Ekspertsvar Dårlig selvbilde og selvforakt

[Moonloop]

Jeg har slitt med dårlig selvbilde og selvforakt helt siden jeg var et lite barn. Jeg sammenlignet meg alltid med andre, og følte at jeg ikke var vedt noen ting. Jeg hadde mye angst og trodde aldri på meg selv. Jeg ble ofte sint på meg selv om jeg ikke klarte å være best, eller fikk alt rett på prøven som 10-åring. Jeg hatet meg selv og antok at alle andre sikkert også gjorde det. I samme periode fikk jeg spiseforstyrrelser for første gang og begynte med selvskading. Jeg skadet meg på alle mulige måter en 10-åring har fantasi til. Jeg husker at jeg sa at jeg ønsket å dø. Jeg følte at jeg fortjente å ha det vondt, og at jeg burde hevne meg på meg selv. De andre elevene syntes at jeg oppførte meg rart og trakk seg unna. Lærerne sendte bekymringsmelding til barneværnet. 

Hatet mot meg selv og det dårlige selvbildet ble ikke noe bedre med puberteten. En person som hater seg selv så inderlig tiltrekker seg lett bøller som vil utnytte og tråkke en ned. Jeg følte meg stygg og feit, og ikke verdt vennskap og kjærlighet. Jeg var et ensomt barn og hadde egentlig ingen venner. Jeg kunne ikke tro at noen ville være venn med meg, og tolket alt andre gjorde som en bekreftelse på at de hatet meg. Jeg turte aldri å ta kontakt med andre på min alder, fordi jeg hatet meg selv sånn. 

Nå er jeg voksen. Jeg sliter fortsatt med selvbildet. Jeg føler meg stygg, feit, slitsom og en hel del andre negative ting som jeg ikke skal ramse opp her. Jeg føler meg ekstremt mislykket når jeg ikke klarer A på studiet. Jeg føler at jeg ikke er verdt å elske, og jeg vurderer å sterilisere meg for å slippe å hige etter mann og barn som jeg uansett aldri vil klare å få. Jeg tør aldri å snakke med gutter som jeg synes virker interessante. Jeg skammer meg bare så mye over meg selv, og ligger våken i ettertid og tenker på hver bevegelse jeg gjorde og hvert ord jeg sa og får sterkere og sterkere angst. Tankene om å skade og straffe meg selv er noe jeg har slitt med nesten hver dag siden barndommen. De blir overveldende hver gang jeg prøver å gjøre noe som blir lagt merke til. Jeg synes ikke at livet er noe særlig gøy.

Grunnen til at jeg har begynt å skjønne at det er selvbildet mitt, og ikke nødvendigvis andre ting det er noe galt med, er fordi jeg har sett en del på bilder av meg selv som ung i dag. En ting som slo meg er at jeg alltid har vært penere og tynnere enn de fleste, og at jeg aldri satte pris på det. Jeg sammenlignet meg alltid med den peneste og den tynneste. Jeg har aldri vært tjukk, og som ungdom hadde jeg faktisk både en fin figur og et pent ansikt. Der og da hatet jeg det og syntes at jeg var stygg og forferdelig, og at alle andre jenter var penere enn meg. Jeg skammet meg over å være meg. I dag ser jeg mindre slank ut, og jeg har ikke noe ungjenteansikt lenger. Jeg synes selv at jeg ser ut som en ekkel kjærring. Jeg hater det og tenker at ingen mann noen gang vil kunne elske eller respektere meg. Angsten og tankene kommer om natten og holder meg våken og får meg til å ville skade meg selv. 

Nå er jeg redd for at jeg kommer til å fortsette venneløs og misfornøyd gjennom livet helt til jeg blir gammel og stygg på ekte. Da er jeg redd for at jeg vil angre på at jeg alrdi turte å gjøre noe for å realisere meg selv, og at jeg aldri turte å prøve å få meg en mann. 

Hva skal jeg gjøre?

 

 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For å være helt direkte, vil jeg si at det langt på vei er et valg hvilke standarder en setter for seg selv. Standardene avgjør om en føler at en lykkes eller ikke, og denne følelsen vil igjen påvirke selvbildet.

Hvis standarden er at du skal være beste student på universitetet, bedre på ski enn Marit Bjørgen og Lindsey Vonn, rikere enn Madonna, mektigere enn Angela Merkel vakrere enn Kate Upton, kan det lett bli noen skuffelser.

Jeg synes du skal bruke tid på å drøfte idealene/standardene dine med deg selv.

Et eksempel og spørsmål til slutt: Skriv ned alle kvinner du kjenner, vet av, har hørt om osv som også har en kjærest. Er ALLE disse penere og smartere enn deg? Hvis ikke, kan du jo tenke over hvordan de kunne ha fått seg en kjæreste.