Ekspertsvar Er jeg lat , vrang og egoistisk ?

[AnonymBruker]

Min mann er litt yngre enn meg. Slank og ungdommelig. Han er i full jobb og har en aktiv hverdag. 
Jeg er inne i en dårlig psykisk fase. Selvtilliten er litt dårlig for tiden. Litt overvektig og lite å snakke om. Det er lite som interesserer meg... Men jeg prøver å henge med.
Han vil ha meg med på utenlandstur med sin familie. Han forteller også familien  sin at han blir med bare jeg vil ... Jeg sliter litt med å være sammen med folk for tiden. Han er veldig sosial og vil ha mye besøk og reise mye. Jeg har litt andre ønsker ... 
Er jeg lat , vrang og egoistisk ?
Jeg er jo deprimert og orker ikke tanken på å leve. Vil bare isolere meg... Hver gang han maser får jeg så inderlig lyst å dø.. Takler dårlig dette forventningspresset . Tenker mye på at han hadde hatt det bedre med en annen kone.

Han klarer aldri å forstå min psyke. Blir bare mange anklager og kritikk av meg. Så får jeg dårlig samvittighet . Så gir jeg etter og lar det bli slik han vil. 
Er det feil å forvente at han skal forstå meg ?? 

Anonymkode: cd0cc...063

[frosken]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Min mann er litt yngre enn meg. Slank og ungdommelig. Han er i full jobb og har en aktiv hverdag. 
Jeg er inne i en dårlig psykisk fase. Selvtilliten er litt dårlig for tiden. Litt overvektig og lite å snakke om. Det er lite som interesserer meg... Men jeg prøver å henge med.
Han vil ha meg med på utenlandstur med sin familie. Han forteller også familien  sin at han blir med bare jeg vil ... Jeg sliter litt med å være sammen med folk for tiden. Han er veldig sosial og vil ha mye besøk og reise mye. Jeg har litt andre ønsker ... 
Er jeg lat , vrang og egoistisk ?
Jeg er jo deprimert og orker ikke tanken på å leve. Vil bare isolere meg... Hver gang han maser får jeg så inderlig lyst å dø.. Takler dårlig dette forventningspresset . Tenker mye på at han hadde hatt det bedre med en annen kone.

Han klarer aldri å forstå min psyke. Blir bare mange anklager og kritikk av meg. Så får jeg dårlig samvittighet . Så gir jeg etter og lar det bli slik han vil. 
Er det feil å forvente at han skal forstå meg ?? 

Anonymkode: cd0cc...063

Litt på siden av det du spør om: Isolasjon er sjelden helsefremmende, så en ektefelle som forstår deg bør forsøke å få deg til å delta på aktiviteter sammen med andre. Kanskje er en utenlandsferie for krevende for deg nå - eller kanskje kunne du ha blitt med under forutsetning av at du kan trekke deg tilbake ved behov i løpet av ferien?

Endret 19. februar 2017 av frosken

[AnonymBruker]

Ja. Jeg burde være mer sammen med folk. Har prøvd i mange uker å mote meg opp men angsten tar overhånd. Jeg trives ikke i isolasjon og jeg trenger hjelp til å komme ut av den. Men ikke med kritikk ... Og kanskje litt gradvis.  ?. Jeg kunne tenke meg å reise en tur alene med min mann. Vi har vært gift i 25 år og alltid hatt en " skokk" med unger med. 

Anonymkode: cd0cc...063

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hva skal han gjøre eller ikke gjøre, si eller ikke si for at du skal oppleve at han forstår deg?

Det at det er lite som interesserer deg, er det kun når du er deprimert eller er det generelt?

Hva med å møtes på halvveien. Foreslå at dere starter med en (kjæreste)reise bare dere to. Deretter blir du med på en familiereise nå depresjonen har lettet.

Får du behandling for å bli kvitt depresjonen?

[Kayia]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Min mann er litt yngre enn meg. Slank og ungdommelig. Han er i full jobb og har en aktiv hverdag. 
Jeg er inne i en dårlig psykisk fase. Selvtilliten er litt dårlig for tiden. Litt overvektig og lite å snakke om. Det er lite som interesserer meg... Men jeg prøver å henge med.
Han vil ha meg med på utenlandstur med sin familie. Han forteller også familien  sin at han blir med bare jeg vil ... Jeg sliter litt med å være sammen med folk for tiden. Han er veldig sosial og vil ha mye besøk og reise mye. Jeg har litt andre ønsker ... 
Er jeg lat , vrang og egoistisk ?
Jeg er jo deprimert og orker ikke tanken på å leve. Vil bare isolere meg... Hver gang han maser får jeg så inderlig lyst å dø.. Takler dårlig dette forventningspresset . Tenker mye på at han hadde hatt det bedre med en annen kone.

Han klarer aldri å forstå min psyke. Blir bare mange anklager og kritikk av meg. Så får jeg dårlig samvittighet . Så gir jeg etter og lar det bli slik han vil. 
Er det feil å forvente at han skal forstå meg ?? 

Anonymkode: cd0cc...063

Først av alt er det leit å høre at du sliter med yunge tanker for tiden. Jeg håper du får ekstra hjelp og oppfølging fra behandlingsapparatet nå, og om du ikke gjør det håper jeg du tar kontakt med fastlegen slik at du kan få det bedre på sikt. I likhet med Frosken syns jeg ellers at det i utgangspunktet er veldig bra at han forsøker å få deg med på sosiale aktiviteter  

Dernest tenker jeg at det er en del ting du ikke forteller om i innlegget som gjør det litt vanskelig å svare noe godt her. Hvordan er det, har du vært psyk lenge, eller er dette noe som er nytt både for deg og din mann? Har dere barn som skal være med på turen? Hvem er det dere skal reise med (hans foreldre, hans søsken? Nieser og nevøer? Andre?), og hvor mange blir dere tilsammen? Er dette personer dere kjenner godt, og vet de at du er dårlig nå? Er du vanligvis en sosial person, eller er du og mannen din generellt ulike på dette området?

Jeg tror ellers ikke egoisme, latskap eller vrangvilje beskriver hverken deg eller han. Dere har bare ulike behov, og må finne ut hvordan dere sammen skal komme fram til kompromisser der begges behov ivaretas. Kunne dere reise med familien hans, og ha avtaler om at dere tar et par kvelder for dere selv foreksempel? Og dessuten, kunne dere inngått en avtale før dere reiser om at dere skal kommunisere underveis når du har fått nok når dere er sosiale med resten? Om dere hadde dere gjort dette hadde han fått reisen sammen med deg og familien, mens du kunne fått ro når du trenger det. Gi og ta, med andre ord

En siste ting; hva tenker du selv vil være en god løsning på dette?

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Hva skal han gjøre eller ikke gjøre, si eller ikke si for at du skal oppleve at han forstår deg?

Det at det er lite som interesserer deg, er det kun når du er deprimert eller er det generelt?

Hva med å møtes på halvveien. Foreslå at dere starter med en (kjæreste)reise bare dere to. Deretter blir du med på en familiereise nå depresjonen har lettet.

Får du behandling for å bli kvitt depresjonen?

1 jeg skulle ønske han sluttet å kritisere meg hele tiden og sammenligne meg med andre kvinner. At han satte pris på det jeg får til og tar hensyn til at noen dager klarer jeg ikke å ha orden på alt. At han prøver å sette seg inn i og forstå min lidelse . Han har aldri vist intresse for diagnosen ... Kan krever veldig mye av meg . Litt gammeldags kvinnesyn liksom. 

2 er deprimert. Har hatt mange intresser og drømmer. En som har mange kommer til med sine problemer.  Men livet har alltid vært preget av angst og depresjon. 

Vi sitter akkurat nå og har blitt enig om en kjæresteferie. Jeg kjenner faktisk at jeg kan klare det 😊. 

Jeg står på AD . Tror jeg må spørre psykiateren min om ny vurdering av medisiner . 

 

 

Anonymkode: cd0cc...063

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Da har du tatt to gode og konstruktive valg. Lykke til :-)

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Kayia skrev:

Først av alt er det leit å høre at du sliter med yunge tanker for tiden. Jeg håper du får ekstra hjelp og oppfølging fra behandlingsapparatet nå, og om du ikke gjør det håper jeg du tar kontakt med fastlegen slik at du kan få det bedre på sikt. I likhet med Frosken syns jeg ellers at det i utgangspunktet er veldig bra at han forsøker å få deg med på sosiale aktiviteter  

Dernest tenker jeg at det er en del ting du ikke forteller om i innlegget som gjør det litt vanskelig å svare noe godt her. Hvordan er det, har du vært psyk lenge, eller er dette noe som er nytt både for deg og din mann? Har dere barn som skal være med på turen? Hvem er det dere skal reise med (hans foreldre, hans søsken? Nieser og nevøer? Andre?), og hvor mange blir dere tilsammen? Er dette personer dere kjenner godt, og vet de at du er dårlig nå? Er du vanligvis en sosial person, eller er du og mannen din generellt ulike på dette området?

Jeg tror ellers ikke egoisme, latskap eller vrangvilje beskriver hverken deg eller han. Dere har bare ulike behov, og må finne ut hvordan dere sammen skal komme fram til kompromisser der begges behov ivaretas. Kunne dere reise med familien hans, og ha avtaler om at dere tar et par kvelder for dere selv foreksempel? Og dessuten, kunne dere inngått en avtale før dere reiser om at dere skal kommunisere underveis når du har fått nok når dere er sosiale med resten? Om dere hadde dere gjort dette hadde han fått reisen sammen med deg og familien, mens du kunne fått ro når du trenger det. Gi og ta, med andre ord

En siste ting; hva tenker du selv vil være en god løsning på dette?

Det ble mange spørsmål 😊 Men takk for intresse .. jeg har et veldig godt forhold til familien hans. Og det er ganske mange som skal reise for å besøke slekt i Australia. Dette er nok mer at jeg har isolert meg lenge og har vært dårlig lenge. Vært i behandling i noen år og kommer meg litt og litt. Jeg blir bare veldig sliten og får angst ved å planlegge dette. Psyken er så svingende enda ..

Men nå blir det nok til at  min mann og jeg tar en tur alene til syden. Vi fikk akkurat snakket om det. 😊

Anonymkode: cd0cc...063

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Da har du tatt to gode og konstruktive valg. Lykke til :-)

Takk. 😊. 

Anonymkode: cd0cc...063

[Kayia]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det ble mange spørsmål 😊 Men takk for intresse .. jeg har et veldig godt forhold til familien hans. Og det er ganske mange som skal reise for å besøke slekt i Australia. Dette er nok mer at jeg har isolert meg lenge og har vært dårlig lenge. Vært i behandling i noen år og kommer meg litt og litt. Jeg blir bare veldig sliten og får angst ved å planlegge dette. Psyken er så svingende enda ..

Men nå blir det nok til at  min mann og jeg tar en tur alene til syden. Vi fikk akkurat snakket om det. 😊

Anonymkode: cd0cc...063

Beklager mange spørsmål, men det er lettere å si noe mer konkret når man får et litt tydeligere bilde

Flott at dere har kommet fram til at dere tar en reise sammen dere to, det høres ut som et fint kompromiss. Kunne det vært en løsning at bare han reise sammen med familien sin til Australia i tillegg? Det er ingen kort og billig reise, så jeg skjønner om det blir litt enten eller, men samtidig skjønner jeg hans behov for å reise sammen med familie for å besøke utflyttet slekt. Et siste inspill - kunne det vært en løsning at dere hadde deres tomannsreise til Australia i stedenfor Middelhavet, og at dere oppsøkte resten et par- tre dager slik at han fikk med seg begge deler?

Uansett, fint at dere har funnet en løsning!

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Kayia skrev:

Beklager mange spørsmål, men det er lettere å si noe mer konkret når man får et litt tydeligere bilde

Flott at dere har kommet fram til at dere tar en reise sammen dere to, det høres ut som et fint kompromiss. Kunne det vært en løsning at bare han reise sammen med familien sin til Australia i tillegg? Det er ingen kort og billig reise, så jeg skjønner om det blir litt enten eller, men samtidig skjønner jeg hans behov for å reise sammen med familie for å besøke utflyttet slekt. Et siste inspill - kunne det vært en løsning at dere hadde deres tomannsreise til Australia i stedenfor Middelhavet, og at dere oppsøkte resten et par- tre dager slik at han fikk med seg begge deler?

Uansett, fint at dere har funnet en løsning!

Gode forslag. vil jo ikke ta fra han gleden ved å besøke slekten. Så vi får se ...Tror også det er viktig å investere i forholdet vårt. Lenge siden vi har oppført oss som kjærester. Det siste året har vært veldig krevende på mange måter. Har måttet ha kontakt med livskrisehjelpen , terapeuter , familievernkontor osv. Har ikke vært pga vårt forhold men det har nok slitt på forholdet likevel. 

Takk for svar . 

Anonymkode: cd0cc...063