Er skillsmiss skadelig for barna?

[Trine]

5 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Ja, nå var ikke svaret mitt ment rettet mot deg. Det var mer generelt ment, men ser at det kan misforståes. Så lenge vertskapet legger opp til at du kan svare samme dag, så er det jo greit.

Det hadde ikke passet meg å gjøre det samme

 

Det er greit at det kanksje ikke var det, men så lenge jeg ikke har alvorlig angst så er jeg jo en del av "det generelle"  

Tviler ikke et sekund på at det ikke hadde passet deg å tilpasse på den måten

[påskelilje]

20 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Det er dette med å forholde seg til flere som jeg også synes til tider kan være noe stressende og jeg innbiller meg at det må det være for ungdommene våre også.

Vi sliter med å få alle brikkene i puslespillet på plass til tider, at ting skal passe for alle når f.eks et bursdagselskap skal arrangeres. Vi brukte lang tid på å finne ei helg som kunne settes av til å feire søstra til kjæresten min sin bursdag. Hun har invitert oss på hytta på fjellet og bursdagen skal feires der.

Vi måtte finne ei helg jeg ikke jobber, ei helg jeg har datteren og ei helg hun ikke hadde andre planer. Vi måtte finne ei helg som passet for kjæresten. Vi måtte finne ei helg som passet for søstra han og svogeren hans. Vi måtte finne ei helg som passet for sønnen hans og også for kjæresten til sønnen. Det måtte være ei helg som passer for mine nye svigerforeldre. 

Det ble da veldig mye frem og tilbake og flytting av helger for plutselig passet det ikke for noen.

Til slutt fikk vi brikkene til å passe og vi fant ei helg.

MEN, det som det som da skjedde etter en tid var at farmora til datteren min hadde ringt direkte til datteren min og avtalt helg de skal på teater og dermed bestilt billetter.

Da jeg fikk vite dette, sier jeg til datteren : - Jammen da skal du jo på fjellet. Hun : Oh shit, det hadde jeg glemt. Da får du fortelle det til farmor, for nå tror jeg hun kan bli irritert.

Jeg sender en melding til farmora og sier at datteren min skal på fjellet den helga, men du kan avtale hvilken helg du ønsker når datteren er hos sønnen din. Jeg sier hun godt kan avtale i mine helger også, men at datteren ikke alltid klarer å holde oversikten, så en fordel om hun tar det med meg også, så unngår vi dobbelbooking og stress til det beste for alle.

Jeg fikk en melding tilbake om at det var så vanskelig å finne ledig helg fordi forestillingen gikk ikke hver helg, så hun skulle se hva hun fikk til. 

Det er slike ting som dette som gjør meg svett. 

Ååååå - jeg kjenner meg sånn igjen! Vi er jo bare to søsken, men likevel er det veldig mye som skal klaffe dersom vi skal på fjellet sammen (jeg har firmahytte på fjellet 3-4 ganger i året), eller feiring av bursdager... Min svoger jobber ofte i helgene, min søster er også mye opptatt, de har ett barn som er borte en helg i måneden, andre barn som er mye opptatte - og så er jo vi fem også veldig travle med diverse turneringer og opptredener og andre ting + mine foreldre som også finner på noe på egenhånd (heldigvis) innimellom!

Nå får vi faktisk samlet det meste av gjengen neste helg for bursdagsfeiring. Alle kan nok ikke komme, men jeg håper noen av de store voksne "barna" kommer:-) For å sette dato, sjekket jeg først med egen kalender hos oss, så med min søster, deretter med mine foreldre, og til slutt de voksne niesene/nevøene. Pes! Tenk på de som er 3-4 søsken med familier!

Når det gjelder invitasjon til kvelder med venner, sjekker jeg først med de vi aller helst vil ha besøk av, og finner en passende helg. Så sender vi melding til evt flere og håper at flest mulig av dem kan komme.

[påskelilje]

Så nå at dette egentlig var en tråd om skilsmisse... Ble så engasjert over all riggingen til Nicklaus for en helg, at jeg tenkte det handlet om å få samordnet familien/venner generelt.

Men da får poenget mitt være at selv i familier uten skilsmisse, kan det være vanskelig å få til. Og jeg har stor forståelse for at dette blir enda vanskeligere med to sett familier å forholde seg til.

[Lillemus]

59 minutter siden, påskelilje skrev:

Så nå at dette egentlig var en tråd om skilsmisse... Ble så engasjert over all riggingen til Nicklaus for en helg, at jeg tenkte det handlet om å få samordnet familien/venner generelt.

Men da får poenget mitt være at selv i familier uten skilsmisse, kan det være vanskelig å få til. Og jeg har stor forståelse for at dette blir enda vanskeligere med to sett familier å forholde seg til.

La meg si det sånn - jeg er egentlig glad for at verken bonusmor eller bonusfar her har unger fra før.  Det gjør bl.a. ferieplanleggingen en smule lettere at det er bare ett kull unger å ta hensyn til.

[Nicklusheletida]

27 minutter siden, Lillemus skrev:

La meg si det sånn - jeg er egentlig glad for at verken bonusmor eller bonusfar her har unger fra før.  Det gjør bl.a. ferieplanleggingen en smule lettere at det er bare ett kull unger å ta hensyn til.

Sønnen hans er 20 og drar på ferie med kjæresten, så vi er i samme situasjon

Forskjellen fra tidligere når det gjelder sommerferie er at jeg nå skal planlegge med 2 menn i steden for en

Sommeren har ikke vært det største problemet til nå, men verre begynner det å bli med jula.

[Nicklusheletida]

2 timer siden, påskelilje skrev:

Ååååå - jeg kjenner meg sånn igjen! Vi er jo bare to søsken, men likevel er det veldig mye som skal klaffe dersom vi skal på fjellet sammen (jeg har firmahytte på fjellet 3-4 ganger i året), eller feiring av bursdager... Min svoger jobber ofte i helgene, min søster er også mye opptatt, de har ett barn som er borte en helg i måneden, andre barn som er mye opptatte - og så er jo vi fem også veldig travle med diverse turneringer og opptredener og andre ting + mine foreldre som også finner på noe på egenhånd (heldigvis) innimellom!

Nå får vi faktisk samlet det meste av gjengen neste helg for bursdagsfeiring. Alle kan nok ikke komme, men jeg håper noen av de store voksne "barna" kommer:-) For å sette dato, sjekket jeg først med egen kalender hos oss, så med min søster, deretter med mine foreldre, og til slutt de voksne niesene/nevøene. Pes! Tenk på de som er 3-4 søsken med familier!

Når det gjelder invitasjon til kvelder med venner, sjekker jeg først med de vi aller helst vil ha besøk av, og finner en passende helg. Så sender vi melding til evt flere og håper at flest mulig av dem kan komme.

Sånn generelt så synes jeg livet har roet seg betraktelig de siste årene etter som barna har blitt større og flyttet ut. Det er jo bare den yngste igjen og hun har 2 fritidsaktiviteter. I den anledning og siden du driver med badminton, må jeg få lov til å skryte av at datteren vant finalen og gikk helt til topps i høstturneringa i badminton i helga Men nå sporer jeg av.

Tilbake til saken.

Mine svar er nok nå preget av at så fort konfirmasjonen var over, har jeg hatt mer enn 100 % jobb. Vi har hatt så fin høst og jeg vil ut og drive med hobbyen min og være sammen med kjæresten i helgene, men må bare jobbe . Denne lørdagen forsvinner også. Skal på seminar. Er litt sliten for tiden. 

 

[Gjest Gargamel]

Det høres i alle fall slitsomt ut å være skilt. Jeg blir sliten bare av å lese innleggene. På den annen side må man vel få en del tid til overs av å være alene annenhver uke.

Etter det jeg hørte på radio har konfliktnivået mellom foreldrene mye å si for hvordan barna takler det. En skilsmisse er ikke så skadelig hvis foreldrene samarbeider bra.

[Nicklusheletida]

16 minutter siden, Gargamel skrev:

Det høres i alle fall slitsomt ut å være skilt. Jeg blir sliten bare av å lese innleggene. På den annen side må man vel få en del tid til overs av å være alene annenhver uke.

Etter det jeg hørte på radio har konfliktnivået mellom foreldrene mye å si for hvordan barna takler det. En skilsmisse er ikke så skadelig hvis foreldrene samarbeider bra.

Jeg kan love deg at det var mye mer slitsom å være gift  Jeg er ikke alene annen hver uke.Delt omsorg er uaktuelt her. 

Jeg er glad barna ikke var små da jeg ble skilt. Det tror jeg kan være et himla styr.   Nå har jeg fått så mye fritid, ja bortsett fra de siste ukene da, men det gir seg etter hvert

 

Endret 28. oktober 2016 av Nicklusheletida

[Nicklusheletida]

49 minutter siden, Gargamel skrev:

Det høres i alle fall slitsomt ut å være skilt. Jeg blir sliten bare av å lese innleggene. På den annen side må man vel få en del tid til overs av å være alene annenhver uke.

Etter det jeg hørte på radio har konfliktnivået mellom foreldrene mye å si for hvordan barna takler det. En skilsmisse er ikke så skadelig hvis foreldrene samarbeider bra.

Må legge til at jeg mener skilsmisse skjelden er heldig for et barn.  De som sier noe annet prøver å forsvare eget valg.Jeg har nesten ingen kontakt med x, så noen konflikt er det ikke snakk om. Det som er mest uheldig for mine er at jeg ikke er der til å ta støyten lenger, beskytte dem og støtte dem når raserianfall og kritikk oppstår. Fordi noen må det gå ut over og det er ikke meg lenger. Det er det som plager meg mest.

[Gjest Gargamel]

4 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg har nesten ingen kontakt med x, så noen konflikt er det ikke snakk om. 

Det er jo også en måte å se det på:-)

4 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Det som er mest uheldig for mine er at jeg ikke er der til å ta støyten lenger, beskytte dem og støtte dem når raserianfall og kritikk oppstår. Fordi noen må det gå ut over og det er ikke meg lenger. Det er det som plager meg mest.

Det virker som om ex'en din er ganske sur og bøs. Jeg kjenner ikke forhistorien, men tipper kanskje det var andre ting du falt for en gang i tiden, men at de negative tingene kom frem etter hvert.

Det er rart hvordan folk prioriterer forholdet til alle andre enn de nærmeste. Altså at de viser sin beste side til gud og hvermann utenfor hjemmet, men senker skuldrene og gir totalt f...når de er hjemme. Det er ingen logikk i det. Egentlig burde man vært mest opptatt av å ha et godt forhold til de man skal leve med.

Det var kanskje ikke noe vits i å skrive dette som svar til deg spesielt, men det var "bare noe jeg tenkte på" som det heter på dol.

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke snakke for alle barn, kun mitt eget. Han hevder selv han har hatt det helt fint. For meg var valget enkelt, jeg vet han hadde tatt skade av et fortsatt forhold mellom meg og far. Derfor var valget "enkelt" i form av at min viktigste oppgsve i livet har vært å ivsreta mitt barn best mulig. Sørge for ro, harmoni og en mest mulig lykkelig tilværelse. Når mor og far, oss, ikke kunne skape det for vårt barn var eneste mulighet å fjerne seg fra det.

Anonymkode: 52ff4...447

[XbellaX]

På 26.10.2016 den 23.18, AnonymBruker skrev:

Hva mener du?

Anonymkode: 8c238...070

 

Det finnes ikke et klart svar på dette hverken i den ene eller den andre retningen. Som i så mange andre situasjoner handler det mye om måten man gjør det på (selve skilsmisse-prosessen og tiden i etterkant). Selv om situasjonen i seg selv kan være opprivende betyr slettes ikke det at barnet trenger å på noen måte bli "skadet". Det er utvilsomt langt mer skadelig for barn å oppleve usunne og "kalde" ekteskap, enn med lykkelige foreldre på hver sin kant som samarbeider godt om barnet. 

[Gjest Gargamel]

13 timer siden, XbellaX skrev:

 

Det er utvilsomt langt mer skadelig for barn å oppleve usunne og "kalde" ekteskap, enn med lykkelige foreldre på hver sin kant som samarbeider godt om barnet. 

Det er en ganske sterk påstand du kommer med, uten at jeg sier du tar feil. Jeg har tenkt at det beste for barna er å holde sammen så lenge det er en sivilisert tone, men at folk forsvarer egne valg og sier skilsmissen var best for barna. Ingen vil vel si de ofrer barna for egen lykke?

Jeg lurer på om du er en fagperson? Jeg respekterer at du er anonym, men synes det er relevant å vite litt om hvem som gir råd. Du kan ta det som et kompliment at jeg spør:-)

Jeg fant en link som igjen viser til noen seriøse kilder:

http://www.parents.com/advice/parenting/relationships/should-i-stay-in-my-marriage-for-the-kids/

Det ser ut som det ikke finnes noe enkelt svar annet enn omtrent det som du sier. Oppsummert med mine ord:

1. Prøv alt for å løse problemene i forholdet, siden skilsmisse er potensielt skadelig for barna.

2. Å leve i et dårlig forhold skader barna fordi de lærer av foreldrene. Selv om det ikke er åpen konflikt vil barna lære å behandle partnere på en kald og frekk måte.

3. Det er avgjørende hvordan skilsmissen og samarbeidet etterpå fungerer.

[AnonymBruker]

On 10/26/2016 at 11:18 PM, AnonymBruker said:

Hva mener du?

Anonymkode: 8c238...070

Mer skadelig for barn å vokse opp med foreldre i dysfunksjonelle forhold, med alt det kan innebære.

Anonymkode: b8b67...4dc

[påskelilje]

På ‎28‎.‎10‎.‎2016 den 12.21, Nicklusheletida skrev:

Sånn generelt så synes jeg livet har roet seg betraktelig de siste årene etter som barna har blitt større og flyttet ut. Det er jo bare den yngste igjen og hun har 2 fritidsaktiviteter. I den anledning og siden du driver med badminton, må jeg få lov til å skryte av at datteren vant finalen og gikk helt til topps i høstturneringa i badminton i helga Men nå sporer jeg av.

Tilbake til saken.

Mine svar er nok nå preget av at så fort konfirmasjonen var over, har jeg hatt mer enn 100 % jobb. Vi har hatt så fin høst og jeg vil ut og drive med hobbyen min og være sammen med kjæresten i helgene, men må bare jobbe . Denne lørdagen forsvinner også. Skal på seminar. Er litt sliten for tiden. 

 

Så gøy med seier i turneringen! Dattera mi var godt fornøyd med egen innsats i turnering i Danmark forrige helg i sin klasse, og ingenting er bedre enn det :-)

[Nicklusheletida]

På 30.10.2016 den 23.18, påskelilje skrev:

Så gøy med seier i turneringen! Dattera mi var godt fornøyd med egen innsats i turnering i Danmark forrige helg i sin klasse, og ingenting er bedre enn det :-)

Så artig Er det den midterste ? Hun som er like gammel som datteren min ?

[påskelilje]

27 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Så artig Er det den midterste ? Hun som er like gammel som datteren min ?

Ja, hun som går i 10.

Det er jo temmelig høyt nivå i klubben vår, men hun er ikke blant de som er med på toppnivået. Men hun liker seg der, og synes det er god trim, og synes det er veldig gøy med breddeturneringer, der hun kan møte spillere som er på hennes eget nivå. Så i Danmark spilte hun i C-klasse, og i Norge er det vel som regel i B-klasse. Jeg har vært med henne to ganger på en stor breddeturnering i Danmark, og regner med at jeg blir med igjen til vinteren. Veldig sosialt og morsomt, både for voksne og barn/ungdommer

 

[Nicklusheletida]

3 timer siden, påskelilje skrev:

Ja, hun som går i 10.

Det er jo temmelig høyt nivå i klubben vår, men hun er ikke blant de som er med på toppnivået. Men hun liker seg der, og synes det er god trim, og synes det er veldig gøy med breddeturneringer, der hun kan møte spillere som er på hennes eget nivå. Så i Danmark spilte hun i C-klasse, og i Norge er det vel som regel i B-klasse. Jeg har vært med henne to ganger på en stor breddeturnering i Danmark, og regner med at jeg blir med igjen til vinteren. Veldig sosialt og morsomt, både for voksne og barn/ungdommer

 

Ja, det ser ut til å være veldig god trim Jeg vet ikke hva som menes med B og C klasse. Datteren vet det nok, så skal spørre henne. Det eneste jeg vet er at hun spiller i J 15 år. Hun er den beste i sin klasse i vår klubb, men når hun møter jenter fra hele Oslo, har hun ofte kommet til finale eller semifinale uten å nå helt til topps. Det har virket som det har skortet på kondisen på slutten og at det har gått ut over konsentrasjonen.

Når hun denne gangen vant, var det ingen av oss foreldre som var til stede, noe hun mener var en fordel fordi hun ble mindre nervøs

Jeg synes selv at badminton er gøy. Spilte mye ute i gata med nabojenta da jeg var lita. Nå står jeg bare i pølseboden

Sønnen drev aktivt med badminton han også og han skal ha mye av æren for at hun er så god. Han trener henne mye med nett ute i hagen  

[Nicklusheletida]

22 timer siden, påskelilje skrev:

Ja, hun som går i 10.

Det er jo temmelig høyt nivå i klubben vår, men hun er ikke blant de som er med på toppnivået. Men hun liker seg der, og synes det er god trim, og synes det er veldig gøy med breddeturneringer, der hun kan møte spillere som er på hennes eget nivå. Så i Danmark spilte hun i C-klasse, og i Norge er det vel som regel i B-klasse. Jeg har vært med henne to ganger på en stor breddeturnering i Danmark, og regner med at jeg blir med igjen til vinteren. Veldig sosialt og morsomt, både for voksne og barn/ungdommer

 

Fant ut at det er B hun spiller i også Hun gikk over fra tennis til badminton for 1,5 år siden

[morsan]

På ‎28‎.‎10‎.‎2016 den 13.50, Nicklusheletida skrev:

Må legge til at jeg mener skilsmisse skjelden er heldig for et barn.  De som sier noe annet prøver å forsvare eget valg.Jeg har nesten ingen kontakt med x, så noen konflikt er det ikke snakk om. Det som er mest uheldig for mine er at jeg ikke er der til å ta støyten lenger, beskytte dem og støtte dem når raserianfall og kritikk oppstår. Fordi noen må det gå ut over og det er ikke meg lenger. Det er det som plager meg mest.

Ja, skilsmisse er jo ikke noe å trakte etter! Det er selvsagt best om det kan unngås, og da ikke ved at en eller begge parter må holde ut det uholdelige. Det blir for lettvint å skru på autopilot og si at barna uansett har det bedre med lykkelie foeldre. 

Husker en mann jeg vet om flyttet inn hos kjæresten og henes barn mange mil unna bare få måneder etter bruddet med barnas mor og påtvang barna både stemor og stesøsken og det å bo langt porte fra vennene hve uke (de ble kjørt til og fra skolen). Jeg vedder på at han rettferdigjorde dette valget med atarna hans tross alt hadde godt av å se far i et lykkelig forhold.

For meg har idealet alltid vært at man finner en kjæreste som ung og holder sammn med han hele livet og har kun felles barn, at man blir gamle sammen og tar imot felles barnebarn i felles hjem. Det er selvsagt en sorg at livet ikke ble slik. Men det var overhodet ingen vei utenom, og hvis noen kommer med floskler om å reparere det man har og legge godvilja til så hyler jeg!

Når livet nå engang ble slik, så er det iallfall godt å se at barnet mitt har det bra. Han sier han har det fint og han sier at jeg passer mye bedre sammen med kjæresten min enn jeg gjorde med faren hans. Jeg har absolutt inntrykk av at han føler seg godt ivaretatt og sett gjennom alt som har skjedd – både separasjon og flytting og etterhvert også introduksjon av kjæreste.

I likhet med deg har vi ingen kontakt av betydning, så sønnen blir ikke vitne til krangler eller lignende. Det er et ikke-forhold. Jeg deler ikke din erfaring mht raserianfall og kritikk (det var kun rettet mot meg..;-)), men jeg ser jo hvordan eksen lar være å følge opp ting osv og er bare enda mer opptatt av seg selv enn han var da vi fortsatt var gift, så jeg er derfor glad for at jeg hadde nesten voksent barn da vi ble skilt og at sønnen etter eget ønske valgte å bo hos meg. Det hadde vært ekstremt utfordrende og frustrerende å måtte forholde meg til han i mange år før sønnen ble myndig.