Enkle jobber for psyke

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Trine skrev:

Ja, jeg har jo gått på AAP i 2,5 år nå og er nettopp ferdig utredet. Lurer på hva som hadde skjedd. De måtte jo ha kjørt arbeidsutprøving parallelt med utredningen da. Heh....det hadde ihvertfall ikke gått bra. Jeg lurer ofte på hva politikerene tenker når det gjelder det meste egentlig.

Jeg hadde ingen anelse om hvordan systemet fungerte da jeg " møtte veggen". Visste ingenting om NAV eller trygdesystemet . Det ble en forferdelig blanding av psykiske plager, NAV tiltak , møter , søknadskjema , diagnostisering og terapi. Egentlig  hadde jeg trengt ro..jeg ble dårlig av hele prossessen .. 

Jeg er takknemmelig for at det finnes hjelp og hjelpere når livet " kræsjer". Men litt mer informasjon , forutsigbarhet , ro , kommunikasjon og tid hadde absolutt vært en fordel. 

Det hadde spart meg for mye angst, forvirring, håpløshetsfølelse. Til slutt så jeg bare en vei ut av dette , å dø ... Da grep psykiateren inn i forhold til NAV og sa stopp!!! 

Anonymkode: e5724...ab0

[Trine]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde ingen anelse om hvordan systemet fungerte da jeg " møtte veggen". Visste ingenting om NAV eller trygdesystemet . Det ble en forferdelig blanding av psykiske plager, NAV tiltak , møter , søknadskjema , diagnostisering og terapi. Egentlig  hadde jeg trengt ro..jeg ble dårlig av hele prossessen .. 

Jeg er takknemmelig for at det finnes hjelp og hjelpere når livet " kræsjer". Men litt mer informasjon , forutsigbarhet , ro , kommunikasjon og tid hadde absolutt vært en fordel. 

Det hadde spart meg for mye angst, forvirring, håpløshetsfølelse. Til slutt så jeg bare en vei ut av dette , å dø ... Da grep psykiateren inn i forhold til NAV og sa stopp!!! 

Anonymkode: e5724...ab0

Ille at det skal være sånn. Legen min var veldig tydelig på at jeg ikke skulle i noe tiltak før jeg var blitt bedre. Men jeg endte opp med to diagnoser som man ikke blir kvitt så nå er hun tydelig på hva slags tiltak jeg kan og ikke kan forsøke. Uten fastlegen hadde jeg nok endt opp som du gjorde. Godt psykiateren grep  inn til slutt selv om hen burde gjort det mye tidligere.

[Kanonføde]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Det kommer litt an på hvilke " briller" man ser verden med. Har du rosa briller er verden rosa og har du blå så er verden blå. Kanskje hvis man ser verden  gjennom mindreverdsfølelse og det ha blitt misforstått og avvist så opplever man verden ut fra det . 

Arbeidsmarkedet er ikke enkel for noen i dag . Folk med høy utdannelse strever også. 

Jeg kjenner mennesker med høy utdannelse og krevende jobber som sliter med psyken . De går absolutt ikke til legen for å få en diagnose å skryte av . Dessuten er jobbe deres ikke noe å misunne . Høyt arbeidstempo , store krav til resultater , mye ansvar , overtidsbetaling osv . 

Jeg har høyskoleutdannelse. Jeg måtte leve opp til de samme kravene om jeg var psyk. Ingen tok hensyn til det i en travel jobbhverdag . Det ble  absolutt ikke sett på som noe positivt ... Da jeg ble så psyk at jeg ikke klarte å jobbe mer og fikk mine diagnoser ble jeg ganske fort behandlet der etter . Min nye rolle var psykisk syk . Hvilke utdannelse jeg hadde var ikke så viktig lenger .... 

Men jeg vet at min verdi ikke har med hva jeg presterer i yrkeslivet . For meg er det viktigste nå å finne noe i hverdagen som gir litt mening og trivsel. Finne nye måter å leve på liksom. 

Jeg tenker ikke på meg selv som en taper. Jeg misunner ikke de som har krevende jobber og sliter psykisk. 

Anonymkode: e5724...ab0

Er det noen grunn til å tro at dette handler om mindreverdighetsfølelser? Jeg snakker om hva samfunnet ser på som "taper", ikke at jeg selv føler meg som en taper fordi det gjør jeg ikke. Og det at jeg avvises er ikke bare en følelse.

Så bra for deg at du ikke misunner de med krevende jobber som "sliter" psykisk, selv misunner jeg ikke en eneste person så da misunner heller ikke jeg disse.

[AnonymBruker]

21 timer siden, Kanonføde skrev:

Det sier seg selv at hvis man har større konsentrasjonsvansker at man ikke klarer "toppjobber" og det å skaffe seg "lang utdannelse".

Det er ikke vanskeligere å forstå enn det. Men i dag er det jo status å ha en psyk-diagnose.

Det er tull. Man må bare jobbe hardere og finne sitt interesseområdet! Men en slik tankegang du har der er det ikke rart vi har mange på trygd. "Gi opp strategi" er aldrinen god løsning.

Anonymkode: 05dba...284

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Det er tull. Man må bare jobbe hardere og finne sitt interesseområdet! Men en slik tankegang du har der er det ikke rart vi har mange på trygd. "Gi opp strategi" er aldrinen god løsning.

Anonymkode: 05dba...284

Hvor finnes jobbene til alle disse som går på trygd? Tror du virkelig disse har særlig stor sjangse på det åpne arbeidsmarkedet når det er 150.000 arbeidsløse og vidåpne grenser med full arbeidsinnvandring?

Anonymkode: db849...2a5

[AnonymBruker]

21 timer siden, frosken skrev:

Det er jeg ikke enig i. Så lenge noen mottar AAP så er hovedstrategien å hjelpe folk ut i arbeid, og NAV strekker seg ofte langt for å finne løsninger. Med uføretrygd er det tungt å få noe særlig drahjelp fra NAV til å komme seg ut i jobb.

Både du og jeg vet at det ikke fungerer slik i praksis. AAP er ofte (les ofte, ikke alltid) en midlertidig løsning før uføretrygd.

Anonymkode: 05dba...284

[Kanonføde]

Just now, AnonymBruker said:

Det er tull. Man må bare jobbe hardere og finne sitt interesseområdet! Men en slik tankegang du har der er det ikke rart vi har mange på trygd. "Gi opp strategi" er aldrinen god løsning.

Anonymkode: 05dba...284

1. Nei, det er ikke bare å jobbe hardere og finne interesseområdet. Hvis man er ødelagt nok i hjernen så kan det være umulig. En annen ting: har du tenkt over at psykisk sykdom kan påvirke dette med interesser?

2. Det blir såklart ikke et lavere antall utenfor arbeidslivet på annen måte enn å skape nye arbeidsplasser. Da blir det uvesentlig hva enkeltpersoner gjør eller ikke gjør for å komme i jobb.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvor finnes jobbene til alle disse som går på trygd? Tror du virkelig disse har særlig stor sjangse på det åpne arbeidsmarkedet når det er 150.000 arbeidsløse og vidåpne grenser med full arbeidsinnvandring?

Anonymkode: db849...2a5

Finnes ikke jobber til alle, og alle kan ikke jobbe. Men det finnes jobber, og man er nødt til å gjøre en innsats selv. NAV er ikke løsningen på alt, og kan ikke hjelpe alle. Mange har for høye krav og forventninger til NAV.

Anonymkode: 05dba...284

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Både du og jeg vet at det ikke fungerer slik i praksis. AAP er ofte (les ofte, ikke alltid) en midlertidig løsning før uføretrygd.

Anonymkode: 05dba...284

Som Trine skriver så tok det 2 1/2 år å bli ferdig med utredningen. Så lenge en ikke får fortgang i her er det helt meningsløst å halvere AAP lengdn.

Anonymkode: db849...2a5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Kanonføde skrev:

1. Nei, det er ikke bare å jobbe hardere og finne interesseområdet. Hvis man er ødelagt nok i hjernen så kan det være umulig. En annen ting: har du tenkt over at psykisk sykdom kan påvirke dette med interesser?

2. Det blir såklart ikke et lavere antall utenfor arbeidslivet på annen måte enn å skape nye arbeidsplasser. Da blir det uvesentlig hva enkeltpersoner gjør eller ikke gjør for å komme i jobb.

Jo, det er det, for mange! Jeg sier absolutt ikke alle! Er enig i at det kan være umulig, men som oftest ikke. Selvklart kan psykisk sykdom påvirke interesser, hva vil du frem til?

 

Anonymkode: 05dba...284

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Kanonføde skrev:

Er det noen grunn til å tro at dette handler om mindreverdighetsfølelser? Jeg snakker om hva samfunnet ser på som "taper", ikke at jeg selv føler meg som en taper fordi det gjør jeg ikke. Og det at jeg avvises er ikke bare en følelse.

Så bra for deg at du ikke misunner de med krevende jobber som "sliter" psykisk, selv misunner jeg ikke en eneste person så da misunner heller ikke jeg disse.

Jeg vet ikke kanonføde . Kanskje jeg missforstår deg . Noe som er lett når man bare kommuniserer skriftlig .😊. Opplever bare en litt bitter og sarkastisk undertone i det du skriver. Men kanskje det bare er ment informativt. Uansett interessant å høre din side av saken . Beklager igjen at jeg misforstår ... 

Anonymkode: e5724...ab0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Som Trine skriver så tok det 2 1/2 år å bli ferdig med utredningen. Så lenge en ikke får fortgang i her er det helt meningsløst å halvere AAP lengdn.

Anonymkode: db849...2a5

Ja, og her også vil det jo variere. For noen kan 4 år være for lang tid, for andre kan 2 år være for kort. Så lenge det er snakk om mennesker finnes det ingen fasit. For meg tok det 1/2 år å bli ferdig med utredning, så selvfølgelig vil dette variere fra person til person, fra sted til sted.

Anonymkode: 05dba...284

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Finnes ikke jobber til alle, og alle kan ikke jobbe. Men det finnes jobber, og man er nødt til å gjøre en innsats selv. NAV er ikke løsningen på alt, og kan ikke hjelpe alle. Mange har for høye krav og forventninger til NAV.

Anonymkode: 05dba...284

Med syndom/psykdom, uten utdanning, uten relevant arveidserfaring og uten bekjente som kan være behjelpelig med å skaffe jobb er man sjangseløs på det åpne arbeidsmarkedet i dag. Det VET du veldig godt.

Anonymkode: db849...2a5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Ja, og her også vil det jo variere. For noen kan 4 år være for lang tid, for andre kan 2 år være for kort. Så lenge det er snakk om mennesker finnes det ingen fasit. For meg tok det 1/2 år å bli ferdig med utredning, så selvfølgelig vil dette variere fra person til person, fra sted til sted.

Anonymkode: 05dba...284

Og derfor var sansynnligvis det gamle systemet med rehabiliteringspenger, attføring og midlertidig uføretryd et bedre system.

Anonymkode: db849...2a5

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Med syndom/psykdom, uten utdanning, uten relevant arveidserfaring og uten bekjente som kan være behjelpelig med å skaffe jobb er man sjangseløs på det åpne arbeidsmarkedet i dag. Det VET du veldig godt.

Anonymkode: db849...2a5

Og tenker man slik har man selv gitt opp, og DA er man sjangseløs ja. Men det er ikke systemet sin feil, men din egen.

Anonymkode: 05dba...284

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Og derfor var sansynnligvis det gamle systemet med rehabiliteringspenger, attføring og midlertidig uføretryd et bedre system.

Anonymkode: db849...2a5

Nå snakket jeg kun om halvering av AAP, men ja mulig det gamle systemet er bedre.

Anonymkode: 05dba...284

[Kanonføde]

3 minutes ago, AnonymBruker said:

Og tenker man slik har man selv gitt opp, og DA er man sjangseløs ja. Men det er ikke systemet sin feil, men din egen.

Anonymkode: 05dba...284

Når tenker du det er realistisk å tenke at det ikke går an? Er det noen spesielle diagnoser?

Heter forøvrig sjanse, ikke sjangse.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Kanonføde skrev:

Når tenker du det er realistisk å tenke at det ikke går an? Er det noen spesielle diagnoser?

Heter forøvrig sjanse, ikke sjangse.

Beklager skrivefeil, men jeg har dysleksi. 

Diagnoser har ikke alltid noe med funksjonsnivå å gjøre, så nei jeg tenker ikke nødvendigvis på diagnoser. Har man gjort sitt beste, søkt og søkt, ikke fått et eneste napp og vet selv at en har gjort en stor innsats, ja da kanskje det er realistisk å tenke at det ikke går(?) Jeg sier for all del at det ikke er lett! Men mange gir seg før de i det hele tatt har forsøkt. Jeg tenker at om en skal få muligheten til å leve lykkelig som uføretrygded og slå seg til ro med det skal alt være forsøkt først.

Anonymkode: 05dba...284

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Beklager skrivefeil, men jeg har dysleksi. 

Diagnoser har ikke alltid noe med funksjonsnivå å gjøre, så nei jeg tenker ikke nødvendigvis på diagnoser. Har man gjort sitt beste, søkt og søkt, ikke fått et eneste napp og vet selv at en har gjort en stor innsats, ja da kanskje det er realistisk å tenke at det ikke går(?) Jeg sier for all del at det ikke er lett! Men mange gir seg før de i det hele tatt har forsøkt. Jeg tenker at om en skal få muligheten til å leve lykkelig som uføretrygded og slå seg til ro med det skal alt være forsøkt først.

Anonymkode: 05dba...284

Hvordan vet man at man har forsøkt alt?

Og hvis ikke skal man leve i skam mener du?

Anonymkode: db849...2a5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan vet man at man har forsøkt alt?

Og hvis ikke skal man leve i skam mener du?

Anonymkode: db849...2a5

Vet man ikke det selv da?

Nei, jeg ønsker ikke at noen med psykiske lidelser skal leve i skam, men mange gjør nok det.

Anonymkode: 05dba...284