Ekspertsvar Stå opp sent, legge seg

[tilstede]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har behov for mye søvn og min døgnrytme er ca. slik: Jeg legger meg hver kveld rundt kl. 23 og sover til rundt kl. 7, bruker vekkeklokke. Så en gang i løpet av dagen så sover jeg 1-2 timer. Legger meg så igjen kl. 23, men hvis jeg for eksempel sover 4 timer på dagen så får jeg ikke sove kl. 23, da kan klokken bli både 2 og 3 før jeg sovner. Jeg kan droppe å sove på dagen i et par dager, men da blir jeg utrolig sliten og uvirksom. Enkelte dager så kunne jeg tenkt meg å holde sengen, men vet det ikke er bra.

Har heldigvis klart å finne en rytme som passer for meg akkurat nå slik at jeg klarer å ha et "liv". Må bare legge til at mine diagnoser er ptsd og depresjon.

Anonymkode: c41bc...ad0

Hvis det fungerer for deg å sove en til to timer på dagen og du likevel sovner om kvelden kan du vel fortsette med det. Her blir det vel viktig med alarmfunksjon så det ikke glir ut.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, tilstede skrev:

Hvis det fungerer for deg å sove en til to timer på dagen og du likevel sovner om kvelden kan du vel fortsette med det. Her blir det vel viktig med alarmfunksjon så det ikke glir ut.

For meg fungerer det. Jeg velger å sove 1-2 timer slik at jeg orker å gjøre noe resten av dagen. Målet mitt er å slippe og sove på dagen etter hvert som jeg blir friskere.

Anonymkode: c41bc...ad0

[Kayia]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så hvis man en natt sover 4 timer, står opp 09, og er aktiv, og så ligger våken hele natten, er det anbefalt å bare stå opp 07 og vente til leggetid igjen? Det blir minimum 36 timer etter hva jeg kan se, og det med bare 4 timer søvn før.

Nei da blir man helt ko-ko.

Anonymkode: 68fbc...8fc

Det du beskriver er 22 timer, ikke 36.

Ellers: Dette kan løses om du vil, men du må selvfølgelig selv ville.

[AnonymBruker]

Hvorfor blir man "ødelagt" av å jobbe natt? Føles som fyllesyke. 

Anonymkode: c630f...405

[AnonymBruker]

2 hours ago, Kayia said:

Det du beskriver er 22 timer, ikke 36.

Ellers: Dette kan løses om du vil, men du må selvfølgelig selv ville.

1. Nei, 09 dag #1 tll 21 dag #2 blir 36 timer.

2. Jeg har ikke hode til å være i aktivitet i 36 timer, på langt nær. Da er alternativet å stirre i veggen, men da nytter det ikke å holde seg våken. Og dermed finnes det ingen løsning.

Anonymkode: 68fbc...8fc

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I en overgangsfase kan du da bevilge deg en middagslur på maks 1 time. Mn den må være avsluttet før kl. 16.

[Kayia]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

1. Nei, 09 dag #1 tll 21 dag #2 blir 36 timer.

2. Jeg har ikke hode til å være i aktivitet i 36 timer, på langt nær. Da er alternativet å stirre i veggen, men da nytter det ikke å holde seg våken. Og dermed finnes det ingen løsning.

Anonymkode: 68fbc...8fc

Nå må du bestemme deg. Du sier at du stod opp 09 etter 4-5 timers søvn (som er omlag det samme som jeg har på ukedagene, ikke spesielt lite mao), var i aktivitet på dagtid men ikke fikk sove påfølgende natt. Du lå våken til 07, stod opp, spiste og LA DEG. Da du la deg kl 07 hadde du vært oppe i 22 timer, ikke 36.

Begynner forøvrig å lure på om du egentlig hadde noe ønske om råd i denne tråden hehe...

Endret 29. januar 2017 av Kayia

[AnonymBruker]

11 minutes ago, Kayia said:

Nå må du bestemme deg. Du sier at du stod opp 09 etter 4-5 timers søvn (som er omlag det samme som jeg har på ukedagene, ikke spesielt lite mao), var i aktivitet på dagtid men ikke fikk sove påfølgende natt. Du lå våken til 07, stod opp, spiste og LA DEG. Da du la deg kl 07 hadde du vært oppe i 22 timer, ikke 36.

Begynner forøvrig å lure på om du egentlig hadde noe ønske om råd i denne tråden hehe...

Det med 4-5 timer var natten _før_ 36-timers dagen skulle starte... hadde vært bedre med normal søvnmengde før dette maraton, ikke at det er mulig uansett. Det med at jeg la meg var sånn jeg "løste" det nå, men vi diskuterer mulige strategier her, spesifikt 36-timers maraton.

Men hva jeg skal holde på med i 36 timer minus 1 time middagslur, det er mer enn hodet mitt kan fatte. Ikke at 1 time middaglur er nok til at jeg kan klaer å holde meg i aktivitet så lenge, bare tenker hypotetisk her.

Hadde jeg enda hatt andre mennesker å forholde meg til, hadde jeg kanskje klart 36 timer med dobbelt med kaffe. Men det har jeg ikke.

Anonymkode: 68fbc...8fc

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror ikke "normale" folk vet hvor, rett og slett forstår, hvor vanskelig det er å fylle dagene med noe "fornuftig" når man ikke har noe "må" gjøre, ingen jobb, og ikke noe nettverk. Den ene dagen er prikk lik den andre år ut og år inn. Er det rart man blir deprimert?

Anonymkode: cb9d9...85c

Jeg er ikke "normal", er ufør. Selvfølgelig er det umulig for friske velfungerende å forstå mine dager, mitt liv. Jeg har vært på begge "sider" og synes ikke livet mitt var så innholdsrikt når jeg var i arbeid heller. 8-10 timer arbeid, et par timers reisevei, mye hjemmearbeid, spise og sove. Det var forventet å være sosial når helger kom selv om overskudd til det var 0.

I dag lever jeg stille. Jeg gjør det jeg gjør når jeg vil. Jeg har uendelig med tid jeg kan bruke på det jeg makter. Jeg er ikke spesielt sosial og jeg savner det heller ikke for jeg har ikke overskuddet til det. Jeg har mistet mye, men jeg gjør det beste ut av d jeg har. Innholdet i livet mitt er ikke det samme som tidligere, men det er innhold tilpasset det som traff meg. Og det lever jeg greit med. Kanskje fordi jeg føler meg heldig på tross av. Det er ingen selvfølge å gå gjennom livet velfungerende på alle områder. Få gjør nettopp det. For meg ble sykdom/psykdom en realitet og det måtte tåles på lik linje med annet som treffer i livet. Jeg tror jeg er ferdig med å sørge over det tapte, ferdig med å ønske annet enn det jeg var uheldig å få tildelt. Fordi det endrer ingenting. Jeg har forsonet meg med etter lang trening i det (år). Etter forsoning har det blitt langt enklere. Mitt, trolig i andres øyne meningsløse liv, gir mening for meg. Ikke hele tiden, men mesteparten av tiden er det faktisk bedre å være meg nå enn det var når jeg var såkalt frisk. Jeg savner noen ganger alt jeg orket, men kun de gangene jeg glorifiserer det som en gang var. Livet mitt er helt okei, og det er for mange ikke en gang i nærheten av det de kan beskrive livet sitt som. 

Anonymkode: 9b7ee...0ee