Affektfobi

[AnonymBruker]

Er det noen her som har (hatt) det eller er/har vært pårørende til en med det og som vil fortelle litt om det? Føler meg så unormal og alene om å ha det sånn og håper på svar.. 

https://psykologioslo.com/behandlingsmetoder/affektfobi-terapi/

Anonymkode: 00a44...f21

[Psykojenta]

Wow!

Der møtte jeg meg i døra gitt! Har aldri hørt eller lest om dette før, men fy hvor det traff!

*følger interessert med videre på denne trådet/emnet!*

[AnonymBruker]

Jeg er redd for å knekke helt sammen da en person av mine nærmeste stoler veldig på meg 

Ønsker inderlig å bidra men klarer ikke lenger gråte fordi neste hakk da kanskje er sammenbruddet og tror da min nærmeste da ville få dårligere opsjoner i sin situasjon

Har slått meg at jeg muligens er veldig innbilsk selvopptatt for lite troende eller tror alt dreier seg om meg

Er jo i dagliglivet bare eisinna sur kruttønne

Men føler iallefalljeg snakker sant

Føler dere det er forferdelig varmt?

Det skal bli veldig kaldt før jeg fryser

Men jeg er kanskje atypisk?

Anonymkode: 0111b...dd4

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er redd for å knekke helt sammen da en person av mine nærmeste stoler veldig på meg 

Ønsker inderlig å bidra men klarer ikke lenger gråte fordi neste hakk da kanskje er sammenbruddet og tror da min nærmeste da ville få dårligere opsjoner i sin situasjon

Har slått meg at jeg muligens er veldig innbilsk selvopptatt for lite troende eller tror alt dreier seg om meg

Er jo i dagliglivet bare eisinna sur kruttønne

Men føler iallefalljeg snakker sant

Føler dere det er forferdelig varmt?

Det skal bli veldig kaldt før jeg fryser

Men jeg er kanskje atypisk?

Anonymkode: 0111b...dd4

Hva har dette med tråden min å gjøre? 

Anonymkode: 00a44...f21

[AnonymBruker]

Lei for at jeg misforstod

Dessverre bare meg

Skal prøve skjerpe

Anonymkode: 0111b...dd4

[AnonymBruker]

Enig Aldri  noen ide å gjøre alt bare værre slik tenker jeg

Husker sjefslegen sa på telefon da jeg dro på hytta med bare den lille hunden først åttitall etter psykotisk episode med en kort innleggelse og påfølgende sprøyte og medisiner Trilafon som jeg ikke forstod hvorfor var nødvendig å ta Få ingen ideer ropte han før han la på

Alt må kanskje tolkes i bunn og grunn tenker jeg i dag

Har vært veldig nyttig og konstruktivt å utveksle erfaringer med dere alle via denne spalte gjennom våre respektive brille PR i dag

Vil nå legge dette på hylla Da alt så lett blir "tvangsarbeidere" for meg

Burde ringe fastlegen for korreksjoner men drar tingene ut i tid Er veldig redd for innleggelse på lasarett igjen selv om jeg ser at det hender man ikke kan eller evner å ta vare på aeg sjøl Håper aldri jeg vil komme til å trenge verge selv om de kanskje vet mest MHP rettigheter

Vil prøve skjærpingsskjerpings

Aldri noen ide å gjøre noe værre

Mitt nye mantra

Anonymkode: 0111b...dd4

[AnonymBruker]

Ingen?  

Anonymkode: 00a44...f21

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen.Går til psykiater, men er livredd vonde følelser. Følelser som til tider kan få meg til å dissosiere fordi de er så smertefulle, hadde vært bedre å skjære av foten uten bedøvelse for å sette det litt på spissen. I tillegg har jeg svært vanskelig for å beskrive hva jeg føler, hvis for eksempel noen spør, Hva føler du nå? er det svært sjelden jeg klarer å finne ordene for å beskrive dem, føler meg av og til som en 2-åring som får frustrasjonsanfall siden barnet ikke er språkmektig nok til å fortelle omgivelsene hva det ønsker eller føler. På samme tid er jeg teoretisk svært oppegående, har masse selvironi, og er også svært utadvent med mange venner. Er nok en person som det kan være vanskelig å forstå seg på, venner har sagt til meg at det kan være vanskelig å forstå at jeg kan ha vonde dager, rett og slett fordi jeg snakker om det meste uten følelser, ingen gråt eller fortvilelse, bare en kort og grei forklaring om hva som har skjedd.

Anonymkode: 93b52...06f

[AnonymBruker]

38 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen?  

Anonymkode: 00a44...f21

Jeg syns dette var veldig interessant . Har lest det flere ganger men strever litt med å forstå det ( litt kognitiv svikt for tiden ). Klarer du helt enkelt å forklare hovedpoenget ? . Har det noe  med å fortrenge følelser ?. At frykten for å føle gjør oss deprimerte ?. Kjenner meg litt igjen i ubehaget ved å si nei eller skuffe noen. Gjør derfor ALT for at mennesker skal være fornøyd med meg .. Kanskje hele livet er mer og mindre styrt av frykt for følelser , at vi finner måter å handle på som holder oss innfor komfortsonen. ? . Kanskje derfor så viktig å konfrontere feks frykten .... 

Anonymkode: 40490...84b

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syns dette var veldig interessant . Har lest det flere ganger men strever litt med å forstå det ( litt kognitiv svikt for tiden ). Klarer du helt enkelt å forklare hovedpoenget ? . Har det noe  med å fortrenge følelser ?. At frykten for å føle gjør oss deprimerte ?. Kjenner meg litt igjen i ubehaget ved å si nei eller skuffe noen. Gjør derfor ALT for at mennesker skal være fornøyd med meg .. Kanskje hele livet er mer og mindre styrt av frykt for følelser , at vi finner måter å handle på som holder oss innfor komfortsonen. ? . Kanskje derfor så viktig å konfrontere feks frykten .... 

Anonymkode: 40490...84b

Vanskelig å forklare. Har med fobi måt følelser å gjøre. 

Anonymkode: 00a44...f21

[Gjest Maggie55]

Akkurat det å skade andre eller meg selv har jeg aldri teit på som noen ide eller mulighet

Jeg tror på kontrollert utblåsning men prøver alt jeg kan å begrense slikt til minimum uten å forstumme helt og eller bry andre i tide og utide

 

[AnonymBruker]

Av og til rart å se tilbake men veldig nyttig og til ettertanke

Man bør holde seg mer til saken Absolutt enig i det

Men det er aldri for sent tror jeg for noe

Anonymkode: 0111b...dd4

[AnonymBruker]

På 10.1.2017 den 18.24, AnonymBruker skrev:

Ingen?  

Anonymkode: 00a44...f21

Ikke rart når du "kjeppjager" en som kommenterte lenger opp.

Anonymkode: b4122...71b

[FjellOgDalar]

Jeg har det i forhold til sinne mot andre personer. Jeg HATER rett og slett å være sinna og vise det. Da er det ikke snakk om vanlig irritasjon fordi bussen er forsinka, men frykt for å miste besinnelsen. Jeg har aldri vært fysisk mot noen, med to unntak, siden ungdomsskolen - og der ba de pent om det. Men det var alltid jeg som fikk kjeft og trusler om nedsatt oppførselskarakter. Fortalte jeg om mobbing fra de andre, snakket jeg for døve ører. Men etter det har jeg alltid vært skikkelig redd for å bli sinna på folk. Jeg kan skremme dem. En gang følte jeg meg ekstremt urimelig behandlet på en DPS post, og klarte ikke holde maska. Så skremte jeg den jeg ble sinna på, og fikk klar beskjed om at noe slikt kunne ikke skje igjen. Jeg fikk prestasjonsangst og skrev meg ut. Sinne tjener aldri til noe godt hos meg, og jeg blir i grunn bare reddere og reddere for å miste selvkontrollen overfor folk. Sinne kulminerer i regelen bare i et angsthelvete for meg...