Er skillsmiss skadelig for barna?

[Nicklusheletida]

8 minutter siden, morsan skrev:

Ja, skilsmisse er jo ikke noe å trakte etter! Det er selvsagt best om det kan unngås, og da ikke ved at en eller begge parter må holde ut det uholdelige. Det blir for lettvint å skru på autopilot og si at barna uansett har det bedre med lykkelie foeldre. 

Husker en mann jeg vet om flyttet inn hos kjæresten og henes barn mange mil unna bare få måneder etter bruddet med barnas mor og påtvang barna både stemor og stesøsken og det å bo langt porte fra vennene hve uke (de ble kjørt til og fra skolen). Jeg vedder på at han rettferdigjorde dette valget med atarna hans tross alt hadde godt av å se far i et lykkelig forhold.

For meg har idealet alltid vært at man finner en kjæreste som ung og holder sammn med han hele livet og har kun felles barn, at man blir gamle sammen og tar imot felles barnebarn i felles hjem. Det er selvsagt en sorg at livet ikke ble slik. Men det var overhodet ingen vei utenom, og hvis noen kommer med floskler om å reparere det man har og legge godvilja til så hyler jeg!

Når livet nå engang ble slik, så er det iallfall godt å se at barnet mitt har det bra. Han sier han har det fint og han sier at jeg passer mye bedre sammen med kjæresten min enn jeg gjorde med faren hans. Jeg har absolutt inntrykk av at han føler seg godt ivaretatt og sett gjennom alt som har skjedd – både separasjon og flytting og etterhvert også introduksjon av kjæreste.

I likhet med deg har vi ingen kontakt av betydning, så sønnen blir ikke vitne til krangler eller lignende. Det er et ikke-forhold. Jeg deler ikke din erfaring mht raserianfall og kritikk (det var kun rettet mot meg..;-)), men jeg ser jo hvordan eksen lar være å følge opp ting osv og er bare enda mer opptatt av seg selv enn han var da vi fortsatt var gift, så jeg er derfor glad for at jeg hadde nesten voksent barn da vi ble skilt og at sønnen etter eget ønske valgte å bo hos meg. Det hadde vært ekstremt utfordrende og frustrerende å måtte forholde meg til han i mange år før sønnen ble myndig.

 

Vi har samme erfaring og tenker veldig likt. Begge jentene mine ser ut til å ha en sterk psyke og takler det bra. 

Spesielt hun yngste har jo blitt så glad i kjæresten min. Hun sier : Åh , dere er så søte sammen. Akkurat slik kjærester skal være  Hun synes han er så koselig. Den eldste bor i et annet land og hun er jo såpass voksen at hun er glad fordi jeg er glad.

Sønnen slet nok en god stund. Han har også et ambivalent forhold til faren og sier at han har to personligheter som er vanskelig å forholde seg. Jeg vet jo akkurat hva han mener med det. Når han eksploderer, så blir det så voldsomt. For han var det nok veldig tungt at jeg forsvant ut av huset. Han benekter veldig at problemene han fikk har noe med dette å gjøre, men jeg skjønner at han ikke helt snakker sant. Han var en periode veldig dårlig og ble paranoid til alt og alle. Også kjæresten min. Det gleder meg derfor at dette har snudd fullstendig. Nå snakker han varmt om han og synes han er morsom og humoristisk.

Likevel er det noe som tyder på at han fortsatt er der at han ønsker å spleise meg og faren sammen igjen. Han tenker mye på fortiden og i går sa han : - Jeg håper vi kan være sammen mye alle 5 i jula. Han ønsker vi skal være sammen utover julaften. Det er jo selvfølgelig ikke aktuelt. Jeg kunne tenke meg å få en avslutning på julaften også nå, men det ser det ikke ut til at vi klarer å få til. Kjæresten liker det ikke helt lenger, men er såpass voksen at han forstår at det bare må bli slik. 

Ungene nekter i hvert fall å feire julaften uten både meg og faren til stede og den yngste vil at vi holder på tradisjonen vår om at jeg kommer dit i desember og pynter og vasker til jul. Enkelte ting vil de ha som det alltid har vært, men ellers akseptert situasjonen. Sønnen lever nok fortsatt for mye i fortiden, men det går rette veien. 

[morsan]

36 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Likevel er det noe som tyder på at han fortsatt er der at han ønsker å spleise meg og faren sammen igjen. Han tenker mye på fortiden og i går sa han : - Jeg håper vi kan være sammen mye alle 5 i jula. Han ønsker vi skal være sammen utover julaften. Det er jo selvfølgelig ikke aktuelt. Jeg kunne tenke meg å få en avslutning på julaften også nå, men det ser det ikke ut til at vi klarer å få til. Kjæresten liker det ikke helt lenger, men er såpass voksen at han forstår at det bare må bli slik. 

Ungene nekter i hvert fall å feire julaften uten både meg og faren til stede og den yngste vil at vi holder på tradisjonen vår om at jeg kommer dit i desember og pynter og vasker til jul. Enkelte ting vil de ha som det alltid har vært, men ellers akseptert situasjonen. Sønnen lever nok fortsatt for mye i fortiden, men det går rette veien. 

Jeg kan godt skjønne ønsket om at ting skal være som før i tiden. Jeg er ikke selv skilsmissebarn, men faren min døde da jeg var tidlig i tyveårene. Husker jeg i flere år etterpå kjente et stikk inni meg hver gang toget rullet inn på stasjonen i barndomsbyen og far ikke sto på perrongen for å hente meg hjem. 

Dødsfall er selvsagt per definisjon mye mer definitivt enn skilsmisse, men som du og jeg vet kan skilsmisser også være definitive. Også ved dødsfall lever noen i fortiden istedenfor å tenke fremover og gjøre det beste ut av situasjonen man har havnet i. Jeg håper sønnen din kommer mer og mer dit med tiden. <3 

Julefeiring: Dette er jo ofte et vanskelig tema. Jeg vet om noen som har feiret med eksen i årevis, også etter at barna har blitt voksne. Verken jeg eller kjæresten har feiret jul med våre ekser siden skilsmissen. Men du - vasker du rundt hjemme hos eksen før jul?? 😳😳

[Nicklusheletida]

4 minutter siden, morsan skrev:

Jeg kan godt skjønne ønsket om at ting skal være som før i tiden. Jeg er ikke selv skilsmissebarn, men faren min døde da jeg var tidlig i tyveårene. Husker jeg i flere år etterpå kjente et stikk inni meg hver gang toget rullet inn på stasjonen i barndomsbyen og far ikke sto på perrongen for å hente meg hjem. 

Dødsfall er selvsagt per definisjon mye mer definitivt enn skilsmisse, men som du og jeg vet kan skilsmisser også være definitive. Også ved dødsfall lever noen i fortiden istedenfor å tenke fremover og gjøre det beste ut av situasjonen man har havnet i. Jeg håper sønnen din kommer mer og mer dit med tiden. <3 

Julefeiring: Dette er jo ofte et vanskelig tema. Jeg vet om noen som har feiret med eksen i årevis, også etter at barna har blitt voksne. Verken jeg eller kjæresten har feiret jul med våre ekser siden skilsmissen. Men du - vasker du rundt hjemme hos eksen før jul?? 😳😳

He he, jeg vasker ikke vegger og tak, der går grensa, men ja jeg vasker, stryker duker, henter frem julepynten, kjøper lys og servietter osv  Men da lar jeg han værsågod få betale for all julematen til julaften altså  Jeg kjørte all min julepynt tilbake til x for noen år siden, da jeg skjønte at jeg likevel ikke har plass hos meg og at jeg trenger bare noen få ting. Han har julepynten min til låns.

Jeg forstår at det høres rart ut det der, men der er ikke lenge siden yngstedatter sa: Åh, jeg gleder meg sånn til jul, jeg håper du kan komme å pynte og vaske sammen med meg, så setter vi på julemusikk og koser oss

Faren blir sendt ut av huset. Han forsvinner før jeg kommer. 

Men jeg gleder meg til den dagen kommer at jeg og kjæresten kan feire jul i felles hjem og jeg håper det blir en naturlig avslutning på dette etter hvert, men ser ikke helt at vi får det til de første årene.

Likevel har kjærestens hjem blitt mitt andre hjem føler jeg og i fjor pyntet vi leiligheten hans sammen. Vi har hele resten av jula sammen og vi arrangerer felkes julemiddag der i romjula med både hans sønn og mine barn. Sånn vil det nok forbli i noen år

[morsan]

4 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

He he, jeg vasker ikke vegger og tak, der går grensa, men ja jeg vasker, stryker duker, henter frem julepynten, kjøper lys og servietter osv  Men da lar jeg han værsågod få betale for all julematen til julaften altså  Jeg kjørte all min julepynt tilbake til x for noen år siden, da jeg skjønte at jeg likevel ikke har plass hos meg og at jeg trenger bare noen få ting. Han har julepynten min til låns.

Jeg forstår at det høres rart ut det der, men der er ikke lenge siden yngstedatter sa: Åh, jeg gleder meg sånn til jul, jeg håper du kan komme å pynte og vaske sammen med meg, så setter vi på julemusikk og koser oss

Faren blir sendt ut av huset. Han forsvinner før jeg kommer. 

Men jeg gleder meg til den dagen kommer at jeg og kjæresten kan feire jul i felles hjem og jeg håper det blir en naturlig avslutning på dette etter hvert, men ser ikke helt at vi får det til de første årene.

Likevel har kjærestens hjem blitt mitt andre hjem føler jeg og i fjor pyntet vi leiligheten hans sammen. Vi har hele resten av jula sammen og vi arrangerer felkes julemiddag der i romjula med både hans sønn og mine barn. Sånn vil det nok forbli i noen år

Grunnleggende forutsetning for å pynte til jul i eksens hjem må være 1. det er ditt gamle hjem, og 2. Det bor ingen ny dame der.  (Eller gjør det..?) 

Var uansett ikke aktuelt for meg, og nå er ingen av de to oppfylt lenger.  Jeg har dessuten dratt hjem til mor de to kulene jeg har hatt jr, og den ene jula han var hos far kom han hjem første juledag og var her resten. 

I år feirer jeg m kjæreste, usikkert hvor, kommer an på om noen av barna våre velger å være med oss. 

[Nicklusheletida]

1 minutt siden, morsan skrev:

Grunnleggende forutsetning for å pynte til jul i eksens hjem må være 1. det er ditt gamle hjem, og 2. Det bor ingen ny dame der.  (Eller gjør det..?) 

Var uansett ikke aktuelt for meg, og nå er ingen av de to oppfylt lenger.  Jeg har dessuten dratt hjem til mor de to kulene jeg har hatt jr, og den ene jula han var hos far kom han hjem første juledag og var her resten. 

I år feirer jeg m kjæreste, usikkert hvor, kommer an på om noen av barna våre velger å være med oss. 

I år blir det faktisk ikke mitt gamle hjem heller. I år skal jeg vaske i et hus jeg ikke kjenner. X har hatt kjæreste i nærmere 1,5 år snart. Hun bor ikke der sammen med dem og hva hun mener om saken, det aner jeg ikke og føler ikke det er min sak.

Jeg spurte datteren : Tror du dette er greit for pappa da at jeg kommer og vasker og pynter sammen med deg ? Hun svarte : Jeg har snakket med pappa om det allerede og han synes det er greit. 

Jeg tenker at han får forholde seg til sin kjæreste og så får jeg forholde meg til min kjæreste. Jeg får nok beskjed om det ikke er greit, tenker jeg. 

Han er ikke selv veldig huslig av seg, så er nok bare glad til han. 

[Gjest Xtra]

16 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

I år blir det faktisk ikke mitt gamle hjem heller. I år skal jeg vaske i et hus jeg ikke kjenner. X har hatt kjæreste i nærmere 1,5 år snart. Hun bor ikke der sammen med dem og hva hun mener om saken, det aner jeg ikke og føler ikke det er min sak.

Jeg spurte datteren : Tror du dette er greit for pappa da at jeg kommer og vasker og pynter sammen med deg ? Hun svarte : Jeg har snakket med pappa om det allerede og han synes det er greit. 

Jeg tenker at han får forholde seg til sin kjæreste og så får jeg forholde meg til min kjæreste. Jeg får nok beskjed om det ikke er greit, tenker jeg. 

Han er ikke selv veldig huslig av seg, så er nok bare glad til han. 

 

Jeg følger diskusjonen med interesse, og må ha det med teskje: Hvilket hus vasker du om ikke dere gamle felles hjem? Du vasker vel ikke kjærestens nye hjem, der han ikke bor en gang? Eller har han flyttet ut av deres felles hjem og skaffet et nytt? Mystisk at du skal vaske hos ham til jul (selv om jeg skjønner datter synes det er koselig) og særlig om det ikke er ditt tidligere hjem :).

[Nicklusheletida]

6 minutter siden, Xtra skrev:

 

Jeg følger diskusjonen med interesse, og må ha det med teskje: Hvilket hus vasker du om ikke dere gamle felles hjem? Du vasker vel ikke kjærestens nye hjem, der han ikke bor en gang? Eller har han flyttet ut av deres felles hjem og skaffet et nytt? Mystisk at du skal vaske hos ham til jul (selv om jeg skjønner datter synes det er koselig) og særlig om det ikke er ditt tidligere hjem :).

Lol, selvfølgelig drar jeg ikke hjem til hans kjærestes hjem?  Ha ha, nå må jeg le 

Min x har revet vårt gamle hjem for å bygge 2 nye hus på tomta. Det ene skal selges og det andre skal han flytte inn i selv for ett års tid pga av skattemessige regler. Frem til husene er ferdig, har han leid seg et hus.

Egentlig er det ikke så veldig mystisk at jeg skal vaske i huset hans iom at jeg skal feire julaften der. Han betaler maten , jeg vasker. Altså et slags samarbeid. Da kommer jeg ikke bare som gjest.

Jeg har vært inne på tanken om at vi kunne feire her hos meg også. Det er mye hyggeligere her hos meg ,men det blir for trangt. Jeg har ikke oppvasmaskin heller og det er litt tungvint etter pinnekjøttmiddag for 5 stk. 

[morsan]

17 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg har vært inne på tanken om at vi kunne feire her hos meg også. Det er mye hyggeligere her hos meg ,men det blir for trangt. Jeg har ikke oppvasmaskin heller og det er litt tungvint etter pinnekjøttmiddag for 5 stk. 

Sett eksen til å vaske opp mens dere pakker opp gavene. ☺️☺️☺️

[Gjest Xtra]

21 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Lol, selvfølgelig drar jeg ikke hjem til hans kjærestes hjem?  Ha ha, nå må jeg le 

Min x har revet vårt gamle hjem for å bygge 2 nye hus på tomta. Det ene skal selges og det andre skal han flytte inn i selv for ett års tid pga av skattemessige regler. Frem til husene er ferdig, har han leid seg et hus.

Egentlig er det ikke så veldig mystisk at jeg skal vaske i huset hans iom at jeg skal feire julaften der. Han betaler maten , jeg vasker. Altså et slags samarbeid. Da kommer jeg ikke bare som gjest.

Jeg har vært inne på tanken om at vi kunne feire her hos meg også. Det er mye hyggeligere her hos meg ,men det blir for trangt. Jeg har ikke oppvasmaskin heller og det er litt tungvint etter pinnekjøttmiddag for 5 stk. 

Hehe, OK. Takk for oppklaring. Synes jo det er ganske pussig at du skal vaske hos ham, uansett hvem som betaler for hva. Jeg kunne aldri gjort det, men så misliker jeg også å vaske, og særlig for andre (og kanskje aller mest for en potensiell eks). Men så lenge du synes det er OK er jo alt greit 😀

[Nicklusheletida]

14 minutter siden, morsan skrev:

Sett eksen til å vaske opp mens dere pakker opp gavene. ☺️☺️☺️

He, husker første jula rett etter skilsmissen. Jeg flyttet jo ut to ganger. Kjøpte leiligheten da jeg flyttet ut første gang. Så flyttet jeg tilbake og han drev og maste hele høsten på at jeg skulle leie ut leiligheten min, ulønnsomt at den sto tom. Jeg vegret meg, noe sa meg at jeg burde vente. Det ble ikke så hyggelig å flytte hjem igjen akkurat, selv om vi nettopp hadde hatt en fin 20 års bryluppsreise sammen på sommeren. 

Tenke først at jeg fikk holde ut til etter jul med å flytte ut igjen, men i begynnelsen desember klarte jeg ikke mer, fant ut at hvis jeg skal klare å redde jula for ungene og meg selv må jeg ut og det i racerfart. Jeg har aldri handlet så effektivt som akkurat da. Vi feiret julaften hos meg, mens jeg holdt på å spy , samtidig som jeg måtte late som ingenting og ut på kvelden var jeg helt utslitt og sa : Nå tror jeg det er nok. Nå kan du dra hjem. Etter den første julaften har det gått mye bedre, men julaften blir aldri den samme for meg. Det er ikke noe jeg lenger gleder meg til slik som før. Jeg var en gang et skikkelig julemenneske som elsket å lage jul, men tenker bå at det er noen timer jeg skal gjøre det beste ut av og så er det over

 

Endret 3. november 2016 av Nicklusheletida
.

[Nicklusheletida]

9 minutter siden, Xtra skrev:

Hehe, OK. Takk for oppklaring. Synes jo det er ganske pussig at du skal vaske hos ham, uansett hvem som betaler for hva. Jeg kunne aldri gjort det, men så misliker jeg også å vaske, og særlig for andre (og kanskje aller mest for en potensiell eks). Men så lenge du synes det er OK er jo alt greit 😀

Jeg driter i han når jeg gjør det, må du skjønne 

Jeg tror kanskje du hadde forstått meg bedre, hvis du visste hvilken grisball han er. Det er det at jeg ikke har samvittighet overfor spesielt den yngste til å ha det slik i jule og adventstida. 

Hun er 15 år nå og klarer ut med mye selv, men fortsatt synes hun det er hyggelig at foreldrene engasjerer seg litt. Hun får mer julestemning da. 

Det blir jo en slutt på dette en gang.

[morsan]

2 timer siden, Nicklusheletida skrev:

 Etter den første julaften har det gått mye bedre, men julaften blir aldri den samme for meg. Det er ikke noe jeg lenger gleder meg til slik som før. Jeg var en gang et skikkelig julemenneske som elsket å lage jul, men tenker bå at det er noen timer jeg skal gjøre det beste ut av og så er det over

 

Det står respekt av innsatsen!! Flott å strekke seg for at barna skal ha det bra - de har jo ikke valgt skilsmissen  

Min sønn fikk velge første jula: Enten jul hjemme hos meg m faren på besøk, eller dra hjem til mormor uten faren. Og da også jul uten meg året etterpå. Valget var lett og jeg var lettet! 

Selv hvor tøft det er for deg tror jeg det er et ørlite hakk lettere når man har flere barn. De kan (forhåpentligvis) dra i gang praten, og om sine ting. Med ett nokså stille barb ville alt for mye falt over på foreldrene.

[Nicklusheletida]

20 minutter siden, morsan skrev:

Det står respekt av innsatsen!! Flott å strekke seg for at barna skal ha det bra - de har jo ikke valgt skilsmissen  

Min sønn fikk velge første jula: Enten jul hjemme hos meg m faren på besøk, eller dra hjem til mormor uten faren. Og da også jul uten meg året etterpå. Valget var lett og jeg var lettet! 

Selv hvor tøft det er for deg tror jeg det er et ørlite hakk lettere når man har flere barn. De kan (forhåpentligvis) dra i gang praten, og om sine ting. Med ett nokså stille barb ville alt for mye falt over på foreldrene.

Ja, det tror jeg du har helt rett i. Det er i grunnen ungene som styrer samtalen hos oss. 

Ellers er det veldig lett å se at du har det bra  Så heldige vi har vært begge to når det først skulle være så galt at det ikke lenger var mulig å beholde kjernefamilien. 

Vi fortjener dette nå

 

[ephiphany]

Dette er veldig individuelt. Jeg var for ung til å forstå hva som foregikk da mine foreldre gikk fra hverandre, men hvordan de har oppført seg i ettertid har påvirket meg. Min far er fraværende, og selv når han ikke var det, hadde han og min mor et veldig dårlig forhold. Dette har påvirket meg sterkt, men ikke mine brødre, så det kommer vel an på hvordan barnet er. 

[morsan]

48 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

 

Ellers er det veldig lett å se at du har det bra  Så heldige vi har vært begge to når det først skulle være så galt at det ikke lenger var mulig å beholde kjernefamilien. 

Vi fortjener dette nå

 

Ditto!! Både mht å se at du har det bra og at vi fortjente dette  

[morsan]

4 minutter siden, ephiphany skrev:

Dette er veldig individuelt. Jeg var for ung til å forstå hva som foregikk da mine foreldre gikk fra hverandre, men hvordan de har oppført seg i ettertid har påvirket meg. Min far er fraværende, og selv når han ikke var det, hadde han og min mor et veldig dårlig forhold. Dette har påvirket meg sterkt, men ikke mine brødre, så det kommer vel an på hvordan barnet er. 

Ja, tror absolutt at barnets egen personlighet har stor betydning. 

Og skilsmissen kan som du sier påvirke i årevis etter skilsmissen. Jeg kjenner en som sier om sine foreldre at de kan kunsten å få skilsmissen til å vare mye lengre enn ekteskapet noen gang gjorde. Selvsagt er det ikke så viktig lenger, nå når det har gått 40 år og barna er 50+ og har egne liv, men fortsatt er det mye agg der. Trist. 

[Nicklusheletida]

På 03.11.2016 den 15.12, morsan skrev:

Jeg kan godt skjønne ønsket om at ting skal være som før i tiden. Jeg er ikke selv skilsmissebarn, men faren min døde da jeg var tidlig i tyveårene. Husker jeg i flere år etterpå kjente et stikk inni meg hver gang toget rullet inn på stasjonen i barndomsbyen og far ikke sto på perrongen for å hente meg hjem. 

Dødsfall er selvsagt per definisjon mye mer definitivt enn skilsmisse, men som du og jeg vet kan skilsmisser også være definitive. Også ved dødsfall lever noen i fortiden istedenfor å tenke fremover og gjøre det beste ut av situasjonen man har havnet i. Jeg håper sønnen din kommer mer og mer dit med tiden. <3 

Julefeiring: Dette er jo ofte et vanskelig tema. Jeg vet om noen som har feiret med eksen i årevis, også etter at barna har blitt voksne. Verken jeg eller kjæresten har feiret jul med våre ekser siden skilsmissen. Men du - vasker du rundt hjemme hos eksen før jul?? 😳😳

Jeg fikk lyst til å skrive litt mer om sønnen min i dag fordi jeg er så glad på hans vegne nå, at jeg bare må få lov til å skryte av han litt  I dag sier han at han føler seg som et barn på julaften fordi han fikk 5 i muntlig eksamen nemlig 

Det ville ingen ha trodd hvis de hadde sett hvor lammet av skrekk han var på forhånd . Alt løsnet da han begynte å prate Ja, her går det helt klart rette veien både med det ene og det andre