Gå til innhold

Er det på tide å tenke at tiden leger alle "sår"? (Bp2, unnvikende pf, angst, utmattelse).


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Lang historie kort; omsorg for barn med spesielle behov gav høyt stress og utmattelse som igjen førte til at det brøt ut BP2 med alvorlig depresjon og mange, lange innleggelser. Ulik medisinering, men depresjonen var behandlingsresistent. Fikk i tillegg diagnose unnvikende pf. 

Jeg er nå medisinert med Litium og Lamictal og er bedre, men ikke frisk fra depresjon. Har mye indre uro og stress/angst. Har utmattelse med lav energi og livsgnist.

Burde jeg bare ta tiden til hjelp og tenke at dette løser seg på sikt? Går sporadisk til psykologspesialist. Vedkommende tenker at vonde hendelser fra barndommen (fåtall) bør bearbeides og at de ligger til grunn for smerten. Jeg er usikker. Det skjedde og nå er jeg voksen...

Anonymkode: 1c264...947

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...