FU: Gleder du deg til å gå på jobb?

[påskelilje]

4 timer siden, Kayia skrev:

Auda, skikkelig slått ut du! God bedring  

Tusen takk!

[cilie]

45 minutter siden, påskelilje skrev:

Takk.  Har bestemt meg for å gå på jobb i morgen tidlig. Hvis jeg kjenner at hodet er fullt av bomull utover formiddagen, tusler jeg heller hjem. Må uansett kjøre en av ungdommene på skolen i morgen tidlig pga en skade i beinet, så da drar jeg på jobb etterpå.

Ja, det er jo en løsning  

[AnonymBruker]

Ja vi trygdakassiser har det godt.

Anonymkode: b7f80...a5a

[Gjest Gargamel]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror nok dere som jobber misunner oss som er trygda... men det har dere ingen grunn til... sier ikke mer...

Anonymkode: b7f80...a5a

Hvis jeg hadde 500 mill i banken ville jeg fortsatt å gjøre omtrent den jobben jeg gjør i dag, men kanskje satt i gang noen luftige prosjekt innenfor den jobben.

[AnonymBruker]

1 hour ago, Gargamel said:

Hvis jeg hadde 500 mill i banken ville jeg fortsatt å gjøre omtrent den jobben jeg gjør i dag, men kanskje satt i gang noen luftige prosjekt innenfor den jobben.

Ja, men mange har tunge/belastende jobber de hater, og er ikke helt "friske" selv om de er i jobb, vel.

Anonymkode: b7f80...a5a

[Nicklusheletida]

Jeg gruer meg i hvert fall ikke. 

[Psykojenta]

Skal ikke på jobb imorra, men fikk spørsmål om jeg kunne tenke meg å jobbe på tirsdag. Har egentlig bare jobb på torsdager, så synes det er veldig stort å bli spurt om å jobbe flere dager nå i førjulstida . 

Gleder meg alltid til jobb 😄

Vel...det er jo en grunn til at jeg ikke jobber fast og mer...men jobben gir meg veldig mye...og ja, det er dager jeg gruer meg for hva som skal gjøres på jobb, men sett gjennom hele arbeidsdagen gir den meg mer positivt enn de negative tingene som evt skjer

Endret 6. november 2016 av Psykojenta

[laban]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror nok dere som jobber misunner oss som er trygda... men det har dere ingen grunn til... sier ikke mer...

Anonymkode: b7f80...a5a

Baserer du dette på at vi ikke jubler søndag ettermiddag over at det snart er mandag?

Jeg tror ikke det er vanlig å glede seg til hver eneste vanlige mandag eller virkedag, selv om man liker hverdagene også.  Det er vel ofte avbrekkene / unntakene man gleder seg til.  Jeg vil tro det gjelder de som ikke er i jobb også - man ser mer fram til en dag det skal skje noe ekstra, enn en dag som er til forveksling lik de fleste andre dagene?

Jeg liker jobben min og er veldig glad for at jeg har den.  Jeg liker hverdagene også, det trenger ikke skje noe spesielt hver eneste dag for at jeg skal være fornøyd.  Samtidig setter jeg stor pris på at ikke alle dager er helt like, det gjelder både jobb og fritid.  Jeg misunner på ingen måte de som er nødt til å holde seg hjemme og balansere mellom å finne på noe selv for å unngå å gå på veggen, men likevel ikke gjøre så mye at de blir dårlige(re) - for det er slik jeg regner med at de fleste har det.  Noen av mine venninner har måttet gå ut av arbeidslivet før tiden, ca. 15 år før pensjonsalder.  De balanserer hverdagene på den måten, og jeg misunner dem absolutt ikke.

Mange av de som ufrivillig får en altfor spennende hverdag i form av en farlig sykdom, forteller at det de savner aller mest, er å delta i den vanlige hverdagen med kolleger, familie og alle de trivielle / "kjedelige" tingene.  Det forstår jeg veldig godt, jeg tror jeg vil føle det slik selv hvis jeg f.eks. får en kreftdiagnose, noe som ikke er utenkelig i min alder. 

Men enten man er i jobb eller ikke, har kjernefamilie eller ikke, er ung eller godt voksen, har man selv et ansvar for å putte noe man synes er meningsfullt, inn i hverdagene.  De færreste klarer å gjøre hverdagen til noe man konstant går og gleder seg til, men det hjelper veldig å ha noe som gjør at man føler seg litt nyttig - og det trenger absolutt ikke være lønnet arbeid. 

[Gjest Gargamel]

Det ble ikke noe av jobb i dag. Ble syk og nyter "trygdelivet" for en dag eller to. 

[Lillemus]

1 time siden, Gargamel skrev:

Det ble ikke noe av jobb i dag. Ble syk og nyter "trygdelivet" for en dag eller to. 

God bedring!  

[AnonymBruker]

Når jeg ikke er deprimert gruer jeg meg hvertfall ikke, og føler meg nyttig. Liker å jobbe og har alltid likt å stå på.  Men i perioder hvor jeg er nedfor er det en kamp å gå på jobb, og da er det helt jævlig. Men nå går det bra. Og da er det helt greit å dra på jobb:') 

Anonymkode: d644b...835

[påskelilje]

1 time siden, Gargamel skrev:

Det ble ikke noe av jobb i dag. Ble syk og nyter "trygdelivet" for en dag eller to. 

God bedring. Jeg gikk på jobb. Litt bomull i hodet og litt skilpaddetempo på konsentrasjon og tanker, men det går sånn rimelig greit. Tenker jeg slutter av etter et møte klokka ett som varer en times tid. Da har jeg i alle fall fått gjort noe nytte for meg i dag. Må innrømme at jeg ser frem til å legge meg i senga et par timer i ettermiddag. Ingen badminton i kveld, i alle fall :-(

[AnonymBruker]

2 hours ago, laban said:

Baserer du dette på at vi ikke jubler søndag ettermiddag over at det snart er mandag?

Jeg tror ikke det er vanlig å glede seg til hver eneste vanlige mandag eller virkedag, selv om man liker hverdagene også.  Det er vel ofte avbrekkene / unntakene man gleder seg til.  Jeg vil tro det gjelder de som ikke er i jobb også - man ser mer fram til en dag det skal skje noe ekstra, enn en dag som er til forveksling lik de fleste andre dagene?

Jeg liker jobben min og er veldig glad for at jeg har den.  Jeg liker hverdagene også, det trenger ikke skje noe spesielt hver eneste dag for at jeg skal være fornøyd.  Samtidig setter jeg stor pris på at ikke alle dager er helt like, det gjelder både jobb og fritid.  Jeg misunner på ingen måte de som er nødt til å holde seg hjemme og balansere mellom å finne på noe selv for å unngå å gå på veggen, men likevel ikke gjøre så mye at de blir dårlige(re) - for det er slik jeg regner med at de fleste har det.  Noen av mine venninner har måttet gå ut av arbeidslivet før tiden, ca. 15 år før pensjonsalder.  De balanserer hverdagene på den måten, og jeg misunner dem absolutt ikke.

Mange av de som ufrivillig får en altfor spennende hverdag i form av en farlig sykdom, forteller at det de savner aller mest, er å delta i den vanlige hverdagen med kolleger, familie og alle de trivielle / "kjedelige" tingene.  Det forstår jeg veldig godt, jeg tror jeg vil føle det slik selv hvis jeg f.eks. får en kreftdiagnose, noe som ikke er utenkelig i min alder. 

Men enten man er i jobb eller ikke, har kjernefamilie eller ikke, er ung eller godt voksen, har man selv et ansvar for å putte noe man synes er meningsfullt, inn i hverdagene.  De færreste klarer å gjøre hverdagen til noe man konstant går og gleder seg til, men det hjelper veldig å ha noe som gjør at man føler seg litt nyttig - og det trenger absolutt ikke være lønnet arbeid. 

Nå må du ikke generalisere ut i fra n=1. Det er mange som har tunge/belastende jobber de hater, og ikke er helt "friske" selv om de er i jobb.

Anonymkode: b7f80...a5a

[laban]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå må du ikke generalisere ut i fra n=1. Det er mange som har tunge/belastende jobber de hater, og ikke er helt "friske" selv om de er i jobb.

Anonymkode: b7f80...a5a

Og du generaliserer liksom ikke når du skriver "Tror nok dere som jobber misunner oss som er trygda... "?

Jeg har jobbet både på fabrikk og i matbutikk.  Ingen av de jeg traff der, hatet jobben sin.  Noen latsabber traff jeg riktignok i dagligvarehandelen, men det var fordi man den gangen kunne få jobb der på dagen, uten referanser eller noe som helst. 

Eneste gangen jeg har sett noen gråte under fratredelsen sin (for å bli alderspensjonist), var på en fabrikk.  Han klarte så vidt å si noen ganske få ord om hvor høyt han hadde satt arbeidsplassen sin og kollegene.  Jeg var ung og grønn og hadde slett ikke tenkt å bli i den jobben lenge, så det gjorde inntrykk på meg.

Hvis noen er i jobb uten å være friske, er vel ikke det noe bevis på at de egentlig ikke vil jobbe, snarere det motsatte - at de gjerne vil holde seg i yrkeslivet så lenge de kan?  Eller misforstår jeg det der med "ikke helt friske"? 

Endret 7. november 2016 av laban

[AnonymBruker]

6 minutes ago, laban said:

Og du generaliserer liksom ikke når du skriver "Tror nok dere som jobber misunner oss som er trygda... "?

Jeg har jobbet både på fabrikk og i matbutikk.  Ingen av de jeg traff der, hatet jobben sin.  Noen latsabber traff jeg riktignok i dagligvarehandelen, men det var fordi man den gangen kunne få jobb der på dagen, uten referanser eller noe som helst. 

Eneste gangen jeg har sett noen gråte under fratredelsen sin (for å bli alderspensjonist), var på en fabrikk.  Han klarte så vidt å si noen ganske få ord om hvor høyt han hadde satt arbeidsplassen sin og kollegene.  Jeg var ung og grønn og hadde slett ikke tenkt å bli i den jobben lenge, så det gjorde inntrykk på meg.

Hvis noen er i jobb uten å være friske, er vel ikke det noe bevis på at de egentlig ikke vil jobbe, snarere det motsatte - at de gjerne vil holde seg i yrkeslivet så lenge de kan?  Eller misforstår jeg det der med "ikke helt friske"? 

Det kan kanskje virke som jeg generaliserte ut i fra hvordan jeg ordla meg, men jeg mener ikke alle, jeg mener bare mange.

Hvis noen er i jobb uten å være friske, er de nok det fordi de har moral og stolthet nok til å ikke oppsøke helsevesenet og nav. Det betyr ikke at de ikke hater å jobbe.

Anonymkode: b7f80...a5a

[AnonymBruker]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Hvis noen er i jobb uten å være friske, er de nok det fordi de har moral og stolthet nok til å ikke oppsøke helsevesenet og nav.

Altså, det er slik de tenker. Sier ikke at jeg er enig i den tankegangen. Men når det gjelder hva de mener om "oss" trygda, så er det vesentlig hvordan de selv tenker.

Anonymkode: b7f80...a5a

[ISW]

2 timer siden, Gargamel skrev:

Det ble ikke noe av jobb i dag. Ble syk og nyter "trygdelivet" for en dag eller to. 

Det er obligatorisk at du nå skriver mange tråder og innlegg om at de som er i jobb misunner deg.

 

[laban]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det kan kanskje virke som jeg generaliserte ut i fra hvordan jeg ordla meg, men jeg mener ikke alle, jeg mener bare mange.

Hvis noen er i jobb uten å være friske, er de nok det fordi de har moral og stolthet nok til å ikke oppsøke helsevesenet og nav. Det betyr ikke at de ikke hater å jobbe.

Anonymkode: b7f80...a5a

Jeg mener heller ikke at det ikke finnes en eneste én i hele landet som ikke misunner de som mottar trygd.  Det finnes folk som er misunnelige på omtrent alt. 

Men jeg tror den viktigste følelsen - i den grad folk bruker noe særlig energi på sånt i det hele tatt - handler om irritasjon over at noen (ikke alle, ikke du, men noen få) misbruker systemet.  De siste årene har enkelte politikere (i samarbeid med media som vil generere "klikk") klart å skape et inntrykk av at antallet misbrukere er stort og økende, og da blir det mer akseptert å gnåle om det. 

Jeg tror likevel disse følelsene er langt unna noe hat til egen jobb.  Det trenger ikke være så høytidelige følelser som stolthet eller moral som ligger bak, for mange er det er bare et helt naturlig og selvfølgelig ønske om å klare seg selv og føle seg litt nyttige.

   

[AnonymBruker]

16 minutes ago, laban said:

Jeg mener heller ikke at det ikke finnes en eneste én i hele landet som ikke misunner de som mottar trygd.  Det finnes folk som er misunnelige på omtrent alt. 

Men jeg tror den viktigste følelsen - i den grad folk bruker noe særlig energi på sånt i det hele tatt - handler om irritasjon over at noen (ikke alle, ikke du, men noen få) misbruker systemet.  De siste årene har enkelte politikere (i samarbeid med media som vil generere "klikk") klart å skape et inntrykk av at antallet misbrukere er stort og økende, og da blir det mer akseptert å gnåle om det. 

Jeg tror likevel disse følelsene er langt unna noe hat til egen jobb.  Det trenger ikke være så høytidelige følelser som stolthet eller moral som ligger bak, for mange er det er bare et helt naturlig og selvfølgelig ønske om å klare seg selv og føle seg litt nyttige.

   

Men hvordan vet man om man selv ikke misbruker systemet?

Anonymkode: b7f80...a5a

[Gjest Gargamel]

Jeg har hatt tunge jobber før, men tenkte ikke på å være misunnelig på trygdede. Trygd er for uføre og jeg er ikke ufør.

Hvis jeg først skal være misunnelig så tenker jeg stort: Milliardærer, filmstjerner etc.