Ekspertsvar NHD/urolig pga deg.

[stjernestøv]

8 minutter siden, kovakova skrev:

Begynner du utagerene blir du nok tvangsmedisinert. Hadde en schizofren venninne som ble det da hun Sendte masse psykotisk SMS rundt til alle og beskyldte fremmedecfolk på kjøpesenteret for ting som hadde rot i hennes vrangforestillinger 

Har aldri vært utagerende. Har ikke vært som venninnen din heller. Det verste hos meg er angsten, det går ikke utover noen. 

[stjernestøv]

10 minutter siden, Inner self skrev:

Jeg synes det å bli tvangsmedisinert er så stort inngrep att man ikke skal ta lett på det. Jeg har selv blitt tvangsmedisnert, tvangsinnlagt og satt på ett sykehjem som 18 åring. Det var ganske ødeleggende for meg. Det er ikke slik att AP er noen vidunderkur som løser alt. Selv NHD har sagt det att det er ikke noen fullgod behandling for schizofreni. Og att forskningen heller ikke har noe interessant nytt på gang.

Det må ha vært en vond opplevelse for deg. Men hvorfor? Var du helt gal?

[kovakova]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Har aldri vært utagerende. Har ikke vært som venninnen din heller. Det verste hos meg er angsten, det går ikke utover noen. 

Jeg tror ikke du er som henne i det hele tatt!:)

[stjernestøv]

3 minutter siden, kovakova skrev:

Jeg tror ikke du er som henne i det hele tatt!:)

Nei jeg har aldri plaget andre. Det eneste var når jeg sendte rundt e,poster til Gud og hver man, altså når det gjalt ungene. Men det var for at de skulle ha det best mulig, istedenfor fikk jeg folk imot meg. Ja jeg er eksentrisk, hva er galt med det? Plager ikke andre. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

9 timer siden, stjernestøv skrev:

Er urolig pga det du skrev, hvis det er sånn det er må jeg jo passe meg for hva jeg sier. Er det bedre da? Holde helt kjeft? Ikke det at jeg tror de kunne ha funnet på noe sånt her, men nå er jeg plutselig redd for det. Vil ikke ta ap verken frivillig eller med tvang. Men har spurt sykepleieren nå, håper han svarer. Det var ikke gøy å tenke på dette, det blir en ekstra påkjenning og musklene knyter seg enda mer. 

Du stilte et spørsmål til meg med "nhd" i overskriften. Jeg skrev som vanlig det jeg mener er korrekt. Du likte ikke dette svaret heller. Det har du lov til. Jeg kommer ikke til å bry meg om din behandling i RL. Det kan du ta helt med ro og ikke være bekymret.  Men jeg tror det er lurt av deg å slutte med å be om råd fra meg eller hvordan jeg ser på ting. Slutt med å skrive spørsmål med "nhd" i overskriften.

[Trine]

38 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Det er ikke hva jeg sier. Det jeg mener er at denne jojo - behandlinga over år umulig kan være bra og man mister troen på psykiatri når man leser om det . Derfor ble jeg lettet da jeg leste svaret til Nhd og ser at det faktisk kan fungere andre steder. 

Jeg er pårørende selv og det er ikke like alvorlig her, men ingeting er så frustrende for en pårørende som når en pasient ikke forstår sitt eget beste og behandlingsapparatet lar det være opp til pasienten selv. 

Det går ut over alle rundt, det går ut over en hel familie, det går ut over jobb og gir så mange negative ringvirkninger for alle de nærmeste .All ære til Nhd som ville ha vist mer handlekraft. 

Hvis man bare skal tenke på hva pasienten selv ønsker, kan pasienten til slutt i verste fall bli stående helt alene fordi de nærmeste ikke orker mer. 

Det siste var mer generelt . 

Så av hensyn til pårørende bør hun tvangsmedisineres? Det er ikke hjelpeapparatet sin skyld at hun stadig slutter på medisiner.

Om pasienten heller vil stå alene enn å ta medisiner så syns jeg det får være opp til pasienten å avgjørde. Jeg har vært igjennom en rekke medisiner det siste året, noen mer plagsomme enn andre. Ingen av dem kan sammenlignes med ap. Men jeg forstår at å leve et helt liv med enorme bivirkninger ikke er et liv man ønsker å leve. Jeg syns vi uttaler oss for mye om noe vi ikke vet noen ting om. Joda, alle vet at stjerna blir syk når hun ikke tar medisiner, men ingen vet hvordan hun føler seg med medisiner. det eneste vi vet er at det er lettere for folk rundt når hun tar pillene sine. I første rekke skal man leve for seg selv, deretter kommer alle andre.

[stjernestøv]

1 minutt siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Du stilte et spørsmål til meg med "nhd" i overskriften. Jeg skrev som vanlig det jeg mener er korrekt. Du likte ikke dette svaret heller. Det har du lov til. Jeg kommer ikke til å bry meg om din behandling i RL. Det kan du ta helt med ro og ikke være bekymret.  Men jeg tror det er lurt av deg å slutte med å be om råd fra meg eller hvordan jeg ser på ting. Slutt med å skrive spørsmål med "nhd" i overskriften.

Ja og jeg ville ha din mening siden du er psykiater og det var noe jeg lurte på, men så ble jeg redd. Lurte på om de tenkte sånn her og, det var bare det. Men det gjorde de ikke, så da roet jeg meg. Nei jeg vet du ikke bryr deg om min behandling i RL, skiller RL og denne fantasiverden her inne. Det er bare det at jeg har vært her så lenge, da blir man påvirket av det folk skriver. Men vet dette ikke er RL, og der hadde du ikke hatt noe å sagt heller. Nei hvis du ikke ønsker spørsmål fra meg skal jeg selvfølgelig respektere det. 

[Trine]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

 Nei hvis du ikke ønsker spørsmål fra meg skal jeg selvfølgelig respektere det. 

Jeg tror det er mer at du ikke ønsker svarene han gir og derfor mener han at du heller ikke burde spørre.

[stjernestøv]

4 minutter siden, Trine skrev:

Jeg tror det er mer at du ikke ønsker svarene han gir og derfor mener han at du heller ikke burde spørre.

Ok. Det er kanskje det beste da, for det er helt forskjellig praksis i Levanger og her. De er ikke på bølgelengde i det hele tatt, og da blir jeg bare forvirret. Det er i psykiatrien som med relgionene sa en klok psykolog til meg en gang, det er sant det. Og jeg må jo forholde meg til de her. 

[Trine]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Det er kanskje det beste da, for det er helt forskjellig praksis i Levanger og her. De er ikke på bølgelengde i det hele tatt, og da blir jeg bare forvirret. Det er i psykiatrien som med relgionene sa en klok psykolog til meg en gang, det er sant det. Og jeg må jo forholde meg til de her. 

Du vet, sånne trøndere, de er ikke så enkle å forholde seg til

[ISW]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ok. Det er kanskje det beste da, for det er helt forskjellig praksis i Levanger og her. De er ikke på bølgelengde i det hele tatt, og da blir jeg bare forvirret. Det er i psykiatrien som med relgionene sa en klok psykolog til meg en gang, det er sant det. Og jeg må jo forholde meg til de her. 

Hvis du har en holdning av typen "Jeg er ikke syk. Jeg har evner. Jeg har aldri vært psykotisk. Jeg er Gud sitt sendebud på jorden" så skriver du en søknad om tvangsbehandling. Det gjelder hvilken som helst klinikk. Om det er riktig eller galt, er det ikke opp til meg å ta stilling til.

Hvis du derimot har en holdning noe lignende "Jeg vet at jeg er syk, men jeg skal forsøke å mestre sykdommen etter beste evne på egen hånd, og tar selv kontakt med lege hvis/når det blir for ille" så er sjansen mye større for at du kan følges opp av sykepleier eller poliklinisk.

[stjernestøv]

3 minutter siden, Trine skrev:

Du vet, sånne trøndere, de er ikke så enkle å forholde seg til

Det er vel noe med det  

Diagnose og har med hvem som diagnostiserer deg, kan få enormt mange diagnoser. Alt etter som, psykiatrien er litt skummel syns jeg. Er litt skeptisk til den, men men. 

[Trine]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det er vel noe med det  

Diagnose og har med hvem som diagnostiserer deg, kan få enormt mange diagnoser. Alt etter som, psykiatrien er litt skummel syns jeg. Er litt skeptisk til den, men men. 

Ja, jeg fikk jo en hel haug med diagnoser. Fastlegen min så ut som et spørsmålstegn da jeg ramset dem opp Men de diagnosene jeg har blitt grundig utredet for, stoler jeg på at jeg har. Men de man får bare ved å svare på en masse spørsmål hvor ingen av svaralternativene stemmer og man ikke kan forklare hva man mener, de er jeg heller tvilende til.

[stjernestøv]

3 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Hvis du har en holdning av typen "Jeg er ikke syk. Jeg har evner. Jeg har aldri vært psykotisk. Jeg er Gud sitt sendebud på jorden" så skriver du en søknad om tvangsbehandling. Det gjelder hvilken som helst klinikk. Om det er riktig eller galt, er det ikke opp til meg å ta stilling til.

Hvis du derimot har en holdning noe lignende "Jeg vet at jeg er syk, men jeg skal forsøke å mestre sykdommen etter beste evne på egen hånd, og tar selv kontakt med lege hvis/når det blir for ille" så er sjansen mye større for at du kan følges opp av sykepleier eller poliklinisk.

Der tar du feil. Her respekterer de min tro, men sier at legene ser på det som psykotiske symptomer. Jada så har vi forskjellig syn på saken da, og det er helt ok. Jeg har min tro og de har sin tro, men de kom til å være der selv om jeg ikke tok medisiner. De kaster meg ikke ut fordet, det er ok selv om de ikke anbefaler det. 

Og ja, jeg vet jeg kan bli syk av evnene, kommer den tid skal jeg takle det og. Jeg er så gammel nå, har opplevd så mye. Litt har jeg lært. 

[stjernestøv]

3 minutter siden, Trine skrev:

Ja, jeg fikk jo en hel haug med diagnoser. Fastlegen min så ut som et spørsmålstegn da jeg ramset dem opp Men de diagnosene jeg har blitt grundig utredet for, stoler jeg på at jeg har. Men de man får bare ved å svare på en masse spørsmål hvor ingen av svaralternativene stemmer og man ikke kan forklare hva man mener, de er jeg heller tvilende til.

Ja mange teite tester  Har hatt kvoten med diagnoser du og ja, ja man møter jo på så mange i psykiatrien og alle har ulikt syn på ting. Det finnes ingen fasit der. 

[Inner self]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Det må ha vært en vond opplevelse for deg. Men hvorfor? Var du helt gal?

Nei, men jeg ville ikke ta haldol, fordi jeg fikk parkinsonisme av det. Så jeg nektet å ta det. Når vedtaket ble godkjent, ble jeg tvangsmedisinert, og pga att det ikke var plass på blakstad sykehus, ble jeg sendt til ett psykehjem med svært forstyrrede kronikere. Og jeg gikk med alvorlig parkinsonisme i 2 månder før tilsynslegen gadd å bruke 2 minutter til å justere dosen. Jeg gikk for lut og kaldt vann. Jeg blir enda sint pga det, 22 år etter. Parkinsonisme så sterk att jeg ikke klarte kle på meg skoene eller andre klær nesten. Helt jævlig.

[Nicklusheletida]

39 minutter siden, Trine skrev:

Så av hensyn til pårørende bør hun tvangsmedisineres? Det er ikke hjelpeapparatet sin skyld at hun stadig slutter på medisiner.

Om pasienten heller vil stå alene enn å ta medisiner så syns jeg det får være opp til pasienten å avgjørde. Jeg har vært igjennom en rekke medisiner det siste året, noen mer plagsomme enn andre. Ingen av dem kan sammenlignes med ap. Men jeg forstår at å leve et helt liv med enorme bivirkninger ikke er et liv man ønsker å leve. Jeg syns vi uttaler oss for mye om noe vi ikke vet noen ting om. Joda, alle vet at stjerna blir syk når hun ikke tar medisiner, men ingen vet hvordan hun føler seg med medisiner. det eneste vi vet er at det er lettere for folk rundt når hun tar pillene sine. I første rekke skal man leve for seg selv, deretter kommer alle andre.

Som jeg sa, det siste jeg skrev var ment generelt. Jeg vet at Stjernestøv har familien rundt seg fortsatt og hva de måtte mene, vet jeg ingenting om . Man  kan bare forsøke å sette seg inn i det. 

I hvert fall handler ikke dette om deg, så du trenger ikke å opplyse meg om din situasjon. Den har blitt grundig beskrevet mange ganger. 

Men generelt : Ja, i en del  tilfeller må man ta hensyn til pårørende nettopp fordi det også er den beste måten å ta hensyn til pasienten på. 

Når pasienten er så psyk eller står i fare for å bli så psyk, at alle rundt er så slitne at de velger å ta avstand og ikke ønsker å ha noe med vedkommende å gjøre mer, så er det ikke til beste for pasienten ikke å bli tvangsbehandlet. Pasienten forstår ikke sitt eget beste. Pasienten kan rett og slett i noen tilfeller være utilregnelig. 

Et eksempel på dette har jeg nå i fra mine foreldres nabolag. 

Nå har de voksne barna har tatt avstand, søsteren har tatt avstand, mine foreldre har tatt avstand. De orker ikke prøve mer. Den psyke lever bak fortrukne gardiner og i stummende mørke hele dagen. 

 Døtrene ga opp først. Deretter søsteren. Deretter min mor og til slutt sønnen. 

Som sagt lever pasienten nå i stummende mørke uten noen til å ta seg av henne lenger. De vet hun lever, da hun sender meldinger om at hun vil ta livet sitt.

Tror du vedkommende forstår sitt eget beste og egentlig ønsker å ha det slik ? Mener du fortsatt det skal være opp til pasienten.? 

 Hvor psyk Stjernestøv kan bli, vet ikke jeg, men vi har sett tidligere hvor raskt nedover det går. Vi vet at dette bare er begynnelsen og jeg kan ikke forstå at hjelpeapparatet er villig til å være vitne til dette igjen og igjen. 

 

Endret 5. desember 2016 av Nicklusheletida
.

[Kayia]

2 timer siden, XbellaX skrev:

Det kan virke som om det er svært problematisk å forstå at noen mennesker finner det vanskelig å bli medisinert når de selv ikke opplever noen form for bedret livskvalitet på medisiner. Jeg er heller ikke enig i måten Stjernestøv går frem på, men jeg synes det er unødvendig å være hakkete slik jeg opplevde du og endel andre har vært på dette. Tenker du at måten du kommuniserer på skal være til hjelp for henne, jeg tviler egentlig på at du ville funnet så mye hjelp i den selv.

Jeg tror alle på dol forstår at det ikke er lett å være Stjernestøv, og jeg tror også alle skjønner hennes ønske om å være frisk/medisinfri. Siden Stjernestøv både er svært meddelsom, svært sensitiv for motmæle, men også svært kronisk syk så er det selvfølgelig ulike meninger om hvordan man skal svare på alle spørsmålene hennes gjennom år. Det er ikke gitt at den ene eller andre strategien er mest rett, selv om noen synes å mene det. Totalt er det vel få som uansett får så mye og så positiv tilbakemelding som nettopp Stjernestøv.

Dersom dette skulle bli tråden hvor man sier noe om andres strategiske tilnærming så må vel også jeg kunne si at jeg ikke er så sikker på at det er bare klokt å stryke Stjernestøv medhårs slik du og andre har valgt å gjøre. Stjernestøv vingler og er svært impulsiv, og dersom hun aldri får prøve selv, vil hun heller aldri oppleve konsekvenser av egne valg. Jeg ser et tydelig mønster i at positiv og støttende tone tolkes som støtte til egne valg, og der skal man nok være litt forsiktig siden hun selv tenker at hun ikke er kronisk syk store deler av tiden. Jeg minner om at Stjernestøv selv fortalte for et par uker siden at mannen hadde bedt om at hun ikke skulle skutte med medisin nå, så pårørendeperspektivet som Nicklus bringer inn er nok ikke så irrelevant som du og andre skal ha det til. Siden Admin har en litt - etter mitt syn - overdreven iver etter å rydde opp i tråder hvor Stjernestøv har mistet kontrollen og blitt opprørt, kan jeg ikke linke til den aktuelle tråden hvor dette med mannen (pluss forsåvidt sønnen og personalet) ble sagt.

 

Endret 5. desember 2016 av Kayia

[stjernestøv]

3 minutter siden, Inner self skrev:

Nei, men jeg ville ikke ta haldol, fordi jeg fikk parkinsonisme av det. Så jeg nektet å ta det. Når vedtaket ble godkjent, ble jeg tvangsmedisinert, og pga att det ikke var plass på blakstad sykehus, ble jeg sendt til ett psykehjem med svært forstyrrede kronikere. Og jeg gikk med alvorlig parkinsonisme i 2 månder før tilsynslegen gadd å bruke 2 minutter til å justere dosen. Jeg gikk for lut og kaldt vann. Jeg blir enda sint pga det, 22 år etter. Parkinsonisme så sterk att jeg ikke klarte kle på meg skoene eller andre klær nesten. Helt jævlig.

Ja det høres jo for jævlig ut. Du skulle fått erstatning!

[XbellaX]

Akkurat nå, Kayia skrev:

Jeg tror alle på dol forstår at det ikke er lett å være Stejernestøv, og jeg tror også alle skjønner at hennes ønske om å være frisk/medisinfri. Siden Stjernestøv både er svært meddelsom, svært sensitiv for motmæle, men også svært kronisk syk så er det selvfølgelig ulike meninger om hvordan man skal svare på alle spørsmålene hennes gjennom år. Det er ikke gitt at det ene eller andre er mest rett, selv om noen synes å mene det. Totalt er det vel få som får så mye og så positiv tilbakemelding som nettopp Stjernestøv.

Dersom dette skulle bli tråden hvor man sier noe om andres strategiske tilnærming så må vel også jeg kunne si at jeg ikke er så sikker på at det er bare klokt å stryke Stjernestøv medhårs slik du har valgt å gjøre. Stjernestøv vingler og er svært impulsiv, og dersom hun aldri får prøve selv, vil hun heller aldri oppleve konsekvenser av egne valg. Jeg ser et tydelig mønster i at positiv og støttende tone tolkes som støtte til egne valg, og der skal man nok være litt forsiktig siden hun selv tenker at hun ikke er kronisk syk store deler av tiden. Jeg minner om at Stjernestøv selv fortalte for et par uker siden at mannen hadde bedt om at hun ikke skulle skutte med medisin nå, så pårørendeperspektivet som Nicklus bringer er nok heller ikke så irrelevant som du og andre skal ha det til. Siden Admin har en litt - etter mitt syn - overdreven iver etter å rydde opp i tråder hvor Stjernestøv har mistet kontrollen og blitt opprørt, kan jeg ikke linke til den aktuelle tråden hvor dette med mannen (pluss forsåvidt sønnen og personalet) ble sagt.

 

 

Nja, jeg føler vel ikke selv at jeg "stryker noen med hårene", jeg har gjentatte ganger hatt konfrontasjoner med Stjernestøv og hennes sin måte å håndtere medikament-av og på- rundanser på. Poenget mitt er ikke uenigheter i seg selv, de er stort sett bare nyttige, men det er noe med selve måten man tar seg frihet til å svare på som var mitt poeng, mulig jeg ikke fikk det godt nok frem. Å dra frem at man ikke vil fungere som mor/bestemor er i mine øyne ufint og nedverdigende i en slik debatt (henviser til tidligere diskusjoner). Slike utsagn gjør for de aller fleste bare en vond situasjon enda verre.

Livskvalitet er forøvrig en ytterst subjektiv følelse, og for å ikke snakke over hodet på Stjernestøv kan vi heller holde oss på det generelle plan. Jeg har ingen problemer med å forstå at et menneske ønsker å kutte medisiner dersom vedkommende ikke opplever at livskvaliteten har økt nevneverdig. Noen har et ganske grusomt liv både på og av medisiner. At det er best for "alle andre" er ikke et godt nok argument. Derimot skulle jeg ønske enkelte mennesker med livsvarige sykdommer fikk langt bedre oppfølging, også på den ikke-medikamentelle siden.