Ekspertsvar Lei av livet

[Gjest Gargamel]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan du være sikker på det? Hilsen en med angst for døden pga det.. 

Anonymkode: c9fc5...97d

Jeg mener vi egentlig vet det, men mange er høflige og sier at ingen vet. Vi vet jo at bilen ikke går hvis man tar vekk motoren*. På samme måte vet vi at man ikke kan tenke eller føle hvis hjernen er jord og aske.

*Man kan jo håpe at det dannes en uforklarlig, overnaturlig motor som erstatter den fysiske motoren, men jeg ville ikke satset på det hvis jeg var bilmekaniker.

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg mener vi egentlig vet det, men mange er høflige og sier at ingen vet. Vi vet jo at bilen ikke går hvis man tar vekk motoren*. På samme måte vet vi at man ikke kan tenke eller føle hvis hjernen er jord og aske.

*Man kan jo håpe at det dannes en uforklarlig, overnaturlig motor som erstatter den fysiske motoren, men jeg ville ikke satset på det hvis jeg var bilmekaniker.

Utrolig bra refleksjon .... Men så er det dette at alle er enig om at en motor ikke  lager seg selv ?. 

Anonymkode: d461b...ea1

[AnonymBruker]

3 timer siden, Trine skrev:

Jeg har ikke sett du har skrevet alderen din noe sted, men det virker som andre mener du er i tenårene. Stemmer det? I såfall kan jeg si 100% sikkert at du ikke har forsøkt alt. Kanskje trenger du en ny utredning, andre medisiner, en annen behandler. Om du mener behandlingen du får nå ikke hjelper så må du informere behandleren om det. Du sier jo også at psykoterapi har hjulpet litt. Hvor lenge har du gått i terapi? Er det helt umulig at det kanskje fortsetter å hjelpe?

Hva er det de sier da, når de sier til deg at du ikke er flink nok? Sier virkelig alle at du ikke er flink nok? Sier vennene dine det? Har alle vi her på DOL sagt det? Har læreren din sagt det? Hvem er alle? Hvem er samfunnet?

Når foreldre ikke orker å vise barna sine kjærlighet så er det IKKE pga barnet, men pga foreldrene. Og om du har foreldre som forteller deg at du ikke er flink nok så kan jeg garantere deg at det ihvertfall ikke er din feil at de ikke orker å vise deg kjærlighet. Jeg syns det høres ut som du har vært uheldig med hvilke foreldre du har fått utdelt. Ikke la det ødelegge hele livet ditt.

Klart det er vanskelig, men det er ikke værre enn at du klarer det. Ser du skriver det er nesten ikke en vei ut av det. Men det er ikke klin hakke umulig å finne en vei ut. For nesten betyr ikke at det er potte tett.

Ja. Jeg er i tenårene, 15 år gammel. Jeg har en behandler jeg er utrolig fornøyd med, og jeg har den beste behandleren jeg kunne fått. Jeg er utrolig fornøyd, og gått i psykoterapi i ca 5 måneder. 

Jeg har opplevd familievold i 11 år. Jeg har også blitt skjelt ut fra jeg var liten, og i 8-9 årsalderen ble jeg syndebukken i familien. Jeg slo, knuste vinduer, sparket, bannet, og skjelte ut familie og ansatte i barnevernet. Jeg klarte ikke å regulere meg. Det er kun min feil. Jeg var et barn som ikke oppførte meg. Foreldrene mine ville lære meg, ikke straffe meg. Jeg er så ferdig. Ødelagt. Utbrent. 

Anonymkode: 41b3b...9b3

[AnonymBruker]

Håper det retter seg

Noen andre mennesker å bry seg om betyr alt

Samt rom for seg selv og boforhold man selv liker og synes er ok

Skulle ønske jeg kunne si noe for å trøste men jeg har aldri ennå vært i den dypeste kjelle

Jeg har kun prøvet å lære av de bagatellmessige kjedligheter jeg har møtt så godt jeg har kunnet

Men jeg tror inni meg på en måte om du skjønner på noe som jeg vel vil beskrive litt forskjellig alt ettersom når du evt hadde sett  meg live

på en måte

Vet ikke hva men tror der er noe som bærer

Noen ganger kan det hjelpe å stå på og komme til spesialist evt

En liten tur ut i natur hvis man har noen i nærheten som har mulighet Håper våren kommer nå

 

Anonymkode: 4b219...7d9

[AnonymBruker]

Jeg var syk i går og tok sterke medisiner som gjorde at jeg sovnet og sov tungt. Da jeg våknet var det første jeg tenkte: "hvis det er sånn det er å dø, er det ikke noe farlig". 

Anonymkode: c9fc5...97d

[Trine]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Jeg er i tenårene, 15 år gammel. Jeg har en behandler jeg er utrolig fornøyd med, og jeg har den beste behandleren jeg kunne fått. Jeg er utrolig fornøyd, og gått i psykoterapi i ca 5 måneder. 

Jeg har opplevd familievold i 11 år. Jeg har også blitt skjelt ut fra jeg var liten, og i 8-9 årsalderen ble jeg syndebukken i familien. Jeg slo, knuste vinduer, sparket, bannet, og skjelte ut familie og ansatte i barnevernet. Jeg klarte ikke å regulere meg. Det er kun min feil. Jeg var et barn som ikke oppførte meg. Foreldrene mine ville lære meg, ikke straffe meg. Jeg er så ferdig. Ødelagt. Utbrent. 

Anonymkode: 41b3b...9b3

5 mnd er ikke så lenge. Gi behandleren din en skikkelig mulighet og tid nok til å hjelpe deg ut av dette.

Det høres ut som du har blitt utsatt for omsorgssvikt. Jeg kan ikke så mye om akkurat det, men jeg vet at symptomene på omsorgssvikt lett kan forveksles med adhd og adhd kan jeg et og annet om. Bl.a. er det ikke uvanlig å ha emosjonell dysregulering og manglende impulskontroll. Akkurat som du skriver, du klarer ikke regulere deg. Like lite som at det er min skyld at jeg har adhd er det din skyld at du har blitt utsatt for omsorgssvikt. Dine reaksjoner og handlinger er helt normale symptomer på dette. Alle foreldre vet at man ikke lærer med vold. Du må ikke ta på deg skylden for dine foreldres manglende evne til å ta seg av barn. Det er trist at du fikk slike foreldre, men det er da virkelig ikke din skyld.

Det positive oppi all dritten er at du kan få det bra. Det er tøft, det krever at du jobber og står på, men det er mulig. Det første du burde gjøre er å slutte å være så streng mot deg selv og ikke ta på deg skylden for feil andre gjør. Du er et uheldig offer, ikke en syndebukk.

[AnonymBruker]

7 timer siden, Trine skrev:

5 mnd er ikke så lenge. Gi behandleren din en skikkelig mulighet og tid nok til å hjelpe deg ut av dette.

Det høres ut som du har blitt utsatt for omsorgssvikt. Jeg kan ikke så mye om akkurat det, men jeg vet at symptomene på omsorgssvikt lett kan forveksles med adhd og adhd kan jeg et og annet om. Bl.a. er det ikke uvanlig å ha emosjonell dysregulering og manglende impulskontroll. Akkurat som du skriver, du klarer ikke regulere deg. Like lite som at det er min skyld at jeg har adhd er det din skyld at du har blitt utsatt for omsorgssvikt. Dine reaksjoner og handlinger er helt normale symptomer på dette. Alle foreldre vet at man ikke lærer med vold. Du må ikke ta på deg skylden for dine foreldres manglende evne til å ta seg av barn. Det er trist at du fikk slike foreldre, men det er da virkelig ikke din skyld.

Det positive oppi all dritten er at du kan få det bra. Det er tøft, det krever at du jobber og står på, men det er mulig. Det første du burde gjøre er å slutte å være så streng mot deg selv og ikke ta på deg skylden for feil andre gjør. Du er et uheldig offer, ikke en syndebukk.

Ja, psykologen min mener at jeg har utviklingstraumer, og sliter veldig med impulsivitet.

Jeg vet ikke hva symptomene på ADHD er, så jeg kan ikke si så mye om det.

Jeg hadde et forsøk igjen idag, uten å lykkes. Ble ikke innlagt da legene mente at det '' ikke var fare for liv og helse '' til tross for at jeg var farlig nær døden. Jeg klarer ikke bare å holde ut. Jeg er bare ikke sterk nok, det er beinhard jobbing.

Anonymkode: 41b3b...9b3

[Trine]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, psykologen min mener at jeg har utviklingstraumer, og sliter veldig med impulsivitet.

Jeg vet ikke hva symptomene på ADHD er, så jeg kan ikke si så mye om det.

Jeg hadde et forsøk igjen idag, uten å lykkes. Ble ikke innlagt da legene mente at det '' ikke var fare for liv og helse '' til tross for at jeg var farlig nær døden. Jeg klarer ikke bare å holde ut. Jeg er bare ikke sterk nok, det er beinhard jobbing.

Anonymkode: 41b3b...9b3

Du trenger ikke kunne noe om symptomene, jeg sier bare at reguleringsproblemer og manglende impulskontroll er vanlig og ikke noe du skal klandre deg selv for.

Nå skal jeg være litt brutalt ærlig, jeg får litt kjeft for det noen ganger, men det kan jeg leve med. Om du virkelig hadde ønsket å dø, så hadde du ikke trengt mer enn et forsøk. Det du driver med er rop om hjelp. Men det er en veldig dårlig måte å rope på. Du risikerer å skade deg selv slik at du får varige mén som igjen bare gjør livet enda mer utfordrende.

Selvfølgelig er du sterk nok, du er mye sterkere enn du tror. Hva så om det er beinhard jobbing? Du kan bruke så lang tid du vil? Jeg husker ikke hvor gammel jeg var, men 9-10 år tror jeg, da jeg fant ut at jeg ikke orket mer. Men nå er jeg straks 36 og fortsatt i live. Sett deg små mål. F.eks at du skal gi deg selv 5 år på å bli bra. 5 år går ganske fort. Sett deg som mål å komme igjennom et og et semester på skolen. Du klarer å holde ut dersom du ikke tillater deg selv å ikke holde ut.