking og stress til det beste for alle.

Jeg fikk en melding tilbake om at det var så vanskelig å finne ledig helg fordi forestillingen gikk ikke hver helg, så hun skulle se hva hun fikk til. 

Det er slike ting som dette som gjør meg svett. 

Jeg ble egentlig ganske svett bare av å lese dette Jeg tror ikke tenåringer bruker like mye energi på å få puslespillet til å gå opp. De er ofte litt mer laidback. Det jeg hadde slitt med var å skulle forholde meg til så mange mennesker. Jeg syns det er ille nok med de få bursdagene jeg må i. Men en stor familie blir det enda flere selskaper man må i. Og nye mennesker man må bli kjent med. Det hadde jeg ikke fikset så bra.

[Lillemus]

5 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Det er dette med å forholde seg til flere som jeg også synes til tider kan være noe stressende og jeg innbiller meg at det må det være for ungdommene våre også.

Vi sliter med å få alle brikkene i puslespillet på plass til tider, at ting skal passe for alle når f.eks et bursdagselskap skal arrangeres. Vi brukte lang tid på å finne ei helg som kunne settes av til å feire søstra til kjæresten min sin bursdag. Hun har invitert oss på hytta på fjellet og bursdagen skal feires der.

Vi måtte finne ei helg jeg ikke jobber, ei helg jeg har datteren og ei helg hun ikke hadde andre planer. Vi måtte finne ei helg som passet for kjæresten. Vi måtte finne ei helg som passet for søstra han og svogeren hans. Vi måtte finne ei helg som passet for sønnen hans og også for kjæresten til sønnen. Det måtte være ei helg som passer for mine nye svigerforeldre. 

Det ble da veldig mye frem og tilbake og flytting av helger for plutselig passet det ikke for noen.

Til slutt fikk vi brikkene til å passe og vi fant ei helg.

MEN, det som det som da skjedde etter en tid var at farmora til datteren min hadde ringt direkte til datteren min og avtalt helg de skal på teater og dermed bestilt billetter.

Da jeg fikk vite dette, sier jeg til datteren : - Jammen da skal du jo på fjellet. Hun : Oh shit, det hadde jeg glemt. Da får du fortelle det til farmor, for nå tror jeg hun kan bli irritert.

Jeg sender en melding til farmora og sier at datteren min skal på fjellet den helga, men du kan avtale hvilken helg du ønsker når datteren er hos sønnen din. Jeg sier hun godt kan avtale i mine helger også, men at datteren ikke alltid klarer å holde oversikten, så en fordel om hun tar det med meg også, så unngår vi dobbelbooking og stress til det beste for alle.

Jeg fikk en melding tilbake om at det var så vanskelig å finne ledig helg fordi forestillingen gikk ikke hver helg, så hun skulle se hva hun fikk til. 

Det er slike ting som dette som gjør meg svett. 

Herremin for et styr. Jeg gjør det enkelt - sjekker med de aller nærmeste at det passer og så sier jeg at "Vi feirer der og da og om det passer for deg er koselig om du kommer." Så er det opp til dem å finne ut om de vil prioritere oss eller noe annet.  Noen ganger passer det, andre ganger ikke, sånn er jo livet.

[Nicklusheletida]

25 minutter siden, Lillemus skrev:

Herremin for et styr. Jeg gjør det enkelt - sjekker med de aller nærmeste at det passer og så sier jeg at "Vi feirer der og da og om det passer for deg er koselig om du kommer." Så er det opp til dem å finne ut om de vil prioritere oss eller noe annet.  Noen ganger passer det, andre ganger ikke, sånn er jo livet.

Men det skal jo være på fjellet. Det skal også være en innvielse av den nye hytta.

De skal lage middag og da nytter det ikke med « Vi feirer på fjellet den datoen.  Kom hvis det passer »

Når jeg selv skal arrangere ting så prøver jeg å finne en dato slik at jeg kan få med meg de jeg har lyst til å ha der

Men det hender jo at vi skal arrangere større fester, at vi bate sender ut en invitasjon, så får de komme de som har lyst. Det blir noe annet.

 

Endret 27. oktober 2016 av Nicklusheletida

[Lillemus]

11 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Men det skal jo være på fjellet. Det skal også være en innvielse av den nye hytta.

De skal lage middag og da nytter det ikke med « Vi feirer på fjellet den datoen.  Kom hvis det passer »

Da hadde jeg nok valgt å sende ut invitasjoner i veldig god tid og satt en svarfrist så jeg visste hvor mange som kom.  

[Nicklusheletida]

11 minutter siden, Lillemus skrev:

Da hadde jeg nok valgt å sende ut invitasjoner i veldig god tid og satt en svarfrist så jeg visste hvor mange som kom.  

Man sender da ikke ut formelle invitasjoner til nær familie for å kunne møtes på fjellet ? Da snakker man sammen  Jeg kan dessuten ikke styre hvordan søstra og svogeren til kjæresten skal gjøre dette. Det må de bestemme selv. Det er viktig for kjæresten min at jeg og datteren er med på dette og jeg vil bare være positiv og for søatra og svogeren sin del som er som gleder seg til å vise frem hytta og som har sagt at vi kan låne den når vi vil. De er et voksent par som selv ikke har barn og da blir naturlig nok andre nære familiemedlemmer ekstra viktig for dem. 

Jeg hadde stusset om jeg hadde fått en formell  skriftlig invitasjon fra dem. 

Det er sånt jeg sender til venner hvis vi planlegger en større fest med flere en 10 stk.

 

Endret 27. oktober 2016 av Nicklusheletida

[Lillemus]

11 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Man sender da ikke ut formelle invitasjoner til nær familie for å kunne møtes på fjellet ? Da snakker man sammen  Jeg kan dessuten ikke styre hvordan søstra og svogeren til kjæresten skal gjøre dette. Det må de bestemme selv. Det er viktig for kjæresten min at jeg og datteren er med på dette og jeg vil bare være positiv og for søatra og svogeren sin del som er som gleder seg til å vise frem hytta og som har sagt at vi kan låne den når vi vil. De er et voksent par som selv ikke har barn og da blir naturlig nok andre nære familiemedlemmer ekstra viktig for dem. 

Jeg hadde stusset om jeg hadde fått en formell  skriftlig invitasjon fra dem. 

Det er sånt jeg sender til venner hvis vi planlegger en større fest med flere en 10 stk.

 

Joda, men hvis det er så viktig å ha med alle så må man i alle fall si fra i veldig god tid. Det er jo nesten umulig at det passer for alle samtidig.  

[Nicklusheletida]

1 minutt siden, Lillemus skrev:

Joda, men hvis det er så viktig å ha med alle så må man i alle fall si fra i veldig god tid. Det er jo nesten umulig at det passer for alle samtidig.  

Det har de også gjort. Vi kan ikke skylde på dem for dette. De har vært veldig flexible, nettopp fordi de har lyst til å få med seg alle

[Trine]

Trenger ikke sende ut invitasjon da. Jeg fikk nettopp en sms om en bursdag. Der sto det sånn ca "Jeg skal feire bursdagen min XX.XX.XXXX. Hyggelig om du/dere kommer. Fint om jeg får beskjed på forhånd så jeg vet hvor mye mat jeg må lage." Så enkelt kan det gjøres Og det beste er at sånne som meg kan få si ifra samme dag når man vet om formen fikser en bursdag eller ikke.

[Nicklusheletida]

38 minutter siden, Trine skrev:

Trenger ikke sende ut invitasjon da. Jeg fikk nettopp en sms om en bursdag. Der sto det sånn ca "Jeg skal feire bursdagen min XX.XX.XXXX. Hyggelig om du/dere kommer. Fint om jeg får beskjed på forhånd så jeg vet hvor mye mat jeg må lage." Så enkelt kan det gjøres Og det beste er at sånne som meg kan få si ifra samme dag når man vet om formen fikser en bursdag eller ikke.

Jada, men jeg kan som sagt ikke styre min kjærestes svoger og søster  Det foregår slik at samtalene skjer mellom søster og bror ( noe jeg anser som helt naturlig ). Deretter sjekker kjæresten min med meg og datteren min. Han sjekker også med sønnen sin og sønnen hans sjekker med kjæresten sin igjen.

De er en bitteliten familie og når hun søsteren da har tenkt å samle alle sammen, så synes jeg ikke det er så rart at hun ikke sender ut en invitasjon, men heller prøver å tilpasse seg slik at det skal passe for alle. Det er jo hennes og svogerens valg dette. Ikke noe jeg kan overstyre, må dere skjønne  Jeg synes jo bare det er hyggelig at hun vil inkludere alle og jeg gleder meg til fjellturen jeg :-) Akkurat som deg er jeg glad i å være på fjellet, vet du :-)

 

 

[Trine]

3 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jada, men jeg kan som sagt ikke styre min kjærestes svoger og søster  Det foregår slik at samtalene skjer mellom søster og bror ( noe jeg anser som helt naturlig ). Deretter sjekker kjæresten min med meg og datteren min. Han sjekker også med sønnen sin og sønnen hans sjekker med kjæresten sin igjen.

De er en bitteliten familie og når hun søsteren da har tenkt å samle alle sammen, så synes jeg ikke det er så rart at hun ikke sender ut en invitasjon, men heller prøver å tilpasse seg slik at det skal passe for alle. Det er jo hennes og svogerens valg dette. Ikke noe jeg kan overstyre, må dere skjønne  Jeg synes jo bare det er hyggelig at hun vil inkludere alle og jeg gleder meg til fjellturen jeg :-) Akkurat som deg er jeg glad i å være på fjellet, vet du :-)

 

 

Jeg tenkte ikke på denne situasjonen spesielt. Var mer det med at man ikke sender ut formell invitasjon til nær familie for å møtes på fjellet. Det var en grunn til at jeg ikke siterte hverken deg eller Lillemus, det var bare en sånn generell "informasjon". En mellomting mellom "kom om du vil" og formell informasjon  Jeg fikk med meg at dette var noe du ikke styrte Jeg glimter til noen ganger skjønner du, selv om jeg ikke alltid har kontroll på sivilstatusen til folk

[Nicklusheletida]

2 minutter siden, Trine skrev:

Jeg tenkte ikke på denne situasjonen spesielt. Var mer det med at man ikke sender ut formell invitasjon til nær familie for å møtes på fjellet. Det var en grunn til at jeg ikke siterte hverken deg eller Lillemus, det var bare en sånn generell "informasjon". En mellomting mellom "kom om du vil" og formell informasjon  Jeg fikk med meg at dette var noe du ikke styrte Jeg glimter til noen ganger skjønner du, selv om jeg ikke alltid har kontroll på sivilstatusen til folk

Selv er jeg såpass mye på farten i helgene. Jeg jobber hele uka og helgene er gull verd for meg ( Riktignok har jeg jobbet en del helger nå pga av mange sykmelde folk for tiden på jobben min ).

En som " kom om du vil " invitasjon kan være aktuelt, men da skal jeg ha beskjed om de kommer eller ei god tid i forveien så jeg kan planlegge hva jeg skal servere. Jeg nekter å sitte hjemme og vente en hel dag på folk som kanskje ikke kommer. Ingen får sløse med fritiden min .

Å si i fra samme dag er uakseptabelt om man bare har en litt dårlig dagsform. Da skal man være ordentlig syk, mener jeg :-) Dette av respekt for de som handler inn, bruker hele dagen på å bake kake og forberede en god middag. Da ringer man ikke samme dag og sier: - Akkurat i dag fikser jeg ikke en bursdag, så jeg kommer ikke . Såpass respekt bør man vise vertskapet om man da ikke har alvorlig angst, men bare blir sliten 

 

 

[Trine]

Altså, en "kom om du vil" invitasjon kan jo aldri være ikke aktuelt så lenge du får beskjed i god tid. Du kan jo tross alt ikke tvinge noen til å komme. Tror ikke det er så mange som sitter hjemme en hel dag og venter på at noen skal komme heller. Om det er en bursdag så får man som regel beskjed på forhånd om folk kommer eller ikke, selv om man ikke ber om svar. Men igjen, det var derfor jeg foreslo en mellomting Det trenger ikke være enten eller vet du. Veldig stor forskjell på å ikke gi beskjed om man kommer eller ikke, og å sende ut en formell invitasjon.

Jeg har vel egentlig aldri sagt noe om en "litt dårlig dagsform", dagsformen er jo aldri bedre enn "litt dårlig". Men om jeg merker på morgenen at å dra i et selskap den dagen vil gjøre meg dårlig i 2 uker så dropper jeg det selskapet. Om man på død og liv må ha svar så kan jeg jo ikke si annet enn nei da. Jeg hadde helst sett at jeg slapp alle slike selskaper for jeg blir værre av dem, så for meg hadde det ikke vært noe tap. Men familien min vil gjerne at jeg skal komme, men de vil ikke at jeg skal bli så mye værre enn jeg allerede er, så de syns det er helt greit om jeg svarer samme dag. Eller, sier ifra blir litt feil, jeg tar sikte på å komme, men jeg gir ikke et endelig svar, noe de heldigvis har full forståelse for. Såpass respekt bør man vise de som stiller med handicap man selv ikke har, at man får tåle at de blir hjemme dersom de ikke orker  

[Nicklusheletida]

8 timer siden, Trine skrev:

Altså, en "kom om du vil" invitasjon kan jo aldri være ikke aktuelt så lenge du får beskjed i god tid. Du kan jo tross alt ikke tvinge noen til å komme. Tror ikke det er så mange som sitter hjemme en hel dag og venter på at noen skal komme heller. Om det er en bursdag så får man som regel beskjed på forhånd om folk kommer eller ikke, selv om man ikke ber om svar. Men igjen, det var derfor jeg foreslo en mellomting Det trenger ikke være enten eller vet du. Veldig stor forskjell på å ikke gi beskjed om man kommer eller ikke, og å sende ut en formell invitasjon.

Jeg har vel egentlig aldri sagt noe om en "litt dårlig dagsform", dagsformen er jo aldri bedre enn "litt dårlig". Men om jeg merker på morgenen at å dra i et selskap den dagen vil gjøre meg dårlig i 2 uker så dropper jeg det selskapet. Om man på død og liv må ha svar så kan jeg jo ikke si annet enn nei da. Jeg hadde helst sett at jeg slapp alle slike selskaper for jeg blir værre av dem, så for meg hadde det ikke vært noe tap. Men familien min vil gjerne at jeg skal komme, men de vil ikke at jeg skal bli så mye værre enn jeg allerede er, så de syns det er helt greit om jeg svarer samme dag. Eller, sier ifra blir litt feil, jeg tar sikte på å komme, men jeg gir ikke et endelig svar, noe de heldigvis har full forståelse for. Såpass respekt bør man vise de som stiller med handicap man selv ikke har, at man får tåle at de blir hjemme dersom de ikke orker  

Ja, nå var ikke svaret mitt ment rettet mot deg. Det var mer generelt ment, men ser at det kan misforståes. Så lenge vertskapet legger opp til at du kan svare samme dag, så er det jo greit.

Det hadde ikke passet meg å gjøre det samme