Slåssing og de voksnes innblanding!

[Gjest Laila]

Det ble en ganske så hissig debatt på foreldreforum om "min tiåring kom hjem med bitemerke". Tror du har skrevet tidligere at barn skulle få sloss og ordne opp selv, noe jeg ikke er helt enig med deg i. Men kanskje vi er mere enige om du utdyper det nærmere. Når bør lærerne på en skole gripe inn når mobbing og slåssing skjer? Skal det ikke settes tydelige grenser for at sånnt er forbudt? Hva med grensesetting av slikt? Kan de ikke utvikle seg til å bli noen tyranner om de bare får holde på uten at de voksne griper inn?

Jeg tror ikke du mente det du skrev uten et men. Jeg tror nok også mange sluker det du skriver uten å tenke særlig videre og det tror jeg kan være veldig skremmende.

Ville derfor at du skriver et bra innlegg ang. dette og og utdyper hvorfor du mener det du mener.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg har lest innlegget om gutten som ble bitt.

1. Jeg vil skille sterkt mellom mobbing og slåssing. Med mobbing mener jeg negativ adferd som spesielt og systematisk rammer en person mer enn de andre. Dette mener jeg en skal ha "nulltoleranse" for.

2. Slåssing er en naturlig del av barnas oppvekst. En måler krefter og leker naturlige leker som "politi og tyv" og variasjoner over dette. Likeledes vil noen uoverenstemmelser ende i slåssing eller håndgemeng.

I dyreverdenen og i den norske menneskeverden frem til en gang på 70 eller 80-tallet slåss en til en av partene gav seg. Deretter sluttet slåssingen. I slike tilfeller er det kun uhell som gjør at kamphanene pådrar seg skader av noe alvorlighet eller varighet. Så lenge slåssingen skjer innenfor disse rammer, synes jeg ikke foreldre og lærere skal gripe inn.

Dessverre har en ny og råere kultur grepet om seg. Kampen opphører ikke når den svakeste gir seg. Den sterkeste fortsetter å slå og/eller sparke den som ligger nede. Denne adferden må en slå sterkt ned på umiddelbart.

Kanskje er det slik at vi i en virkelighetsfjern, nevrotisk bomullsideologi om at alle konflikter skal løses med ord har glemt å lære barna reglene for god, gammeldags, ærlig og real slåssing?

I disse reglene gjelder bl.a. at en ikke skal bite (jfr. innlegget til solsikke). Når slike overtredelser noen ganger likevel skjer i begrenset omfang, er ikke det ensbetydende med at vi foreldre straks skal kaste oss over telefonen for å sette noen på plass eller skjelle dem ut.

Som foreldre skal vi generelt spare våre intervensjoner til de alvorlige tilfeller og ikke hele tiden kakle som om vi til stadighet har lagt et egg. Høner er det som kjent ingen som hører på eller tar alvorlig.

3. Til slutt vil jeg nevne de plageånder som ikke bare slåss når konflikter oppstår, men som søker konflikter for å starte slåssing. Også overfor disse bør en ha nulltoleranse. Barn har rett til en trygg skole og et trygt lekemiljø.

[Poetica]

Jeg har lest innlegget om gutten som ble bitt.

1. Jeg vil skille sterkt mellom mobbing og slåssing. Med mobbing mener jeg negativ adferd som spesielt og systematisk rammer en person mer enn de andre. Dette mener jeg en skal ha "nulltoleranse" for.

2. Slåssing er en naturlig del av barnas oppvekst. En måler krefter og leker naturlige leker som "politi og tyv" og variasjoner over dette. Likeledes vil noen uoverenstemmelser ende i slåssing eller håndgemeng.

I dyreverdenen og i den norske menneskeverden frem til en gang på 70 eller 80-tallet slåss en til en av partene gav seg. Deretter sluttet slåssingen. I slike tilfeller er det kun uhell som gjør at kamphanene pådrar seg skader av noe alvorlighet eller varighet. Så lenge slåssingen skjer innenfor disse rammer, synes jeg ikke foreldre og lærere skal gripe inn.

Dessverre har en ny og råere kultur grepet om seg. Kampen opphører ikke når den svakeste gir seg. Den sterkeste fortsetter å slå og/eller sparke den som ligger nede. Denne adferden må en slå sterkt ned på umiddelbart.

Kanskje er det slik at vi i en virkelighetsfjern, nevrotisk bomullsideologi om at alle konflikter skal løses med ord har glemt å lære barna reglene for god, gammeldags, ærlig og real slåssing?

I disse reglene gjelder bl.a. at en ikke skal bite (jfr. innlegget til solsikke). Når slike overtredelser noen ganger likevel skjer i begrenset omfang, er ikke det ensbetydende med at vi foreldre straks skal kaste oss over telefonen for å sette noen på plass eller skjelle dem ut.

Som foreldre skal vi generelt spare våre intervensjoner til de alvorlige tilfeller og ikke hele tiden kakle som om vi til stadighet har lagt et egg. Høner er det som kjent ingen som hører på eller tar alvorlig.

3. Til slutt vil jeg nevne de plageånder som ikke bare slåss når konflikter oppstår, men som søker konflikter for å starte slåssing. Også overfor disse bør en ha nulltoleranse. Barn har rett til en trygg skole og et trygt lekemiljø.

Et godt svar, syns jeg!

)

[Gjest Theos]

Jeg har lest innlegget om gutten som ble bitt.

1. Jeg vil skille sterkt mellom mobbing og slåssing. Med mobbing mener jeg negativ adferd som spesielt og systematisk rammer en person mer enn de andre. Dette mener jeg en skal ha "nulltoleranse" for.

2. Slåssing er en naturlig del av barnas oppvekst. En måler krefter og leker naturlige leker som "politi og tyv" og variasjoner over dette. Likeledes vil noen uoverenstemmelser ende i slåssing eller håndgemeng.

I dyreverdenen og i den norske menneskeverden frem til en gang på 70 eller 80-tallet slåss en til en av partene gav seg. Deretter sluttet slåssingen. I slike tilfeller er det kun uhell som gjør at kamphanene pådrar seg skader av noe alvorlighet eller varighet. Så lenge slåssingen skjer innenfor disse rammer, synes jeg ikke foreldre og lærere skal gripe inn.

Dessverre har en ny og råere kultur grepet om seg. Kampen opphører ikke når den svakeste gir seg. Den sterkeste fortsetter å slå og/eller sparke den som ligger nede. Denne adferden må en slå sterkt ned på umiddelbart.

Kanskje er det slik at vi i en virkelighetsfjern, nevrotisk bomullsideologi om at alle konflikter skal løses med ord har glemt å lære barna reglene for god, gammeldags, ærlig og real slåssing?

I disse reglene gjelder bl.a. at en ikke skal bite (jfr. innlegget til solsikke). Når slike overtredelser noen ganger likevel skjer i begrenset omfang, er ikke det ensbetydende med at vi foreldre straks skal kaste oss over telefonen for å sette noen på plass eller skjelle dem ut.

Som foreldre skal vi generelt spare våre intervensjoner til de alvorlige tilfeller og ikke hele tiden kakle som om vi til stadighet har lagt et egg. Høner er det som kjent ingen som hører på eller tar alvorlig.

3. Til slutt vil jeg nevne de plageånder som ikke bare slåss når konflikter oppstår, men som søker konflikter for å starte slåssing. Også overfor disse bør en ha nulltoleranse. Barn har rett til en trygg skole og et trygt lekemiljø.

Dette var ett prima svar! Nå fikk du helt klart 20 i stil.

[Gjest rota]

Jeg har lest innlegget om gutten som ble bitt.

1. Jeg vil skille sterkt mellom mobbing og slåssing. Med mobbing mener jeg negativ adferd som spesielt og systematisk rammer en person mer enn de andre. Dette mener jeg en skal ha "nulltoleranse" for.

2. Slåssing er en naturlig del av barnas oppvekst. En måler krefter og leker naturlige leker som "politi og tyv" og variasjoner over dette. Likeledes vil noen uoverenstemmelser ende i slåssing eller håndgemeng.

I dyreverdenen og i den norske menneskeverden frem til en gang på 70 eller 80-tallet slåss en til en av partene gav seg. Deretter sluttet slåssingen. I slike tilfeller er det kun uhell som gjør at kamphanene pådrar seg skader av noe alvorlighet eller varighet. Så lenge slåssingen skjer innenfor disse rammer, synes jeg ikke foreldre og lærere skal gripe inn.

Dessverre har en ny og råere kultur grepet om seg. Kampen opphører ikke når den svakeste gir seg. Den sterkeste fortsetter å slå og/eller sparke den som ligger nede. Denne adferden må en slå sterkt ned på umiddelbart.

Kanskje er det slik at vi i en virkelighetsfjern, nevrotisk bomullsideologi om at alle konflikter skal løses med ord har glemt å lære barna reglene for god, gammeldags, ærlig og real slåssing?

I disse reglene gjelder bl.a. at en ikke skal bite (jfr. innlegget til solsikke). Når slike overtredelser noen ganger likevel skjer i begrenset omfang, er ikke det ensbetydende med at vi foreldre straks skal kaste oss over telefonen for å sette noen på plass eller skjelle dem ut.

Som foreldre skal vi generelt spare våre intervensjoner til de alvorlige tilfeller og ikke hele tiden kakle som om vi til stadighet har lagt et egg. Høner er det som kjent ingen som hører på eller tar alvorlig.

3. Til slutt vil jeg nevne de plageånder som ikke bare slåss når konflikter oppstår, men som søker konflikter for å starte slåssing. Også overfor disse bør en ha nulltoleranse. Barn har rett til en trygg skole og et trygt lekemiljø.

Enig at du hadde et nyansert innlegg her, men lurer på hvordan man da skal takle når et barn kommer hjem til foreldrene og sutrer fordi det har blitt slått i en slik håndgemeng.

Hvordan skal man si at dette må du tåle, for slik er vanlig, uten og samtidig si at det er ved å slå at man løser problemene. For det blir liksom feil å si at det er greit at du blir slått, men du må ikke slå noen. Samtidig blir det litt feil og oppmuntre barnet til å slå, selv om det er riktig, siden det har blitt slått først. En balansegang der ikke sant. Så da blir det jo til slutt ordene som vil være det avgjørende likevel. Hvordan foreldre ordlegger seg etterpå til barnet.

[Zirine]

Jeg har lest innlegget om gutten som ble bitt.

1. Jeg vil skille sterkt mellom mobbing og slåssing. Med mobbing mener jeg negativ adferd som spesielt og systematisk rammer en person mer enn de andre. Dette mener jeg en skal ha "nulltoleranse" for.

2. Slåssing er en naturlig del av barnas oppvekst. En måler krefter og leker naturlige leker som "politi og tyv" og variasjoner over dette. Likeledes vil noen uoverenstemmelser ende i slåssing eller håndgemeng.

I dyreverdenen og i den norske menneskeverden frem til en gang på 70 eller 80-tallet slåss en til en av partene gav seg. Deretter sluttet slåssingen. I slike tilfeller er det kun uhell som gjør at kamphanene pådrar seg skader av noe alvorlighet eller varighet. Så lenge slåssingen skjer innenfor disse rammer, synes jeg ikke foreldre og lærere skal gripe inn.

Dessverre har en ny og råere kultur grepet om seg. Kampen opphører ikke når den svakeste gir seg. Den sterkeste fortsetter å slå og/eller sparke den som ligger nede. Denne adferden må en slå sterkt ned på umiddelbart.

Kanskje er det slik at vi i en virkelighetsfjern, nevrotisk bomullsideologi om at alle konflikter skal løses med ord har glemt å lære barna reglene for god, gammeldags, ærlig og real slåssing?

I disse reglene gjelder bl.a. at en ikke skal bite (jfr. innlegget til solsikke). Når slike overtredelser noen ganger likevel skjer i begrenset omfang, er ikke det ensbetydende med at vi foreldre straks skal kaste oss over telefonen for å sette noen på plass eller skjelle dem ut.

Som foreldre skal vi generelt spare våre intervensjoner til de alvorlige tilfeller og ikke hele tiden kakle som om vi til stadighet har lagt et egg. Høner er det som kjent ingen som hører på eller tar alvorlig.

3. Til slutt vil jeg nevne de plageånder som ikke bare slåss når konflikter oppstår, men som søker konflikter for å starte slåssing. Også overfor disse bør en ha nulltoleranse. Barn har rett til en trygg skole og et trygt lekemiljø.

Et meget godt innlegg.

[Singularity]

Jeg har lest innlegget om gutten som ble bitt.

1. Jeg vil skille sterkt mellom mobbing og slåssing. Med mobbing mener jeg negativ adferd som spesielt og systematisk rammer en person mer enn de andre. Dette mener jeg en skal ha "nulltoleranse" for.

2. Slåssing er en naturlig del av barnas oppvekst. En måler krefter og leker naturlige leker som "politi og tyv" og variasjoner over dette. Likeledes vil noen uoverenstemmelser ende i slåssing eller håndgemeng.

I dyreverdenen og i den norske menneskeverden frem til en gang på 70 eller 80-tallet slåss en til en av partene gav seg. Deretter sluttet slåssingen. I slike tilfeller er det kun uhell som gjør at kamphanene pådrar seg skader av noe alvorlighet eller varighet. Så lenge slåssingen skjer innenfor disse rammer, synes jeg ikke foreldre og lærere skal gripe inn.

Dessverre har en ny og råere kultur grepet om seg. Kampen opphører ikke når den svakeste gir seg. Den sterkeste fortsetter å slå og/eller sparke den som ligger nede. Denne adferden må en slå sterkt ned på umiddelbart.

Kanskje er det slik at vi i en virkelighetsfjern, nevrotisk bomullsideologi om at alle konflikter skal løses med ord har glemt å lære barna reglene for god, gammeldags, ærlig og real slåssing?

I disse reglene gjelder bl.a. at en ikke skal bite (jfr. innlegget til solsikke). Når slike overtredelser noen ganger likevel skjer i begrenset omfang, er ikke det ensbetydende med at vi foreldre straks skal kaste oss over telefonen for å sette noen på plass eller skjelle dem ut.

Som foreldre skal vi generelt spare våre intervensjoner til de alvorlige tilfeller og ikke hele tiden kakle som om vi til stadighet har lagt et egg. Høner er det som kjent ingen som hører på eller tar alvorlig.

3. Til slutt vil jeg nevne de plageånder som ikke bare slåss når konflikter oppstår, men som søker konflikter for å starte slåssing. Også overfor disse bør en ha nulltoleranse. Barn har rett til en trygg skole og et trygt lekemiljø.

Dette var helt klart et av de bedre svarene her :-)

[Solsikke]

Jeg har lest innlegget om gutten som ble bitt.

1. Jeg vil skille sterkt mellom mobbing og slåssing. Med mobbing mener jeg negativ adferd som spesielt og systematisk rammer en person mer enn de andre. Dette mener jeg en skal ha "nulltoleranse" for.

2. Slåssing er en naturlig del av barnas oppvekst. En måler krefter og leker naturlige leker som "politi og tyv" og variasjoner over dette. Likeledes vil noen uoverenstemmelser ende i slåssing eller håndgemeng.

I dyreverdenen og i den norske menneskeverden frem til en gang på 70 eller 80-tallet slåss en til en av partene gav seg. Deretter sluttet slåssingen. I slike tilfeller er det kun uhell som gjør at kamphanene pådrar seg skader av noe alvorlighet eller varighet. Så lenge slåssingen skjer innenfor disse rammer, synes jeg ikke foreldre og lærere skal gripe inn.

Dessverre har en ny og råere kultur grepet om seg. Kampen opphører ikke når den svakeste gir seg. Den sterkeste fortsetter å slå og/eller sparke den som ligger nede. Denne adferden må en slå sterkt ned på umiddelbart.

Kanskje er det slik at vi i en virkelighetsfjern, nevrotisk bomullsideologi om at alle konflikter skal løses med ord har glemt å lære barna reglene for god, gammeldags, ærlig og real slåssing?

I disse reglene gjelder bl.a. at en ikke skal bite (jfr. innlegget til solsikke). Når slike overtredelser noen ganger likevel skjer i begrenset omfang, er ikke det ensbetydende med at vi foreldre straks skal kaste oss over telefonen for å sette noen på plass eller skjelle dem ut.

Som foreldre skal vi generelt spare våre intervensjoner til de alvorlige tilfeller og ikke hele tiden kakle som om vi til stadighet har lagt et egg. Høner er det som kjent ingen som hører på eller tar alvorlig.

3. Til slutt vil jeg nevne de plageånder som ikke bare slåss når konflikter oppstår, men som søker konflikter for å starte slåssing. Også overfor disse bør en ha nulltoleranse. Barn har rett til en trygg skole og et trygt lekemiljø.

Oj havna innlegget mitt her også? Jaja. Tildels er jeg veldig enig med NHD i det han skriver men jeg er også uenig. At større barn biter er ikke akseptabelt men min mening har jeg allerede fått fram.

Nå kan jeg kanskje også fortelle at min sønn har blitt systematisk mobbet og plaget på skolen, spesielt av sine klassekamerater og han har hadt det veldig tøft. Kanskje derfor jeg reagerte så fort som jeg gjorde i dette tilfelle. Eller kanksje det bare var fordi jeg rett og slett ikke tolerer biting.

Så vil jeg også opplyse om at jeg ikke ringte skolen i denne saken. Jeg skrev spørsmålet mitt på hjem/skole arket hvor det er meningen at slike ting skal tas opp. Og jeg synes det er utrolig flott at klassen til min sønn også har fått ett slikt ark hvor vi faktisk har muligheter til å følge med på og kommenter underveis det som skjer.

For øvrig vil jeg si at jeg tiltider synes at mange foreldre bryr seg for lite. Og gudene skal vite at jeg har vært borti de tilfellene også ang. mobbingen av min sønn.