Er det et bestemt forfatterskap kunst eller livshendelse som du tror har hatt større betydning for din utvikling enn du kanskje trodde da dette skjedde?

[AnonymBruker]

Jeg tenker på hvordan jeg selv i ungdommen leste veldig mange av datidas mest populære krimbøker DBeaglys skildringer av narkotikaplanter som valmuer og settet rundt dette og også bokomslagene ga meg veldig mange spenningsopplevelser

De hjemme syntes jeg lå på rommet å leste altfor mye og dette var mye konfliktfylt

Senere leste jeg og hørte mye foredrag i hva jeg gjennomførte av utdanning men nå som i sekstiårene har jeg ikke så mye leselyst kanskje fordi ting har vært så problematisk på samanheng områder

Vanskelig å følge med på alt og et mye kaotisk verdensbilde

Man føler liksom hele tida at man bør bruke tida så optimalt nyttig så det å fordype seg kanskje i noe som ikke er særlig "inn" i det hele tatt føles feil og kan kanskje medføre at man blir enda mer avvikende enn man var og kanskje får "represalier" fra sitt nærmiljø

Men alle vet jo selvsagt best hva de trenger selv men er det noe bestemt som fremstår som "en tråd" i livet ens som kanskje har bidratt til at man er der man er? Og er man udelt glad for det?

 

 

Anonymkode: f601a...a67

[stjernestøv]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker på hvordan jeg selv i ungdommen leste veldig mange av datidas mest populære krimbøker DBeaglys skildringer av narkotikaplanter som valmuer og settet rundt dette og også bokomslagene ga meg veldig mange spenningsopplevelser

De hjemme syntes jeg lå på rommet å leste altfor mye og dette var mye konfliktfylt

Senere leste jeg og hørte mye foredrag i hva jeg gjennomførte av utdanning men nå som i sekstiårene har jeg ikke så mye leselyst kanskje fordi ting har vært så problematisk på samanheng områder

Vanskelig å følge med på alt og et mye kaotisk verdensbilde

Man føler liksom hele tida at man bør bruke tida så optimalt nyttig så det å fordype seg kanskje i noe som ikke er særlig "inn" i det hele tatt føles feil og kan kanskje medføre at man blir enda mer avvikende enn man var og kanskje får "represalier" fra sitt nærmiljø

Men alle vet jo selvsagt best hva de trenger selv men er det noe bestemt som fremstår som "en tråd" i livet ens som kanskje har bidratt til at man er der man er? Og er man udelt glad for det?

 

 

Anonymkode: f601a...a67

Det betyr mye for meg at jeg hadde hjelpere i livet, både fysiske og åndelige. Tror det er derfor jeg lever i dag. 

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke å underkjenne andre menneskers helt sikkert ektefølte behov og absolutt ikke til noe som skader en på noe måte Jeg tror feks ikke at alt som skrives taler like mye til oss alle Noe får jo også store priser og får stor anerkjennelse Jeg mener bare at jeg tror alle mennesker er "finstemte maskiner" og at vi ser forskjellig på tingene

Det er jo også et stort spørsmål de gangene vi er for syke til virkelig å forstå til fulle vår egen interesse Da er det selvsagt godt å ha gode hjelpere både i ånden og rent praktisk vil jeg tro

Men det må jo være hjelp basert på sann kunnskap og god virkelighetsforståelse hvor man bruker de mulighetene man har til å bringe pasienten tilbake til livet eller inn på rett spir videre i hjelpesystemet

Men jeg mener ikke at noen skal bryte loven hvis ikke loven er ulovlig da som under krigen og sånn

Uansett jeg mener vi alle trenger god mulighet til å oppsøke all mulig kunst og selv felle verdidommer 

Kunstens vesen er jo ofte å være der hvor ingenting er

Men ingenting overgår selvsagt gode hjelpere hvis man er så heldig

Anonymkode: f601a...a67

[AnonymBruker]

Det er mulig at jeg ser ting mye fra et gammeldags og kanskje utdatert perspektiv

Jeg mener igrunnen bare at alle har sine greier

Men ingenting er bedre enn gode hjelpere i ånd og materie men alle er jo ikke like heldigstilte i alt selv i våre dager dessverre

Anonymkode: f601a...a67

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker på hvordan jeg selv i ungdommen leste veldig mange av datidas mest populære krimbøker DBeaglys skildringer av narkotikaplanter som valmuer og settet rundt dette og også bokomslagene ga meg veldig mange spenningsopplevelser

De hjemme syntes jeg lå på rommet å leste altfor mye og dette var mye konfliktfylt

Senere leste jeg og hørte mye foredrag i hva jeg gjennomførte av utdanning men nå som i sekstiårene har jeg ikke så mye leselyst kanskje fordi ting har vært så problematisk på samanheng områder

Vanskelig å følge med på alt og et mye kaotisk verdensbilde

Man føler liksom hele tida at man bør bruke tida så optimalt nyttig så det å fordype seg kanskje i noe som ikke er særlig "inn" i det hele tatt føles feil og kan kanskje medføre at man blir enda mer avvikende enn man var og kanskje får "represalier" fra sitt nærmiljø

Men alle vet jo selvsagt best hva de trenger selv men er det noe bestemt som fremstår som "en tråd" i livet ens som kanskje har bidratt til at man er der man er? Og er man udelt glad for det?

 

 

Anonymkode: f601a...a67

Nei.

Anonymkode: d80e1...0d2

[FjellOgDalar]

Jeg var en svoren Ingvar Ambjørnsen fan. Ikke fordi jeg likte "rølpelitteratur" og hasjromantisering, som noen har tillagt han skyld for. Det som alltid har fascinert meg med bøkene hans er hvor godt han skildrer de som lever på siden av samfunnet. De som sliter med stoff og en utsvevende livsstil, de som sliter med psyken på ulike måter. I det seinere er det vel Inocentia Park jeg liker best, handler om en eiendomsmagnat som får nok og ender opp i en rimelig dekadent bane. Så var det Elling-bøkene. Ambjørnsen har jo uttalt at alle nok kan kjenne seg noe igjen i Elling, og det stemmer.

Kunst? Det er alltid tre Munch-bilder som har apellert veldig til meg. Har vel noe med hvordan jeg hadde det i min ungdom. Melankoli, Angst og Skrik. Disse måtte jeg på Munch-museet for å se hver eneste gang jeg var i Oslo-traktene for å besøke noen. Jakob Weideman har og alltid apellert til meg. Abstrakt kunst med mye tolkningsfrihet til betrakteren. Skikkelig street-art har jeg alltid likt, dvs skikkelig profesjoelt utført grafittimaling - ikke tagging. Og min farmor. Hun var svært dyktig på flere kunstteknikker, har noen bilder hun malte spesielt til meg etter ting jeg er interessert i - så de har høy affeksjonsverdi. 

[AnonymBruker]

Musikk har vært min lidenskap, i flere perioder. Og det er en spesiell sjanger også som fenger ekstra. Det er det eneste jeg kan komme på.

Anonymkode: 0928b...ca2

[FjellOgDalar]

Hvordan kunne jeg prestere og glemme musikken!? Den har alltid hatt stor plass i livet mitt. Jeg har alltid spilt instrumenter, bevisst brukt musikk med ulike sinnstemninger. Uten musikken hadde jeg vært død - uten tvil. Det har vært min måte å uttrykke meg på ved siden av å male og tegne. Min måte å avreagere på, min måte å nyte på. Mitt middel til å rense sjelen, til å roe ned, slappe av, fikse å gjennomføre ting jeg er redd for. Jeg er en av de som alltid flyr rundt med headset på, så jeg må passe på ikke å spille for høyt. Jeg er rett og slett musikk-avhengig, må alltid ha på noe i bakgrunnen. I tenåra var jeg jo en skikkelig gitarnerd, så da gikk det mye i gitarister jeg likte. David Gilmour, Jimi Hendrix, Gary Moore, Jan Ackerman (som jeg aldri staver riktig :p), John Petrucci, Steve Morse ++.