Utfordringer pga EUPF (mann 52). Håper på råd..

[AnonymBruker]

Jeg blir innimellom sliten av mannen min. Han har EUPF og har endret seg mye for min og ungenes skyld, men han takler utfordringer dårlig. 

Vi er i en vanskelig flytteprosess (til en annen del av landet), og det er mest han som vil flytte fordi han vantrives sterkt. Han takler det dårlig, og han er utålmodig, vil flytte NÅ, og han er ikke trivelig å ha i heimen. 

Han er ikke ved så bra somatisk helse heller, har mange plager, og jeg tenker at det er min skyld at han er som han er for tiden fordi vi har et tidspress på oss med tanke på jobb på meg og fordi vi har økonomiske utfordringer. Så jeg  burde holde ut. 

Hva skal jeg gjøre for å holde ut denne tiden? Det kommer nok til å være sånn noen mnd hvis jeg ikke får han til å endre seg, og som sagt blir jeg sliten. Jeg sover unormalt mye for tiden, 8-14 timer hver natt. Men det nytter ikke å si noe til han, jeg når ikke inn.

Hvis jeg ikke finner en måte å takle dette på så må han flytte alene, for jeg orker seriøst snart ikke mere. Kroppen min sier også stopp.

Håper noen har noen råd. Har vært sånn en mnd nå. 

Anonymkode: ed14a...056

[AnonymBruker]

Jeg frykter for at dette vil ødelegge forholdet vårt, er på god vei til å bli det. 

Anonymkode: ed14a...056

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg frykter for at dette vil ødelegge forholdet vårt, er på god vei til å bli det. 

Anonymkode: ed14a...056

Kjære deg . Det er ikke så enkelt å komme med råd. Min familie var inne i en veldig vanskelig fase sist år. Vi valgte å ta kontakt med et familievernkontor. Det er gratis og ikke så skummelt som jeg trodde. Kan kanskje komme raskere til hvis du velger et privat . 

Ring dit og forklar situasjonen. Hvis din mann ikke vil være med kan du sikkert gå dit alene. 

Der kan du snakke om alle typer problemer i familien. 

Anonymkode: fa4b3...2c0

[Lillemus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg frykter for at dette vil ødelegge forholdet vårt, er på god vei til å bli det. 

Anonymkode: ed14a...056

Er det ingen mulighet for at han kan flytte nå og så kommer du og ungene etter når det passer for deg? Jeg er klar over at det vil bli doble boligutgifter i den perioden, men kanskje det kan ordnes på et vis? Kan han bo på en rimelig hybel eller hos kjente på det nye stedet?

[AnonymBruker]

Blir egentlig litt sint jeg. Tenker du ikke er helt ung selv. At du må begynne å ta hensyn til din egen helse. Vil du egentlig flytte ?. Kan dere utsette det noen mnd og få litt roen over dette. ?. Har du virkelig forklart han hvordan dette påvirker deg ? . Er du vant til alltid å sette hans behov først så vil det en gang bli for mye for deg . Da hoper det seg opp så mye innebygd frustrasjon at du kan få en større " knekk". Hvis dere snakker samme språk og han har  ører må det vel kunne gå an å snakke med  han??. Det å hele tiden svelge unna og sette sine egne behov til side kan virke " heroisk" men det er ikke bra . Finn et tidspunkt der han er rolig og snakk saklig. Det er å både respektere deg selv og han... 

Dessuten er det ikke dummt å få inn en tredje part slik som jeg forslo med familievernkontoret, Min mann og jeg fikk en mye bedre dialog da. Vi snakket ikke bare ut fra sinne og sårede følelser men mått lytte til den andre.

 

Anonymkode: fa4b3...2c0

[frosken]

Jeg merker at jeg er tvilende til om denne flyttingen kommer til å svare til forventningene. Synes det lukter av "gresset er grønnere på den andre siden av gjerdet". Tror du bør prøve å ikke la deg presse til noe som er ufornuftig. Både økonomi og familiens ungdommers behov bør gå foran hans ønske om kjapp flytting.

Jeg synes du skal la ham ta ansvar for seg selv og sitt liv, mens du prøver å ta ansvar for deg og ditt. Vil han absolutt flytte umiddelbart, så får han jo selv finne ut av hvordan han skal få til det - og uten å forverre familiens økonomiske situasjon.

Endret 19. februar 2017 av frosken

[AnonymBruker]

Jeg tror det beste er å følge magefølelsen når saken er så vanskelig som den er.

Takk for alle råd!

Anonymkode: ed14a...056

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det beste er å følge magefølelsen når saken er så vanskelig som den er.

Takk for alle råd!

Anonymkode: ed14a...056

Lykke til kjære deg. Håper det ordner seg . Ta vare på deg selv. 

Anonymkode: fa4b3...2c0

[frosken]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror det beste er å følge magefølelsen når saken er så vanskelig som den er.

Takk for alle råd!

Anonymkode: ed14a...056

Jeg er skeptisk til å følge "mavefølelsen" i situasjoner som bør styres av rasjonelle valg.