Psykiatrien og tapere

[Kanonføde]

Barn er ofte veldig opptatt av hva som er populært, og hvem som er populære. Det er alltid noen tapere i skolegården. Det samme er det i psykiatrien... jeg skal komme tilbake til hvem som er tapere om litt. De som jobber der har akkurat de samme trekkene som ungene i skolegården. Skal ikke si at folk generelt ikke er slik... men en burde vel forvente mer av psykologer og psykiatere.

Det kan man desverre ikke. Det avgjør hvordan en blir møtt, og hva slags de har på behandlingen og hva man får av denne.

Hvordan identifisere tapere? Det er ikke et en helt konsis definisjon, det er mer forskjellige "egenskaper" som tilsammen utgjør en helhet. Trekk er hva slags sosialt liv man har / om man har familie. Kjønn bestemmer. Alder. Skolegang. Utseende. Hvor flink man er til å føre samtaler. Yrkesmessig status. Med mer.

Er ikke det litt urettferdig, kan en lure. Tapere ender opp på dagsenter, hvis de har noen glede av det (det er det mange som ikke har).

Jeg har en teori om at det er enklere å få uføretrygd som taper. Det er vel en enkel løsning for de som jobber med en. Så slipper man å kjede seg.

[AnonymBruker]

47 minutter siden, Kanonføde skrev:

Barn er ofte veldig opptatt av hva som er populært, og hvem som er populære. Det er alltid noen tapere i skolegården. Det samme er det i psykiatrien... jeg skal komme tilbake til hvem som er tapere om litt. De som jobber der har akkurat de samme trekkene som ungene i skolegården. Skal ikke si at folk generelt ikke er slik... men en burde vel forvente mer av psykologer og psykiatere.

Det kan man desverre ikke. Det avgjør hvordan en blir møtt, og hva slags de har på behandlingen og hva man får av denne.

Hvordan identifisere tapere? Det er ikke et en helt konsis definisjon, det er mer forskjellige "egenskaper" som tilsammen utgjør en helhet. Trekk er hva slags sosialt liv man har / om man har familie. Kjønn bestemmer. Alder. Skolegang. Utseende. Hvor flink man er til å føre samtaler. Yrkesmessig status. Med mer.

Er ikke det litt urettferdig, kan en lure. Tapere ender opp på dagsenter, hvis de har noen glede av det (det er det mange som ikke har).

Jeg har en teori om at det er enklere å få uføretrygd som taper. Det er vel en enkel løsning for de som jobber med en. Så slipper man å kjede seg.

Engang taper alletid taper. Sånn er det nok.

Og noen tapere får ikke tilbud om dagsenter engang. Da er man ekte taper, stuet bort på trygd.

Anonymkode: 43232...e7a

[Kanonføde]

5 minutes ago, AnonymBruker said:

Engang taper alletid taper. Sånn er det nok.

Og noen tapere får ikke tilbud om dagsenter engang. Da er man ekte taper, stuet bort på trygd.

Anonymkode: 43232...e7a

Trodde egentlig alle fikk "tilbud" om dagsenter, men det er uansett å være stuet bort på trygd det og, kanskje verre, så depressivt det er der... kaffe, røyk, enkle brettspill og bare sorgen.

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Kanonføde skrev:

Trodde egentlig alle fikk "tilbud" om dagsenter, men det er uansett å være stuet bort på trygd det og, kanskje verre, så depressivt det er der... kaffe, røyk, enkle brettspill og bare sorgen.

Nei, da er det bedre å kose seg hjemme med kokka og musikk. Og DOL da, såklart. 

Anonymkode: 43232...e7a

[Kanonføde]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Nei, da er det bedre å kose seg hjemme med kokka og musikk. Og DOL da, såklart. 

Anonymkode: 43232...e7a

Enig i det, men da var livet over da.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Kanonføde skrev:

Enig i det, men da var livet over da.

Ja, det er vel det hvis man ikke kan gjøre noe selv? Men hva skulle det være?

Anonymkode: 43232...e7a

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg har fått ganske god oppfølging av psykiatrien etter jeg flytta til Tigerstaden.

 

I begynnelsen av min påståtte schizofreni, derimot så ble jeg lagt inn på psykehjem 18 år gammel. Jeg manipulerte meg ut. Og holdt meg unna psykiatrien i flere år. Psykehjemmet var helt krise. Fy fader, da snakker vi folk som satt å dreit på seg og greier.... Det var koselig som 18 åring. 

 

Men jeg fikk jo en slags behandling når jeg var mye eldre. Mest sannsynlig så hadde det vel ikke hatt noe for seg å sende meg på Blakstad (jeg ble avvist). Så med nyoppstått schizofreni, fikk jeg 4 måneder på akuttavdeling, og så rett på sykehjem der folk snakket grovt usammenhengende og noen til og med dreit på seg.

Personalet var omtrent like hyggelige som drittstøvler. Gikk med grov parkinsonisme ubehandlet i over en måned. Burde saksøkt staten. Fy fader.

 

 

 

Anonymkode: 4e449...445

[FjellOgDalar]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler jeg har fått ganske god oppfølging av psykiatrien etter jeg flytta til Tigerstaden.

 

I begynnelsen av min påståtte schizofreni, derimot så ble jeg lagt inn på psykehjem 18 år gammel. Jeg manipulerte meg ut. Og holdt meg unna psykiatrien i flere år. Psykehjemmet var helt krise. Fy fader, da snakker vi folk som satt å dreit på seg og greier.... Det var koselig som 18 åring. 

 

Men jeg fikk jo en slags behandling når jeg var mye eldre. Mest sannsynlig så hadde det vel ikke hatt noe for seg å sende meg på Blakstad (jeg ble avvist). Så med nyoppstått schizofreni, fikk jeg 4 måneder på akuttavdeling, og så rett på sykehjem der folk snakket grovt usammenhengende og noen til og med dreit på seg.

Personalet var omtrent like hyggelige som drittstøvler. Gikk med grov parkinsonisme ubehandlet i over en måned. Burde saksøkt staten. Fy fader.

 

 

 

Anonymkode: 4e449...445

 

Dette er mange år siden eller? Høres jo totalt skadaløst ut!!

[stjernestøv]

3 minutter siden, FjellOgDalar skrev:

 

Dette er mange år siden eller? Høres jo totalt skadaløst ut!!

Ja burde klage på sånt, ikke la de slippe så lett unna. For noen drittsekker!!!

[FjellOgDalar]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

[FjellOgDalar]

Jeg har møtt mye bra, og noe håpløst i psykiatrien. Det som fikk mest alvorlige konsekvenser var en psykolog på en ruspoliklinikk. Jeg hadde vært innlagt til behandling og var nykter. Imidlertid merket jeg varselsignaler for min bipolare lidelse - hvilket jeg ga et meget klart uttrykk for. Selv om denne psykologen neppe ønsket å være useriøs, hørte hun ikke på meg. Avfeide det med at jeg måtte ikke tenke at det kanskje kom pga. det jeg opplevde fordi det kunne gå troll i ord og fremme en psykisk reaksjon. Hun kunne rett og slett ikke veldig mye om bp. Jeg føler jeg tok min del av ansvaret ved gjentatte ganger å si at "heisann, dette er en sykdom jeg har lang erfaring med - du må ta innover det jeg sier nå. Det ligger et mestringsskjema i journalen min, og det bør du se til å lese! Jeg trenger hjelp nå, diskutere medisinendringer med en psykiater!" Dette kan gå galt om vi ikke tar tak i det før jeg blir virkelig syk. Men jeg fikk stadig samme leksa tilbake. Mine pårørende kom inn på banen, men heller ikke disse ble hørt... Vi framsatte krav om å få bytte behandler - noe som gikk igjennom. Fikk den beste jeg noengang har hatt på en vanlig allmenpsyk. poliklinikk. Dessverre kom det litt i seine laget, etter som jeg var blitt foret med denne troll i ord greia sa jeg ikke noe mer. Ikke før etter jeg var nær ved å stryke med av et selvmordsforsøk. Det er vel det verste skrekkeksempelet jeg kan vise til. Denne psykologen satt egentlig i en lederstilling, presterte å si rett ut til meg at hun kanskje ikke var så god som kliniker. Å si sånt til pasienter synes jeg er lite profesjonelt. Jeg synes også det er veldig rart at de ikke kan mer allmennpsykiatri i rusomsorgen, fordi mye er så sterkt linket sammen. Bp f.eks. 56% sliter eller har slitt med rus i løpet av livet. En stygg statistikk, som tilsier at de i rusomsorgen burde vite mer om det. Mine nåværende behandlere har peiling selv om de ikke jobber i rusomsorg nå. Det første min psykiater sa til meg var at det slett ikke var uvanlig å få trigget en sykdomsepisode etter å ha sluttet med rus!

Nei... Enkelte har kompetansen sin på feil sted, om de i det hele tatt har noen...

[AnonymBruker]

2 timer siden, FjellOgDalar skrev:

 

Dette er mange år siden eller? Høres jo totalt skadaløst ut!!

Ja, var i 92/93

Anonymkode: 4e449...445

[Gjest Maggie55]

Jeg tror man lett blir taper fordi man har tøyet sine egne grenser for mye i livet og ingen tilfelle vært tvunget til det Jeg tror det er mye på grunn av dette at man blir psykisk dårlig fordi ingen er uten sjel og samvittighet

Samfunnet eller arbeidsgiver vil ha stadig bedre resultater og som enkeltpersoner skal vi bidra for å oppnå men glemmer at det er så svært sjelden noe blir noe særlig bedre i samfunnsmessig forstand

Synes veldig synd på de som faktisk jobber bla med søppelhåndteringen i hovedstaden og ikke er toppleder

Merkelig nok tror jeg at eneste vei ut av psykisk lidelse eller taperrollen er å prøve å tøye seg litt og ikke gi opp men prøve å adoptere noe av galskapen uten å gjøre noe ulovlig selvsagt men uten igjen å forstrekker seg