Trygd / klare seg selv

[AnonymBruker]

Hvis man har fått uføretrygd pga. psykiske lidelser, er det vanlig at man klarer seg selv når man ikke får mer hjelp? Er man trygdemisbruker hvis man klarer det? Altså ikke klare seg selv med tanke på jobb, men det at man ikke får oppfølgning.

Anonymkode: 2dc37...5a7

[AnonymBruker]

I den grad tabletter og psykolog hjelper fortsetter man med dette. Men man trenger ikke fortsette i terapi om det ikke hjelper, og det har ingenting å gjøre med hva slags trygdeytelser man får.

Anonymkode: 3abfd...84e

[AnonymBruker]

5 minutes ago, AnonymBruker said:

I den grad tabletter og psykolog hjelper fortsetter man med dette. Men man trenger ikke fortsette i terapi om det ikke hjelper, og det har ingenting å gjøre med hva slags trygdeytelser man får.

Anonymkode: 3abfd...84e

Men hvis man klarer seg bra i "hverdagen", sånn med f.eks. husarbeid og fysisk aktivitet, og man ikke er SYK selv om man har dårlig livskvalitet. Når dette stemmer, og man ikke trenger hjelp/terapi/oppfølgning. Tyder ikke det på at man er for frisk til å ha trygd? For hvis man er ordentlig syk, da er det sånn at man f.eks. skader seg selv, eller sitter i leiligheten og snakker med seg selv, eller lignende.

Anonymkode: 2dc37...5a7

[laban]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tyder ikke det på at man er for frisk til å ha trygd?

Anonymkode: 2dc37...5a7

De som er trygdet grunnet fysiske sykdommer, har heller ikke hjelpeapparatet hengende rundt seg på heltid.

Når trygd innvilges, gjøres det en helhetsvurdering.  Det tas høyde for at man ikke er på sitt dårligste hele tiden.  Det blir det samme som hvis man har f.eks. en revmatisk sykdom - det kommer ingen og tar trygden selv om man kanskje har en god periode i den varme årstiden eller fordi det kommer et nytt medikament som tar mer av smertene. 

Alle, både syke og friske, trygdede og arbeidsføre, har dager da ting er bedre eller verre enn en typisk gjennomsnittsdag. 

Ved betydelige forandringer i sykdomsforløpet er man pliktig til å melde fra.  Men da skal det handle om langt mer enn at man fungerer brukbart i en hverdag der man ikke står overfor de samme krav som man ville gjort i arbeidslivet. 

[AnonymBruker]

26 minutes ago, laban said:

De som er trygdet grunnet fysiske sykdommer, har heller ikke hjelpeapparatet hengende rundt seg på heltid.

Når trygd innvilges, gjøres det en helhetsvurdering.  Det tas høyde for at man ikke er på sitt dårligste hele tiden.  Det blir det samme som hvis man har f.eks. en revmatisk sykdom - det kommer ingen og tar trygden selv om man kanskje har en god periode i den varme årstiden eller fordi det kommer et nytt medikament som tar mer av smertene. 

Alle, både syke og friske, trygdede og arbeidsføre, har dager da ting er bedre eller verre enn en typisk gjennomsnittsdag. 

Ved betydelige forandringer i sykdomsforløpet er man pliktig til å melde fra.  Men da skal det handle om langt mer enn at man fungerer brukbart i en hverdag der man ikke står overfor de samme krav som man ville gjort i arbeidslivet. 

Joda, men er man egentlig syk i det hele tatt, når man fungerer slik, altså uten hjelp?

Anonymkode: 2dc37...5a7

[AnonymBruker]

Man kan ha gode perioder og dårlige perioder. Man kan fungere i det daglige men det å stå i arbeid gjør at begeret renner over. Målet er å ha et stabilt liv. Stadige sykemeldinger og dårlig samvittighet overfor arbeidsgiver gjør ofte folk sykere enn man trenger være. Dessuten blir man da svært ustabil for arbeidsgiver.

Anonymkode: 3abfd...84e

[AnonymBruker]

6 minutes ago, AnonymBruker said:

Man kan ha gode perioder og dårlige perioder. Man kan fungere i det daglige men det å stå i arbeid gjør at begeret renner over. Målet er å ha et stabilt liv. Stadige sykemeldinger og dårlig samvittighet overfor arbeidsgiver gjør ofte folk sykere enn man trenger være. Dessuten blir man da svært ustabil for arbeidsgiver.

Anonymkode: 3abfd...84e

Ja sånn er det hvis man er syk. Men hvem vet.

Anonymkode: 2dc37...5a7

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis man har fått uføretrygd pga. psykiske lidelser, er det vanlig at man klarer seg selv når man ikke får mer hjelp? 

De fleste gjør det.

Anonymkode: bb213...212

[AnonymBruker]

6 minutes ago, AnonymBruker said:

De fleste gjør det.

Anonymkode: bb213...212

Også når det gjelder psyken? En ting er vel å f.eks. ha fysiske skader som gjør at man ikke klarer å jobbe, selv om man fikser hverdagen. Men hva vet jeg, kanskje jeg misforstår hele greia. Jeg er kanskje fremmedgjort fordi jeg bare lever for meg selv.

Anonymkode: 2dc37...5a7

[laban]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Joda, men er man egentlig syk i det hele tatt, når man fungerer slik, altså uten hjelp?

Anonymkode: 2dc37...5a7

Trygden er jo der bl.a. for at man skal klare å fungere.  Hvis alle trygdede også skulle være avhengige av tett oppfølging, ville systemet kollapset. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Også når det gjelder psyken?

Ja, man får sine medisiner og så får man klare seg selv så best man kan. Det er ikke kapasitet til å ha alle inne på terapi hver uke.

Anonymkode: bb213...212

[AnonymBruker]

4 minutes ago, laban said:

Trygden er jo der bl.a. for at man skal klare å fungere.  Hvis alle trygdede også skulle være avhengige av tett oppfølging, ville systemet kollapset. 

Hm ja det stemmer nok. Kanskje man skal være "stolt" da, fordi man klarer seg med fastlegen 4 ganger per år. Selv om jeg tror "folk" hadde hatt mer respekt om man trengte denne "faste oppfølgningen".

Anonymkode: 2dc37...5a7

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Ja, man får sine medisiner og så får man klare seg selv så best man kan. Det er ikke kapasitet til å ha alle inne på terapi hver uke.

Anonymkode: bb213...212

Er vel kommunale tilbud og, som støttesamtaler og dagsenter.

Anonymkode: 2dc37...5a7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er vel kommunale tilbud og, som støttesamtaler og dagsenter.

Vil det hjelpe?

Anonymkode: bb213...212

[AnonymBruker]

4 minutes ago, AnonymBruker said:

Vil det hjelpe?

Anonymkode: bb213...212

Nei, absolutt ikke, men kanskje "folk" har mer respekt da.

Anonymkode: 2dc37...5a7

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, absolutt ikke, men kanskje "folk" har mer respekt da.

Anonymkode: 2dc37...5a7

Og dette er noe "folk" har oversikten over?

Anonymkode: bb213...212

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Og dette er noe "folk" har oversikten over?

Anonymkode: bb213...212

Vil vel registreres at man går dit, og da blir det snakket om.

Anonymkode: 2dc37...5a7

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vil vel registreres at man går dit, og da blir det snakket om.

Anonymkode: 2dc37...5a7

Jeg antar folk flest har viktigere ting å sysle med.

Anonymkode: bb213...212

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hva da? Gå tur, trene, klippe gresset?

Anonymkode: bb213...212

Jeg gjør ting, men kanskje jeg hadde gjort mer hadde det ikke vært for dette.

Anonymkode: 2dc37...5a7

[Gjest]

Jeg er uføretrygdet. Ble det pågrunn av nedsatt hørsel. ( bruker høreapparater) dessverre ble jeg feil plassert i en vernet avdeling med psykisk utviklingshemmede holdt ut i 15 år,men var mye borte siste 5 år da jwg ble syk av disse folkene og av mis trivsel. P.g.a den jobben utviklet jeg angst og sliter i dag med noe angst,men ikke hver dag. Kan være angstfri opp mot 14 dager om gangen,noen ganger 1-3 dager bare mellom angst anfall. Jeg går ikke på medisiner. Du kan ikke se på meg at jeg feiler noe bortsett fra å se høreapparater på mine ører. En god del hørselshemmede blir uføretrygdet. Jeg søker nå å få psykolog da livet mitt er en utfordring ang angsten og andre ting. Jeg ønsker helst ikke medisiner for jeg tror og vet best selv at jeg ikke trenger det,men trenger å samtale med psykolog og at det er den  hjelp jeg trenger. Jeg ønsker ikke bli dopet av medisiner og få bi virkninger. Jeg har ingen psykoser el. Er mye sorg i meg ang savn av b.l.a min mor og mormor som døde i 1990 og jeg aldri har fått bearbeidet dette og jeg har hatt svært mange dårlige venner.   Hvorfor har jeg ikke klart å få gode venninner? 

For å ikke tilbringe opp mot 2-3 uker helt alene har jeg støttekontakt en gang hver uke. Jeg trives med støttekontakten og vi har blitt som gode venninner. Hun og jeg trives sammen,men jeg skulle ønske jeg hadde minst 1-2 andre venninner også.