Planlegging og enighet om diverse ting i huset

[påskelilje]

Dere som bor sammen med en partner/samboer/ektefelle - hvordan og i hvilken grad blir dere enige om hva som skal gjøres av spesielle ting i huset? Tenker ikke på vanlig husarbeid eller mindre vedlikehold, men heller ting av typen:

• Male hus og garasje (hvor ofte, selv/innleid, kostnader etc)
• Klippe hekk (av type som ikke trengs hvert år)
• Hvilke rom som skal benyttes av hvem til hva (gjesterom/soverom/loftstue/TV-stue)
• Oppussing av soverom/andre rom
• Innkjøp av litt større innbo-ting (møbler, skyvedørsgarderobe, hvitevarer, PC...)
• Utskifting av kjøkkeninnredning
• Bytte av slitt golv
• Bytte av bil (når, vurdere el-bil, piggdekk/piggfritt)
• I hvor stor grad barna/ungdommene skal bestemme over sparepengene sine
• Etterisolering

 

Og sikkert andre ting også.

Noe av dette går heldigvis rimelig greit å prate om, diskutere i rolige former, og fatte en beslutning, men noen punkter er litt verre. Akkurat nå har vi begynt å snakke litt om hva slags vedlikehold/renovering som er viktigst (huset er 20 år), og om fordeling av rom er optimal. Og vi er ikke helt enige nei, og jeg tror kanskje ikke vi blir enige, fordi vi vektlegger det ulikt. Da blir det ofte til status quo, som for så vidt også er et valg. Og så blir det litt gruffing i krokene blant både barn og voksne over at deler av huset ikke fungerer så godt som det kunne ha gjort. Når den ene trives godt med soverommet og den andre ikke gjør det, hvordan løser en det da?

Har noen gode metoder på å legge frem forslag, diskutere saklig og komme frem til beslutninger på slike ting? Vi har blitt mye flinkere å snakke sammen den siste tiden om andre ting, men akkurat disse praktiske tingene som også koster penger, og som nødvendigvis må prioriteres, er vanskeligere.

[Gjest Gargamel]

Når det gjelder å velge ut innredning av den typen som koster penger (baderom f.eks) så er vi gjerne sammen om å velge. Jeg tror begge to føyer seg sånn passe så det går greit.

Det er som regel hun som setter i gang store prosjekt (vil ha ny bod), men jeg som gjennomfører det bestemmer detaljene i hvordan det blir ut i fra hva som er praktisk. Jeg synes hun er for ivrig på å sette i gang ting, og at det blir litt mye som blir stående halvferdig. Hun synes sikkert jeg er for passiv, eller kanskje hun liker å styre det som har med huset å gjøre. Hvem vet.

Hvis hun er misfornøyd med en løsning klager hun høylydt på det, også blir det en slags diskusjon om hvordan vi skal gjøre det. Hva som er gjennomførbart kontra estetiske/praktiske ønsker.

Det er jeg som foreslår ny bil og biltype, og der har vi vært samkjørte.

I det store og heller vi ganske samkjørte på sånt, og det et ikke mye konflikt rundt det. 

[Kayia]

3 timer siden, påskelilje skrev:

I hvilken grad blir dere enige om hva som skal gjøres av spesielle ting i huset?

• Male hus og garasje (hvor ofte, selv/innleid, kostnader etc)
• Klippe hekk (av type som ikke trengs hvert år)
• Hvilke rom som skal benyttes av hvem til hva (gjesterom/soverom/loftstue/TV-stue)
• Oppussing av soverom/andre rom
• Innkjøp av litt større innbo-ting (møbler, skyvedørsgarderobe, hvitevarer, PC...)
• Utskifting av kjøkkeninnredning
• Bytte av slitt golv
• Bytte av bil (når, vurdere el-bil, piggdekk/piggfritt)
• I hvor stor grad barna/ungdommene skal bestemme over sparepengene sine
• Etterisolering

Og vi er ikke helt enige nei, og jeg tror kanskje ikke vi blir enige, fordi vi vektlegger det ulikt. Da blir det ofte til status quo, som for så vidt også er et valg.

Når den ene trives godt med soverommet og den andre ikke gjør det, hvordan løser en det da?

Har noen gode metoder på å legge frem forslag, diskutere saklig og komme frem til beslutninger på slike ting?

Vi er relativt flinke til å unngå krangel om dette, men det er ikke sikkert formen vi har valgt er overførbar til andre...

Vi har felles økonomi, i betydningen har fordelt utgifter slik at begge har igjen ca det samme hver måned etter at faste utgifter er betalt. Vi har god råd, og begge har alltid penger på konto når lønnen kommer. Mulig dette gjør det enklere?

Uansett, det å fordele felles utgifter på denne måten gir begge frihet til å prioritere "mindre" utgifter, feks har jeg kjøpt en del kunst/møbler/servise/bestikk etc, mens mannen har kjøpt sportsutstyr/verktøy/utstyr vi bruker i hagen etc. Siden møblene/kunsten/øvrig innbo skal inn i felles hus spør jeg alltid om mannen liker det samme som jeg har landet på, og omtrent uten unntak sier han "kjør på" Han spør meg på samme måte, for han vet at jeg ikke vil ha en hvilken-som-helst kompostbinge/hageslange-trille etc. Utstyr av typen kappesag/skismørebord/snøskofle spør han ikke om, der vet han at jeg ikke bryr meg, og sånn har jeg det på mindre ting også.

Opp-pussing/vedlikehold/hagearbeid foregår litt på samme måte. Vedlikehold utomhus og praktiske ting inne tar han (og svigerfar som har et godt blikk for slike behov hehe) initiativ til, og her gjør han det som trengs uten å involvere meg nevneverdig. Større prosjekt inne diskuterer vi, og ingen "bare gjør" før begge er "påkoblet", enige og villige til å ta et fellestak. Foreksempel snakker jeg om at bad og kjøkken er modent for ekstra oppmerksomhet, og når jeg tar opp dette snakker han om at det har kommet en innmari fin bil... Med dét har diskusjonen stoppet så langt, og det har ikke vært problematisk hverken for han eller meg. Konsekvensen er at vi begge har snakket halvannet år om en større utgift vi kunne tenkt oss at vi i fellesskap prioriterte, men ingen har ønsket det så sterkt at man har tatt et større initiativ til gjennomføring... Jeg tror imidlertid kjøkken vil komme før bil, med bad tilslutt hihi... For oss funker dette, men jeg må kanskje legge til at til tross for at huset er fra 1910 er det i god stand, og bilen er slettes ikke gammel og sliten. Evt opp-pussing/kjøp av ny bil er derfor mer snakk om estetikk/oppjustering av funksjonalitet, og ikke en dyd av nødvendighet. Jeg tror dette gjør det lett for begge å la det gå tid før man beslutter noe. 

Ukelønn og andre ting rundt jr ble vi skikkelig gode på å diskutere sammen før vi ga endelig svar til jr. Dette gjalt både store og små ting, og det kunne ofte løses via en sms. Dette anbefaler jeg virkelig alle å etterstrebe

Sånn generelt har vi vært flinke på å gi den andre rom og frihet, og har ikke hatt et voldsomt kontrollbehov i forhold til den andres forbruk og fritidsbruk. For oss har dét fungert godt.

 

Endret 17. november 2016 av Kayia

[Lillemus]

3 timer siden, påskelilje skrev:

Når den ene trives godt med soverommet og den andre ikke gjør det, hvordan løser en det da?

Vi bor ikke sammen, men jeg skal jo flytte hit om 3-4 år eller noe sånt så jeg har i grunnen fått bestemme ganske mye her hos ham, det er jo her vi er når vi er sammen også. Huset er fra 1987 og det ser i grunnen sånn ut inne også. Nevnte jeg ubehandlet panel? Først bodde vi oppe (nevnte jeg ubehandlet panel der også?) og det var ikke snakk om at jeg fikk male noe, kun de to veggene på soverommet som eksen hans hadde malt mørkerøde, de fikk jeg male hvite. Etter et par år flyttet vi ned i første etasje (nevnte jeg at nesten alt var ubehandlet panel nede også?) og jeg fikk male den mørkerøde veggen over brystpanelet på kjøkkenet hvit. Nevnte jeg at kjøkkeninnredningen var i furu?

Jeg hintet og spurte, spurte og hintet, men nei, her skulle det ikke males. Så plutselig en dag fikk jeg til svar at jovisst kunne vi male kjøkkeninnredningen! *besvime* Så begynte ballen å rulle. Resten av kjøkkenet ble også hvitt. Så ble stua hvit. Og sannelig fikk jeg ikke gjennom at vi malte soverommet også, her fikk jeg til og med sneket inn en lyseblå vegg!!! Vi kastet samtidig ut et par kommoder, kjøpte noen nye (hadde driflaks med at en serie fra Ikea passet perfekt langs den lyseblå veggen!) og jeg malte døra hvit og lyseblå på soveromssiden (sånn gammeldags med dørspeil).

Nå har han fått malt både hus og stall utvendig + at 2. etg innvendig (nevnte jeg at det var panel der?) også har blitt hvitmalt i sommer, men det har vi ikke gjort selv da. Og han har lovt meg at jeg kan få male kjøkkeninnredningen blå om jeg vil, men det blir ikke før jeg flytter tror jeg. Ikke utenkelig at jeg når den tid kommer vil sette foten ned og forlange en større oppussing av kjøkkenet da.  

Ingen av oss er typen som må bytte ut ting hele tiden (det tror jeg ikke dere er heller altså!), men han hører vanligvis på meg når jeg mener at noe faktisk er oppbrukt. Evt. blir det da som da jeg oppdaget at hans godstol var fullstendig nedslitt (og jeg som trodde at min var det!) og mente at vi trengte nye (de gamle var arvet...). "Hvis du ikke vil ha ny stol så kjøper jeg meg en selv," sa jeg bare og det var jo ikke aktuelt.  Så da ble det to nye gitt. Det blir noen flere endringer her etterhvert, men jeg tar det pent og rolig og sniker det litt inn, det går så bra så.

Vi har hver vår bil så det er ikke noe tema når kommer til bilbytte, de er såpass nye begge to at det ikke er aktuelt å bytte bil på mange år ennå. Heldigvis.

Det gjelder vel å kunne kommunisere med partneren og komme med gode argumenter for hvorfor sofaen må byttes, eller hva det nå er snakk om. Lykke til!  

[morsan]

Jeg bor ikke sammen m kjæresten ennå. Dvs vi definerer oss til å ha to hjem, men det er hevet over enhver tvil at hver av oss er hovedansvarlig for sin bolig. 

Men jeg bodde jo med eksen i nesten et kvart århundre. Det er kanskje ikke av interesse hvordan det var i et forhold som gikk ad undas?  Det var ikke pga mye motvilje mht å gjøre en del slike ting eller betale noen for å gjøre det som ødela, iallfall ikke alene, men langvarig og stri motstand mot det meste (unntatt kjøp av biler) bidrar jo til at man ikke føler seg sett og verdsatt  

Jeg vil dog kommentere dette med soverom! Guri, som jeg mislikte det soverommet! Jeg tror ikke han klarte å forstå hvor ille jeg syntes det var.

Hvis jeg tok det opp fikk jeg bare slengt etter meg at nå hadde også jeg blitt oppussingsgal fordi jeg hørte alt for mye og alt for ukritisk på venninner som pusset opp til stadighet. Vi hadde jo vært enige ved innflytting at soverommet var OK?! Men én ting å godta tekstiltapeten og veggtilveggteppet fra 80-tallet da vi flyttet inn som vordende foreldre som hadde strukket oss litt vel langt for å kjøpe akkurat dette huset. Etter 10-15 år ville det ikke vært urimelig å pusse opp litt, uten å bli definert som oppussingsgal og en som bare var påvirket av andre  

Og jeg var ikke redd for å sette i gang og fullføre en del prosjekter selv. Jeg slipte bl a ned kjøkkenbenken og beiset og lakkerte og la fliser på veggen bak osv. Men soverommet krevde samarbeid mht å flytte ut klær og demontere skap, ta ned seng og sette opp midlertidig i annet rom osv. Både arbeid og pengebruk ble motarbeidet. Det er utrolig deilig å ha et pent, nyoppusset soverom i min nåværende bolig.  

Hvordan ting vil være med kjæresten (ektemannen) når vi kun har én bolig gjenstår jo å se, men jeg ser tydelig at han er en mye mer arbeidsom person og mye mindre stri.  Og ikke redd for å ta i et tak selv på en bolig som ikke er hans: under tre måneder ut i forholdet mente han at rekkehuset mitt burde males, og med en så positiv pådriver og medhjelper ble huset malt i fjor høst.  

[Gjest Xtra]

5 timer siden, påskelilje skrev:

Dere som bor sammen med en partner/samboer/ektefelle - hvordan og i hvilken grad blir dere enige om hva som skal gjøres av spesielle ting i huset? Tenker ikke på vanlig husarbeid eller mindre vedlikehold, men heller ting av typen:

• Male hus og garasje (hvor ofte, selv/innleid, kostnader etc)
• Klippe hekk (av type som ikke trengs hvert år)
• Hvilke rom som skal benyttes av hvem til hva (gjesterom/soverom/loftstue/TV-stue)
• Oppussing av soverom/andre rom
• Innkjøp av litt større innbo-ting (møbler, skyvedørsgarderobe, hvitevarer, PC...)
• Utskifting av kjøkkeninnredning
• Bytte av slitt golv
• Bytte av bil (når, vurdere el-bil, piggdekk/piggfritt)
• I hvor stor grad barna/ungdommene skal bestemme over sparepengene sine
• Etterisolering

 

Og sikkert andre ting også.

Noe av dette går heldigvis rimelig greit å prate om, diskutere i rolige former, og fatte en beslutning, men noen punkter er litt verre. Akkurat nå har vi begynt å snakke litt om hva slags vedlikehold/renovering som er viktigst (huset er 20 år), og om fordeling av rom er optimal. Og vi er ikke helt enige nei, og jeg tror kanskje ikke vi blir enige, fordi vi vektlegger det ulikt. Da blir det ofte til status quo, som for så vidt også er et valg. Og så blir det litt gruffing i krokene blant både barn og voksne over at deler av huset ikke fungerer så godt som det kunne ha gjort. Når den ene trives godt med soverommet og den andre ikke gjør det, hvordan løser en det da?

Har noen gode metoder på å legge frem forslag, diskutere saklig og komme frem til beslutninger på slike ting? Vi har blitt mye flinkere å snakke sammen den siste tiden om andre ting, men akkurat disse praktiske tingene som også koster penger, og som nødvendigvis må prioriteres, er vanskeligere.

Dette var jo masse forskjellige ting og jeg kunne nesten gitt ulike svar til hvert punkt. Men helt generelt kan jeg si:

 

Vi er ganske emigre om hva som trengs å gjøres eller vi diskuterer oss frem til hva som trengs.

Jeg er best på å ta initiativ til hva som må gjøres, han er best på gjennomføring.

 

Pengene sitter litt løsere hos ham, noe som av og til kan bli et diskusjonstema, men vi har heldigvis ganske god råd, og jeg glemmer det ganske fort og er bare glad for at ting ble gjort.

 

 Når det gjelder innkjøp til huset har vi ganske tradisjonell kjønnsfordeling og frie tøyler, men diskuterer jo større ting.

[Nicklusheletida]

Vi bor ikke sammen, men siden vi snakker om å bli samboere muligens i løpet av neste år, så kaster jeg meg inn i diskusjonen.

Jeg og x bodde i et stort og sjamerende hus fra 1913.  Det ble en del ødelagt på 70-tallet da taket ble senket og satt inn nye viduer som ikke passet til huset. Under taket befant det seg brede lister og rosetter. Jeg drømte om å bringe det tilbake til den opprinnelige stilen. X hadde null interesse for dette og hadde i det store og hele null interesse for å ha det fint rundt seg, men det hadde jeg, så jeg gjorde det aller meste selv. Malte alle rom opptil flere ganger, gjorde alt av hagearbeid og maling utendørs også. De siste årene hadde vi folk som fikset badene og gjorde en del annet. Det ble bra. Jeg var glad for det lille jeg fikk han med på, men iom at han ikke så verdien av oppussing, ble det ikke gjort så mye. Når det gjaldt interiør, hadde jeg heldigvis frie tøyler når det gjaldt ting og tang.

Min x var en rotekopp og dette ble et mareritt for meg som gikk rundt og ryddet bestandig. Han ble rasende fordi han ikke fant tingene sine. Han hadde det med å legge alle ting i bokhylla. Jeg mente at bokhylla skulle være til bøker og at det ikke skulle ligge tannpirkere , gamle kvitteringer, lyspærer og alt mulig annet av rot som vokste seg større og større. Han var en samler og det ble mange katastrofeområder, noe jeg hatet. Kjelleren, mørkloftet, garasjen og på slutten flyttet han også hele kontoret inn i stua. Helt sikkert for å plage meg.  Når jeg tenker tilbake, så hadde jeg fryktelig mye å gjøre BESTANDIG. Det var en evig runddans. Huset var stort med 4 soverom og i gamle hus er soveromene på størrelse med stuer. Har fått mye mer fritid nå.

Nå har jeg funnet en mann i helt andre enden. Veldig ordnetlig og alt er strøkent i ganske ny penthouseleilighet. Samler ikke på ting.  At en mann skulle være så ryddig av seg hadde jeg ikke sett for meg, men deilig. Jeg tror vi skal bli enige. Ikke mye å gjøre der, men jeg har sagt at jeg har et ønske om litt mer varme. Hele leiligheten går i hvitt og jeg kunne tenke meg noen varme grånyanser for å få inn litt mer varme før jeg flytter inn. Heldigvis er han enig. Til gjengjeldt har jeg skjønt at jeg ikke kan dra inn alt av mine ting der. 1800-tallsofaen min f.eks . Sukk ! Og alle bøkene mine. Dobbeltsukk !  

Men jeg tror vi skal bli enige. Litt mer liv i leiligheten hans, så blir det bra. Noen store prosjekter er ikke nødvendig. Kanskje vi en gang selger begge leilighetene også. Tiden får vise. Vi starter med å leie ut min neste år en gang regner vi med, mens vi går på visninger sånn for morro skyld. Sonderer terrrenget litt :-)

Jeg tror det blir større enighet om alt i dette forholdet.

 

Endret 17. november 2016 av Nicklusheletida
.

[Gjest]

Jeg bor alene og bestemmer alt selv. 

[Lillemus]

27 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Til gjengjeldt har jeg skjønt at jeg ikke kan dra inn alt av mine ting der. 1800-tallsofaen min f.eks . Sukk ! Og alle bøkene mine. Dobbeltsukk !  

Jeg har heldigvis ikke så mange møbler jeg kommer til å ta med meg når jeg flytter ut til gubben, men han har god plass så det blir nok ikke noe problem. Men bøkene mine... Nå har jeg allerede fylt opp bokhylleveggen på stua hans ganske heftig og jeg tror det er like greit at han ikke er klar over alt jeg har i egen heim. Å kaste eller kvitte seg med bøker er nemlig ikke engang et tema. Vi har hustegninger med tanke på et evt. nytt hus og jeg har selvfølgelig sørget for at et kontor-bibliotek er tegnet inn.  I tillegg til en romslig loftsstue som også kan romme godt med bokhyller og på kjøkkenet blir det selvfølgelig en romslig kokebokhylle.

[morsan]

Synes alltid 1800-tallssofaer burde bli med på flyttelass.  

[Nicklusheletida]

15 minutter siden, Lillemus skrev:

Jeg har heldigvis ikke så mange møbler jeg kommer til å ta med meg når jeg flytter ut til gubben, men han har god plass så det blir nok ikke noe problem. Men bøkene mine... Nå har jeg allerede fylt opp bokhylleveggen på stua hans ganske heftig og jeg tror det er like greit at han ikke er klar over alt jeg har i egen heim. Å kaste eller kvitte seg med bøker er nemlig ikke engang et tema. Vi har hustegninger med tanke på et evt. nytt hus og jeg har selvfølgelig sørget for at et kontor-bibliotek er tegnet inn.  I tillegg til en romslig loftsstue som også kan romme godt med bokhyller og på kjøkkenet blir det selvfølgelig en romslig kokebokhylle.

Jeg skal ikke kvitte meg med dem jeg heller. Ikke snakk om ! :-) Jeg skal lagre dem i kasser og plassere dem i boden når jeg leier ut her. De som leier, skal bare få tilgang til den ene boden. Den andre skal jeg bruke.

Jeg forstår i grunnen at bøkene mine ikke passer inn i stua hans, men hvis det er i hans leilighet vi kommer til å forbli, så tenker jeg at vi kan gjøre om det største soverommet til bibliotek/gjesterom/ liten stue når barna har flyttet ut. Vi har allerede snakket om det iom at vi må få til noen komromier om det er der vi skal være.

Men skal nå også se om vi kan finne en lignende type leilighet som er  større. Skal titte litt rundt, sondere terrenget, sjekke priser.

Det blir et spørsmål om vi skal prioritere større leilighet eller heller prioritere vinterhytte ved siden av en slalombakke.

Endret 17. november 2016 av Nicklusheletida

[Gjest]

3 minutter siden, morsan skrev:

Synes alltid 1800-tallssofaer burde bli med på flyttelass.  

Helt uenig. Liker ikke 1800  talls sofaer

[Nicklusheletida]

4 minutter siden, morsan skrev:

Synes alltid 1800-tallssofaer burde bli med på flyttelass.  

Det blir nok litt for mye kræsj. Blir ikke plass heller. Jeg vil prioritere det flotte ,sorte pianoet mitt. Begge jentene spiller :-)

[Lillemus]

5 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Jeg skal ikke kvitte meg med dem jeg heller. Ikke snakk om ! :-) Jeg skal lagre dem i kasser og plassere dem i boden år jeg leier ut her. De som leier, skal bare få tilgang til den ene boden. Den andre skal jeg bruke.

Jeg forstår i grunnen at bøkene mine ikke passer inn i stua hans

*Puh* Passer inn? *haha* Her er det ingenting som passer sammen, enkelt og greit.  

[morsan]

11 minutter siden, Ada jones fan skrev:

Helt uenig. Liker ikke 1800  talls sofaer

"Hovedsofaen" er best i nyere variant, men har man en sofa fx i spisestuen eller entreen synes jeg det er fint og personlig med noen gamle møbler. Selv har jeg en biedermeiersofa fra ca 1930 (?) som spisestuesofa  

9 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Det blir nok litt for mye kræsj. Blir ikke plass heller. Jeg vil prioritere det flotte ,sorte pianoet mitt. Begge jentene spiller :-)

Ja, jeg skjønner man må prioritere  Det er faktisk nokså sannsynlig at den overfor nevnte biedermeiersofaen ryker ved sammenflytting – ikke fordi den ikke ville passet inn stilmessig, men fordi det tilhørende spisebordet er veldig lite. Vi trenger mye større spisebord for når vi samler familiene. 

6 minutter siden, Lillemus skrev:

*Puh* Passer inn? *haha* Her er det ingenting som passer sammen, enkelt og greit.  

Men hva er "passer sammen"? Boligen trenger ikke se ut som en møbelkatalog og være "100% matching" for at det skal "passe sammen". Jeg ville helst ha en mer personlig stil og har blandet både nye møbler og gamle møbler. Det er blanding både av stilepoker og tidsepoker, ulikt type treverk etc, men jeg får høre fra mange at jeg har det veldig fint og at mange synes at jeg har vært flink til å kombinere bruktfunn med nye ting. Hvis man vil ha det veldig minimalistisk og moderne er ikke min innredning tingen, men det går an å ha ting som "passer sammen" likevel, og ikke se ut som et smakløst sted der kreti og pleti er bare slengt sammen  

 

[Nicklusheletida]

9 minutter siden, Lillemus skrev:

*Puh* Passer inn? *haha* Her er det ingenting som passer sammen, enkelt og greit.  

En annen ting : Jeg har så mange bilder. Store naturbilder jeg har tatt selv og invistert i dyre og spesiallagede rammer. Noen er på lerret også. Passer ikke inn. Ser det selv, men det er noen unntak, så der er vi også enige om hvilke av bildene mine som passer inn. Aner ikke hva jeg skal gjøre med resten . Havner vel i boden det også :-)

[morsan]

Akkurat nå, Nicklusheletida skrev:

Aner ikke hva jeg skal gjøre med resten . Havner vel i boden det også :-)

Kjøp hytte!!  

[Lillemus]

2 minutter siden, morsan skrev:

Men hva er "passer sammen"? Boligen trenger ikke se ut som en møbelkatalog og være "100% matching" for at det skal "passe sammen". Jeg ville helst ha en mer personlig stil og har blandet både nye møbler og gamle møbler. Det er blanding både av stilepoker og tidsepoker, ulikt type treverk etc, men jeg får høre fra mange at jeg har det veldig fint og at mange synes at jeg har vært flink til å kombinere bruktfunn med nye ting. Hvis man vil ha det veldig minimalistisk og moderne er ikke min innredning tingen, men det går an å ha ting som "passer sammen" likevel, og ikke se ut som et smakløst sted der kreti og pleti er bare slengt sammen  

Det er ikke så ille, men f.eks. skal sofaen ut når jeg flytter inn, uten at det betyr at min sofa blir med, når den skal ut fra min leilighet havner den på dynga rett og slett. Nå må jeg se meg rundt, jeg har overdrevet litt, men sånn golvteppemessig trengs en aldri så liten renovering. 3 ulike tepper i ulike farger og stiler. Jaja.  

[Nicklusheletida]

2 minutter siden, morsan skrev:

Kjøp hytte!!  

Det er ikke helt usannsynlig det . Han som snakker mest om det og da tenker vi mulighet for både langrenn og slalom, men dette er langtidsplaner. Det blir ikke jeg som kjøper i hvert fall. Jeg vil heller bruke mine penger på å kjøpe meg inn i leiligheten med tanke på prisstigning i Oslo. Skulle det ryke igjen, vil jeg ikke sitte med bare hytte på fjellet som ikke har steget i pris :-) 

 

[Nicklusheletida]

17 minutter siden, morsan skrev:

"Hovedsofaen" er best i nyere variant, men har man en sofa fx i spisestuen eller entreen synes jeg det er fint og personlig med noen gamle møbler. Selv har jeg en biedermeiersofa fra ca 1930 (?) som spisestuesofa  

Ja, jeg skjønner man må prioritere  Det er faktisk nokså sannsynlig at den overfor nevnte biedermeiersofaen ryker ved sammenflytting – ikke fordi den ikke ville passet inn stilmessig, men fordi det tilhørende spisebordet er veldig lite. Vi trenger mye større spisebord for når vi samler familiene. 

Men hva er "passer sammen"? Boligen trenger ikke se ut som en møbelkatalog og være "100% matching" for at det skal "passe sammen". Jeg ville helst ha en mer personlig stil og har blandet både nye møbler og gamle møbler. Det er blanding både av stilepoker og tidsepoker, ulikt type treverk etc, men jeg får høre fra mange at jeg har det veldig fint og at mange synes at jeg har vært flink til å kombinere bruktfunn med nye ting. Hvis man vil ha det veldig minimalistisk og moderne er ikke min innredning tingen, men det går an å ha ting som "passer sammen" likevel, og ikke se ut som et smakløst sted der kreti og pleti er bare slengt sammen  

 

Jeg er nok som deg der :-) Her jeg bor nå har jeg nicklus - stil full og jeg elsker det :-)

Etter min mening skal et hjem fortelle noe om den som bor der. Gjenspeile personlighet og interesser og minner fra et liv uten at det skal være så mange ting at det bare blir rot.