Ekspertsvar Ritalin og alkohol

[yellow ledbetter]

Jeg skal snart begynne med Ritalin på grunn av ADHD, og heldigvis for meg drikker jeg ikke alkohol, så det blir ikke noe problem for min del. Men jeg har en person i en nær relasjon som vurderer utredning for det samme som jeg har, og han har dessverre et ikke ubetydelig alkoholforbruk, så jeg er veldig usikker på om han vil velge bort alkoholen hvis han må det for å starte med medisinsk behandling. Det er i alle fall greit å vite om det må være sånn før han eventuelt ber om utredning.

[Trine]

Kan jo få utredning selv om man velger å ikke ta medisiner. Store mmengder alkohol sammen med Ritalin er neppe særlig lurt. Man behøver ikke være helt avholds selvom man går på Ritalin, men man må prøve seg litt fram. Leste nettopp at ei hadde havnet på legevakta pga alkohol og Ritalin. Så kan det jo hende at personen du kjenner ikke får samme behovet for alkohol dersom medisinene fungerer. Det blir opp til psykiateren å vurdere om personen kan få medisiner eller om vedkommende først må trappe ned på alkoholen.

[yellow ledbetter]

Ja, det har du rett i. Han mener selv at han driver med selvmedisinering. Drikker hver dag og har gjort det i mange år. Ikke sånn at det utarter til ekstremt fyll, men langt over det som er anbefalt og sunt. Så kanskje motiviasjonen til å kutte drastisk ned på alkoholforbruket kan komme etter å ha blitt utredet. Takk for innspill. Jeg syns det er vanskelig å gi råd siden det er såpass nytt for meg selv også. 

[Trine]

6 timer siden, yellow ledbetter skrev:

Ja, det har du rett i. Han mener selv at han driver med selvmedisinering. Drikker hver dag og har gjort det i mange år. Ikke sånn at det utarter til ekstremt fyll, men langt over det som er anbefalt og sunt. Så kanskje motiviasjonen til å kutte drastisk ned på alkoholforbruket kan komme etter å ha blitt utredet. Takk for innspill. Jeg syns det er vanskelig å gi råd siden det er såpass nytt for meg selv også. 

Det er vanskelig å gi råd, ingen med adhd er like. Om medisinene kan gi den samme virkningen som alkohol så er jo det både sunnere og langt billigere, det burde jo være en motivasjon. Men om man er avhengig så er det kanskje ikke bare å slutte og han vil kanskje trenge hjelp med det. Jeg følte det hjalp litt bare å få diagnosene bekreftet. Jeg har ikke effekt av medisiner, trolig fordi jeg også har asperger. Men nå vet jeg ihvertfall at det er en grunn for at jeg er som jeg er. Problemene er jo like store, men det blir litt lettere å ta hensyn til dem. Det største problemet mitt er at jeg virker normal så jeg opplever at folk mener diagnosene er feil. Blir så lei av folk som tror de kan mer enn spesialistene og som tror de kjenner meg bedre enn det familien min gjør. Så for å slippe å "forsvare" diagnosene så fortsetter jeg å late som og kommer hjem like skutt hver gang jeg har vært sammen med andre.

Nei, dette ble avsporing. Beklager!

[yellow ledbetter]

Interessant det du sier om asperger, for det er mulig at jeg også har det. Det er såpass tidlig i utredningen ennå at det ikke er fastslått. Men psykiateren sier at jeg har sterke aspergertrekk, i alle fall, så jeg regner med at han vil gå videre med det. Og jeg kjenner meg veldig godt igjen i det siste du sier. Jeg har undertrykt og jobba meg rundt problemene, så det er vel ingen andre enn jeg selv som har vært klar over hvor ille det har vært. Jeg har vel mest framstått som sær, og vekselvis altfor pratsom eller totalt fraværende. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er nok like viktig å snakke om den uheldige kombinasjonen av ADHD og alkohol som Ritalin og alkohol. Spesielt må jeg advare mot kombinasjonen ADHD og sterk alkohol (sprit/brennevin).

Forutsetningen for å få SS som Ritalin er minst 3 mnd uten rusmisbruk. Det høres ut som din bekjent er over normal bruk og langt inn i misbruk.

[yellow ledbetter]

Takk for svar. Det tror jeg dessverre du har veldig rett i. 

[Trine]

5 timer siden, yellow ledbetter skrev:

Interessant det du sier om asperger, for det er mulig at jeg også har det. Det er såpass tidlig i utredningen ennå at det ikke er fastslått. Men psykiateren sier at jeg har sterke aspergertrekk, i alle fall, så jeg regner med at han vil gå videre med det. Og jeg kjenner meg veldig godt igjen i det siste du sier. Jeg har undertrykt og jobba meg rundt problemene, så det er vel ingen andre enn jeg selv som har vært klar over hvor ille det har vært. Jeg har vel mest framstått som sær, og vekselvis altfor pratsom eller totalt fraværende. 

Det virker som det ikke er så uvanlig å ha begge deler. Jeg har blitt sett på som sær, vrang og sta. Det er jo ikke akkurat et stempel man ønsker seg, så da fortsetter jeg skuespillet, det er ihvertfall trygt selv om det er slitsomt.

[yellow ledbetter]

40 minutter siden, Trine skrev:

Det virker som det ikke er så uvanlig å ha begge deler. Jeg har blitt sett på som sær, vrang og sta. Det er jo ikke akkurat et stempel man ønsker seg, så da fortsetter jeg skuespillet, det er ihvertfall trygt selv om det er slitsomt.

Ja. Men det er jo godt å vite for sin egen selvfølelse, om ikke annet. Jeg håper at medisin kan hjelpe på impulshandlinger og konsentrasjon, ikke minst, men det gjenstår jo å se. Men vi slipper i hvert fall å føle oss så mislykka i egne øyne, om ikke annet. Det var fantastisk å møte en fagperson som sa "men det er ikke din feil". Når du hele livet har følt at du gjør alt feil, liksom.

[Trine]

47 minutter siden, yellow ledbetter skrev:

Ja. Men det er jo godt å vite for sin egen selvfølelse, om ikke annet. Jeg håper at medisin kan hjelpe på impulshandlinger og konsentrasjon, ikke minst, men det gjenstår jo å se. Men vi slipper i hvert fall å føle oss så mislykka i egne øyne, om ikke annet. Det var fantastisk å møte en fagperson som sa "men det er ikke din feil". Når du hele livet har følt at du gjør alt feil, liksom.

Ja, det er det. Istedefor å føle at man ikke har fått til noe så har man faktisk fått til ekstremt mye. Også er det godt at ihvertfall hjelpeapparatet forstår. Og familien min forstår og det setter jeg stor pris på.