Gå til innhold

Hva legger du i å feile?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig i hva andre legger i å feile. Når vurderer du at du har feilet i noe? 

Nicklusheletida
Skrevet
2 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg er litt nysgjerrig i hva andre legger i å feile. Når vurderer du at du har feilet i noe? 

Kan være hva som helst. Jeg er et menneske og feiler hele tiden. Noen ganger små feil, andre ganger større feil. 

Gjest Gargamel
Skrevet
3 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg er litt nysgjerrig i hva andre legger i å feile. Når vurderer du at du har feilet i noe? 

Når noe går dårlig fordi jeg ikke har gjort i nærheten av mitt beste. Det skjer jo.

Skrevet
1 time siden, Nicklusheletida skrev:

Kan være hva som helst. Jeg er et menneske og feiler hele tiden. Noen ganger små feil, andre ganger større feil. 

Hvordan hånderer du det å feile da? Jeg synes det er så vanskelig å takle det å feile i det meste jeg forsøker på.

Skrevet
24 minutter siden, Gargamel skrev:

Når noe går dårlig fordi jeg ikke har gjort i nærheten av mitt beste. Det skjer jo.

Hvordan håndterer du å feile da? I de fleste situasjoner jeg er i, har jeg ikke gjort i nærheten av det jeg tror vil være mitt beste.

Nicklusheletida
Skrevet
2 minutter siden, umakenverdt skrev:

Hvordan hånderer du det å feile da? Jeg synes det er så vanskelig å takle det å feile i det meste jeg forsøker på.

Jeg er nok mye mindre streng med meg selv enn det du er. Jeg forventer ikke at jeg noen gang skal kunne bli feilfri, men har jeg gjort en feil som går ut over andre, prøver jeg å rette opp i det.

Skrevet
9 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg er nok mye mindre streng med meg selv enn det du er. Jeg forventer ikke at jeg noen gang skal kunne bli feilfri, men har jeg gjort en feil som går ut over andre, prøver jeg å rette opp i det.

Jeg tror ikke jeg er noe strengere, men jeg synes det er vanskelig å vurdere hvilke feil som går utover andre, så kanskje jeg er strengere på akkurat det punktet. Jeg forventer selvsagt heller ikke at jeg skal bli feilfri, men at jeg skal klare noe forventer jeg av meg selv.

Nicklusheletida
Skrevet
Akkurat nå, umakenverdt skrev:

Jeg tror ikke jeg er noe strengere, men jeg synes det er vanskelig å vurdere hvilke feil som går utover andre, så kanskje jeg er strengere på akkurat det punktet. Jeg forventer selvsagt heller ikke at jeg skal bli feilfri, men at jeg skal klare noe forventer jeg av meg selv.

Det hadde vært lettere å svare deg om du kom med noen konkrete eksempler.

Gjest Gargamel
Skrevet
2 minutter siden, umakenverdt skrev:

Hvordan håndterer du å feile da? I de fleste situasjoner jeg er i, har jeg ikke gjort i nærheten av det jeg tror vil være mitt beste.

Føler meg veldig dum et par dager. Prøver å kompensere og begrense skaden. Jeg prøver også å få minst mulig oppmerksomhet rundt det, avhengighet hva det er.

Nå snakker jeg om 4-stjerners generaltabber. Jeg tror du gjør mer bagatellmessige ting hvis du feiler hele tiden.

Skrevet
7 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Det hadde vært lettere å svare deg om du kom med noen konkrete eksempler.

Som eksempler kan jeg nevne hvordan jeg oppfører meg i sosiale sammenhenger, hvordan jeg håndterer det å lære meg å kjøre bil, og oppførsel på jobb. Generelt også når jeg prøver meg frem i relasjoner. Jeg trekker meg mye tilbake, og feiler ved å gjøre det..

Skrevet
8 minutter siden, Gargamel skrev:

Føler meg veldig dum et par dager. Prøver å kompensere og begrense skaden. Jeg prøver også å få minst mulig oppmerksomhet rundt det, avhengighet hva det er.

Nå snakker jeg om 4-stjerners generaltabber. Jeg tror du gjør mer bagatellmessige ting hvis du feiler hele tiden.

Ja, faren når man unnskylder og legger seg helt flat er jo at det blir en del oppmerksomhet rundt det, og det er dumt det også. Jeg synes det er litt vanskelig å vurdere hva som er generaltabber og hva som er mindre tabber.

Nicklusheletida
Skrevet
2 minutter siden, umakenverdt skrev:

Som eksempler kan jeg nevne hvordan jeg oppfører meg i sosiale sammenhenger, hvordan jeg håndterer det å lære meg å kjøre bil, og oppførsel på jobb. Generelt også når jeg prøver meg frem i relasjoner. Jeg trekker meg mye tilbake, og feiler ved å gjøre det..

Dette høres mer ut som en usikkerhet/ redsel som er mer ødeleggende for deg selv enn for noen andre.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men hvis du er ung, så tenker jeg at det kan bedre seg av seg selv etter hvert som du blir eldre og tryggere på deg selv. Det hjelper ofte å få noen år på baken. 

Er det mer alvorlig og det handler om sosialangst, så er det terapi som er riktig.

Skrevet
9 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Dette høres mer ut som en usikkerhet/ redsel som er mer ødeleggende for deg selv enn for noen andre.

Jeg vet ikke hvor gammel du er, men hvis du er ung, så tenker jeg at det kan bedre seg av seg selv etter hvert som du blir eldre og tryggere på deg selv. Det hjelper ofte å få noen år på baken. 

Er det mer alvorlig og det handler om sosialangst, så er det terapi som er riktig.

Jeg er vel kanskje relativt ung, i siste del av 20-årene (vet ikke om det anses for å være ung jeg.) 

Man kan vel feile i mange situasjoner, selv om man generelt er usikker og redd? 

Gjest Gargamel
Skrevet
23 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg synes det er litt vanskelig å vurdere hva som er generaltabber og hva som er mindre tabber.

Jeg kom for sent en gang sønnen min skulle spille for hele skolen. Somlet/glemte tiden på jobb. Ingen unnskyldning i det hele tatt. Da følte jeg meg ikke som verdens beste pappa.

Leverte regnskap for sent og fikk en så stor bot at jeg ikke orker å skrive det her som anonym en gang.

Rakk ikke flyet hjem fra Italia etter sen og fuktig aften på jazzklubb. Hadde billig-billetter. De syntes så synd på meg at jeg fikk nye uten å spørre om det en gang:-D

Sånne ting kaller jeg å "feile".

Skrevet
28 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg kom for sent en gang sønnen min skulle spille for hele skolen. Somlet/glemte tiden på jobb. Ingen unnskyldning i det hele tatt. Da følte jeg meg ikke som verdens beste pappa.

Leverte regnskap for sent og fikk en så stor bot at jeg ikke orker å skrive det her som anonym en gang.

Rakk ikke flyet hjem fra Italia etter sen og fuktig aften på jazzklubb. Hadde billig-billetter. De syntes så synd på meg at jeg fikk nye uten å spørre om det en gang:-D

Sånne ting kaller jeg å "feile".

Ja, dette er konkrete hendelser jeg forstår at du kaller å feile. Hvordan klarer du å gå videre fra å føle deg veldig dum et par dager? Hvordan klarer du å ikke generalisere etter å ha gjort feil for eksempel i familien eller på jobb? Du har kanskje gode handlinger og ting du har lykkes med som du veier det opp mot, slik at du etterhvert klarer gå videre? 

Hva med midt i en prosess, kaller du det å feile dersom du er midt inne i å prøve på noe, ikke får det til, men du skal fortsette å prøve? 

Du må si fra hvis jeg spør for mye :)

Gjest Gargamel
Skrevet
1 time siden, umakenverdt skrev:

, hvordan jeg håndterer det å lære meg å kjøre bil,

Ja det er sant. Jeg strøk to ganger på førerprøven. 

Nicklusheletida
Skrevet (endret)
1 time siden, umakenverdt skrev:

Jeg er vel kanskje relativt ung, i siste del av 20-årene (vet ikke om det anses for å være ung jeg.) 

Man kan vel feile i mange situasjoner, selv om man generelt er usikker og redd? 

Du er fortsatt ung. Hvordan har du det nå i forhold til for 5 år siden og 10 år siden ? 

Jeg har selv barn i 20 årene, begge noen år yngre enn deg. Disse to er to ytterpunkter. Den ene utadvent og trygg på seg selv i alle situasjoner. Den  andre er fæl til å  analysere seg selv, andre og situasjoner han kommer opp i . Han tenker alt for mye. Den store store forskjellen mellom de kunne jeg se helt fra babystadiet.

Jeg kjenner meg mest igjen i den mer usikre og beskjedne, men jeg synes han er hardere angrepet enn det jeg selv var og derfor går han i terapi.

Mye kan endre seg bare ved å bli eldre også.

Endret av Nicklusheletida
.
Nicklusheletida
Skrevet
11 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Du er fortsatt ung. Hvordan har du det nå i forhold til for 5 år siden og 10 år siden ? 

Jeg har selv barn i 20 årene, begge noen år yngre enn deg. Disse to er to ytterpunkter. Den ene utadvent og trygg på seg selv i alle situasjoner. Den  andre er fæl til å  analysere seg selv, andre og situasjoner han kommer opp i . Han tenker alt for mye. Den store store forskjellen mellom de kunne jeg se helt fra babystadiet.

Jeg kjenner meg mest igjen i den mer usikre og beskjedne, men jeg synes han er hardere angrepet enn det jeg selv var og derfor går han i terapi.

Mye kan endre seg bare ved å bli eldre også.

Nå høres det ut som jeg problematiserer for mye ungdomstiden min , men den var innenfor normalen, tror jeg. 

 

Skrevet
24 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Du er fortsatt ung. Hvordan har du det nå i forhold til for 5 år siden og 10 år siden ? 

Jeg har selv barn i 20 årene, begge noen år yngre enn deg. Disse to er to ytterpunkter. Den ene utadvent og trygg på seg selv i alle situasjoner. Den  andre er fæl til å  analysere seg selv, andre og situasjoner han kommer opp i . Han tenker alt for mye. Den store store forskjellen mellom de kunne jeg se helt fra babystadiet.

Jeg kjenner meg mest igjen i den mer usikre og beskjedne, men jeg synes han er hardere angrepet enn det jeg selv var og derfor går han i terapi.

Mye kan endre seg bare ved å bli eldre også.

Nei, når det gjelder dette med å være usikker og feile mye har jeg vel vært slik ganske så lenge, så lenge jeg kan huske tilbake. Men det blir jo en del mer fremtredende i mange sammenhenger når man blir voksen og ikke kan unnvike så mye som man gjorde når man var mindre.  

Jeg synes det sosiale og relasjoner er vanskelige og jeg feiler mye. Heldigvis er jeg utrolig heldig og bare har fine mennesker rundt meg som jeg ikke har noe særlig å utsette på, så det er jeg veldig takknemlig for. Hadde det ikke vært for det, vet jeg ikke hvordan jeg skulle håndtert noe som helst. 

Håper det går bedre med sønnen din :)

Gjest Gargamel
Skrevet
59 minutter siden, umakenverdt skrev:

Ja, dette er konkrete hendelser jeg forstår at du kaller å feile. Hvordan klarer du å gå videre fra å føle deg veldig dum et par dager? Hvordan klarer du å ikke generalisere etter å ha gjort feil for eksempel i familien eller på jobb? Du har kanskje gode handlinger og ting du har lykkes med som du veier det opp mot, slik at du etterhvert klarer gå videre? 

 

Ja, jeg klarer som regel å relativisere/bagatellisere ting i hodet etter litt tid, og jeg gjør noen ting riktig også.

Generelt føler jeg ikke at jeg er håpløs. 

Følelsen av å være mislykket spøkte litt hos meg også i ungdomstiden. Jeg ble nervøs i forhold til andre og prøvde å finne ut hvordan man skulle oppføre seg for å være normal. Lurte på hvordan man fikk venner*. Det var verdens undergang da jeg strøk til førerprøven. Sett i ettertid var jeg nok mer normal enn jeg trodde selv. Jeg hadde jo noen få gode venner, klarte meg godt på skolen og fikk etter hvert kjærester, men det *telte* liksom ikke i mitt hode.

*Svar: Man går bare bort og snakker med folk. Man trenger ingen formell invitasjon eller hemmelige tegn for å sette seg hos andre.

Tipper dette innlegget ser rart ut for de ekstroverte der, men kanskje Umakenverdt skjønner hva jeg snakker om.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...