Hvordan få kontakt med psykiatriavd akutt?

[Gjest Kona]

Min mann ble akutt syk for noen år siden og har nå en diagnose med schizofreni retroaktiv psykose eller noe i den dur. Jeg opplevde det den gang som umulig å få hjelp særlig siden jeg da ikke visste hva dette var. Jeg fikk hjelp omsider via via via etter at jeg selv rømte huset med ungene da jeg ikke ante hva dette var og var livredd. Nå har det i flere år gått bra med riktig medisinering og jeg opplever så at man kutter ut den gamle medisinen og setter ham på en annen. Det som nå skjer er at han holder på å bli syk igjen og heldigvis gir han beskjed selv om dette. Han hadde nemlig et tilbakefall for noen år siden og ville da ikke si ifra for han ville ikke godta at han var syk og er sterkt imot tabletter av alle slag.

Men jeg er livredd, ikke for ham nå, men for helsen for jeg har hørt at det må tas med en gang, for hver gang han blir syk blir det vanskeligere å få ham frisk igjen. Trenger de å gjørs på? Jeg fikk så fint beskjed om at jeg måtte bare ta kontakt hvis det var noe og om så var ringe legevakten. Nå har min mann i flere uker, sporadisk ringt etter behandleren som alltid er i møte, har fri, er bortreist - og vedkommende rinher aldri tilbake. Nå er det imidlertid kommet til et punkt hvor noe må gjøres - selv min tålmodige mann begynner å få nok. Jeg ringte legevakten i helga - jeg sa en gang til de på psykiatri at man trenger ikke ringe legevakten når man ikke har feber eller er dødssyk - men det måtte jeg bare gjøre. Det var ikke mye vits i - de tok aller nådigst imot oss men når han ikke var suicidal måtte han vente til mandag og ringe psykiatrien. Så er gjort og vår behandler er på møte. Ring igjen i 1500 tiden.....Klok av erfaring vet jeg at dagen går uten noen kontakt...Min mann må nå være borte fra arbeid så langt er det gått. Og jeg klarer ikke fungere skikkelig heller for jeg bare gråter. Hva gjør dere andre i slike tilfeller - kan noen forklare hvordan systemet fungerer eller er det bare helt umulig å få hjelp??? Har man brukket en fot står alle på pinne for en omtrent men dagens psykiatri norge har sjokkert meg mer enn en gang. Det er ille nok at man har psykiske sykdommer men når ingen forstår hvordan man har det er det forferdelig.

Hva med oss pårørende? Ingen har tatt seg av meg og jeg har opplevd noe jeg aldri kommer over. Er det meningen av vi pårørende skal ha nerver av stål og stå på uansett? Dette var bare et sidesprang sssiden jeg kom så godt igang. Hadde jeg bare hatt doktor online den gang....

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du kan gå frem på flere måter.

Jeg tror det beste er å ringe fastlegen hans. Be fastlegen ringe behandleren på psykehuset. Dessverre er det nok lettere for leger å komme gjennom enn for pårørende.

Et alternativ er å be om å få snakke med vakthavende lege på psykehuset/poliklinikken/DPS-et. Denne kan formidle kontakt med fast behandler.

Jeg vil gi deg medhold i at dette er slett service, og pårørende skal ikke finne seg i dette.

[Gjest Kona]

Du kan gå frem på flere måter.

Jeg tror det beste er å ringe fastlegen hans. Be fastlegen ringe behandleren på psykehuset. Dessverre er det nok lettere for leger å komme gjennom enn for pårørende.

Et alternativ er å be om å få snakke med vakthavende lege på psykehuset/poliklinikken/DPS-et. Denne kan formidle kontakt med fast behandler.

Jeg vil gi deg medhold i at dette er slett service, og pårørende skal ikke finne seg i dette.

Tusen takk for svar.

Etter et svare strev med kontordamen til primærlegen hans gikk hun med på å snakke med legen som igjen tok kontakt med vakthavende på psykiatrien. Behandleren var fremdeles i møte - jeg føler det er viktigere å møtes enn å ta seg av pasientene! Dette forstår jeg ikke. Det vi fikk beskjed om var at han måtte ha ny henvisning da det var skrevet behandling avsluttet i journalen hans! Kan dette gå an?

Det er bare et par måneder siden han fikk nye medisiner!!! I tillegg er vel dette en sykdom man "aldri" blir ferdig med??? Vi har iallfall fått time imorgen hos primærlege så får det gå som det går men det virker jammen noe bortkastet både for legen og oss. Betalingen skal vi alltids stå over. Men man blir helt fortvilet over å stange hodet i veggen slik....Jeg bare lurer - hvis han hadde "tippet over!" er det da meningen at jeg kan ta kontakt med en vakthavende på psykiatrien? Nå vet jeg jo hva som skjer når han "tipper over"-første gangen skjønte jeg ikke hva det var og når legevakten heller ikke skjønner hva som skjer og ikke kan hjelpe....Han hadde litt igjen av den gamle medisinen han brukte før og den virker sier han så vi skal klare oss til imorgen ellers vet jeg jammen ikke hvordan dette skulle gått.

Takk for hjelp i alle fall.

[dgk]

Tusen takk for svar.

Etter et svare strev med kontordamen til primærlegen hans gikk hun med på å snakke med legen som igjen tok kontakt med vakthavende på psykiatrien. Behandleren var fremdeles i møte - jeg føler det er viktigere å møtes enn å ta seg av pasientene! Dette forstår jeg ikke. Det vi fikk beskjed om var at han måtte ha ny henvisning da det var skrevet behandling avsluttet i journalen hans! Kan dette gå an?

Det er bare et par måneder siden han fikk nye medisiner!!! I tillegg er vel dette en sykdom man "aldri" blir ferdig med??? Vi har iallfall fått time imorgen hos primærlege så får det gå som det går men det virker jammen noe bortkastet både for legen og oss. Betalingen skal vi alltids stå over. Men man blir helt fortvilet over å stange hodet i veggen slik....Jeg bare lurer - hvis han hadde "tippet over!" er det da meningen at jeg kan ta kontakt med en vakthavende på psykiatrien? Nå vet jeg jo hva som skjer når han "tipper over"-første gangen skjønte jeg ikke hva det var og når legevakten heller ikke skjønner hva som skjer og ikke kan hjelpe....Han hadde litt igjen av den gamle medisinen han brukte før og den virker sier han så vi skal klare oss til imorgen ellers vet jeg jammen ikke hvordan dette skulle gått.

Takk for hjelp i alle fall.

Godt at du spør, jeg er i samme situasjon som din mann. Kona er svært fortvilet over den frustrerende holdning og ansvarsfølelse det er til å følge opp psyk.behandling. Jeg har en god dag i dag og gleder meg over det, ellers håper jeg vi får den hjelp vi trenger. Lykke til videre.