Å bli slått/mishandlet som barn

[AnonymBruker]

Er det mulig å ha bli utsatt for fysisk vold av mor/far uten å huske noe fra det?

I voksen alder snakker søsknene mine om det, men uansett hvor hardt jeg prøver greier jeg ikke å huske det.

Anonymkode: 7e808...838

[bibben]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det mulig å ha bli utsatt for fysisk vold av mor/far uten å huske noe fra det?

I voksen alder snakker søsknene mine om det, men uansett hvor hardt jeg prøver greier jeg ikke å huske det.

Anonymkode: 7e808...838

Hei. Med samme type historikk som deg har jeg begynt å dykke ned i en del litteratur vedrørende relasjonstraumer og k-ptsd. I mye av dette materialet fokuseres det på dissosiering. I en tråd fra tidligere i denne uken: "Boktips: NHD og andre" anbefales det litteratur som fokuserer på dette. Jeg anbefaler her "Tilbake til nåtid" utgitt av Traumepoliklinikken på Modum Bad i Oslo. En svært klargjørende og pedagogisk bok som jeg har hatt stor nytte av.

Hukommelse er rare greier. Jeg husker at NHD for mange år siden skrev at stresshormonet kortisol, som jo utløses bl.a. ved opplevd fare, også kalles "glemmehormonet".

Min hukommelse trigges veldig av sanselige opplevelser. En lyd, en lukt eller en smak kan vekke sterke minner som på det nærmeste oppleves overveldende. Jeg synes ofte det kan være vanskelig å huske tydelig og lineært, men jeg husker da oftest fragmenterte følelser av typen voldsom redsel, oppgitthet, tristhet og avmakt.

Jeg håper at du finner din vei i dette. Selv føler jeg at boken jeg nevner har gitt en slags støtte gjennom å forstå noe som er viktig for meg. Lykke til! 

[AnonymBruker]

Takker for svar. Jeg prøver å forstå meg selv, så dette var nyttig. Takk! 

Anonymkode: 7e808...838

[AnonymBruker]

Leste at i 1980 var det vanlig med fysisk avstraffelse av barn i 51 prosent av etnisk norske familier, så tidene har virkelig forandret seg. Jeg personlig hadde glemt fysiske avstraffelser av en lærer, før jeg plutselig fikk en fornemmelse av ørefiker da vi snakket om henne. Tok ingen skade av det dog, alle elevene ble utsatt for det samme ved ulydighet, og selv nå som jeg husker disse ørefikene så føler jeg ingen angst eller ubehag. Samtidig er barn forskjellige, noen er mer følsomme enn andre, og det vil sikkert være noen som kan ta skade av det.

Anonymkode: 1c003...d22

[bibben]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Leste at i 1980 var det vanlig med fysisk avstraffelse av barn i 51 prosent av etnisk norske familier, så tidene har virkelig forandret seg. Jeg personlig hadde glemt fysiske avstraffelser av en lærer, før jeg plutselig fikk en fornemmelse av ørefiker da vi snakket om henne. Tok ingen skade av det dog, alle elevene ble utsatt for det samme ved ulydighet, og selv nå som jeg husker disse ørefikene så føler jeg ingen angst eller ubehag. Samtidig er barn forskjellige, noen er mer følsomme enn andre, og det vil sikkert være noen som kan ta skade av det.

Anonymkode: 1c003...d22

Jeg er veldig enig med deg i at barn er svært forskjellige og har ulike grenser for hva de tåler. Når jeg leser litteraturen jeg referer til så får jeg inntrykket av at den type overgrep det er snakk om er noe røffere og mer alvorlig enn ørefiker. Det er snakk om grove overgrep over tid da utført av personer barnet er nært knyttet til. Den sterke ambivalensen dette medfører er det som gir alvorlige relasjonsskader.

Når det er snakk om traumatiske hendelser blir det gjerne et noe vanskelig definisjonsspørsmål hva som er traumatisk og hva ikke. Dette er jo svært subjektivt. I en klasse der alle får en ørefik nå og da vil det for barn som lever i familier uten vold kanskje prelle av som vann på gåsa. For de barna som kommer fra voldelige hjem der de blir slått til de kaster opp vil ørefiken antagelig sette så mange assosiasjoner i sving at det virker retraumatiserende og således har en kraftigere effekt.

Uansett er dette et stort og viktig felt å forske på, og det er nyttig å forstå seg selv og sin historie også i en større faglig sammenheng.

[AnonymBruker]

45 minutter siden, bibben skrev:

Jeg er veldig enig med deg i at barn er svært forskjellige og har ulike grenser for hva de tåler. Når jeg leser litteraturen jeg referer til så får jeg inntrykket av at den type overgrep det er snakk om er noe røffere og mer alvorlig enn ørefiker. Det er snakk om grove overgrep over tid da utført av personer barnet er nært knyttet til. Den sterke ambivalensen dette medfører er det som gir alvorlige relasjonsskader.

Når det er snakk om traumatiske hendelser blir det gjerne et noe vanskelig definisjonsspørsmål hva som er traumatisk og hva ikke. Dette er jo svært subjektivt. I en klasse der alle får en ørefik nå og da vil det for barn som lever i familier uten vold kanskje prelle av som vann på gåsa. For de barna som kommer fra voldelige hjem der de blir slått til de kaster opp vil ørefiken antagelig sette så mange assosiasjoner i sving at det virker retraumatiserende og således har en kraftigere effekt.

Uansett er dette et stort og viktig felt å forske på, og det er nyttig å forstå seg selv og sin historie også i en større faglig sammenheng.

Nå snakket jeg selvfølgelig om mild fysisk avstraffelse som ris, lugging, kniping o.l, ikke om knekking av bein etc, utført av foreldre med alvorlige personlighetsforstyrrelser, den type vold vil alltid være skadelig. Samtidig er det her i Norge veldig mye snakk om fysisk avstraffelse av barn og hvor skadelig det er.Jeg mottok fysisk avstraffelse hjemme, men jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke har skadet meg, det skjedde når jeg hadde vært ulydig eller når mine foreldre var stresset med full jobb og samtidig oppdragelse av  fem unger. Hvis noen skulle ha fortalt meg at jeg hadde traumer pga det hadde jeg ikke følt meg hørt, det var av typen mild avstraffelse, og det plager meg overhodet ikke. Jeg synes det må være lov å si i det klimaet det er rundt fysisk avstraffelse her i Norge, at man faktisk kan ha dens slags opplevelser, uten å få påprakket," hjelpemeg så fælt!"

Anonymkode: 1c003...d22

[emilie321]

Nå noe blir for vanskelig for barnet å takle så kan barnet "glemme" det. Dette gjelder iallefall seksuelle overgrep. Ville vel tro at det også kan gjelde annen mishandling.

[AnonymBruker]

9 timer siden, emilie321 skrev:

Nå noe blir for vanskelig for barnet å takle så kan barnet "glemme" det. Dette gjelder iallefall seksuelle overgrep. Ville vel tro at det også kan gjelde annen mishandling.

Har lest at det gjelder både kronisk emosjonell mishandling og veldig grov fysisk mishandling.

Anonymkode: 1c003...d22

[AnonymBruker]

På ‎24‎.‎02‎.‎2017 den 5.23, AnonymBruker skrev:

Er det mulig å ha bli utsatt for fysisk vold av mor/far uten å huske noe fra det?

I voksen alder snakker søsknene mine om det, men uansett hvor hardt jeg prøver greier jeg ikke å huske det.

Anonymkode: 7e808...838

Hvilken type fysisk vold er det du snakker om? Er det lettere avstraffelser eller er det skikkelig rundjuling du snakker om? Hvis det er det sistnevnte så er det jo ganske uvanlig å ikke huske det, hvis det er mer ris og ørefiker så kan jeg mer forstå det. Det er utallige hendelser gjennom en barndom og hvis det ikke gikk særlig innpå deg, så forsvinner det sikkert ganske snart fra hukommelsen.

Anonymkode: 1c003...d22

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvilken type fysisk vold er det du snakker om? Er det lettere avstraffelser eller er det skikkelig rundjuling du snakker om? Hvis det er det sistnevnte så er det jo ganske uvanlig å ikke huske det, hvis det er mer ris og ørefiker så kan jeg mer forstå det. Det er utallige hendelser gjennom en barndom og hvis det ikke gikk særlig innpå deg, så forsvinner det sikkert ganske snart fra hukommelsen.

Anonymkode: 1c003...d22

Dette er direkte feil. Store traumer (overgrep/mishandling) kan gjøre slik at en glemmer, for å nettopp overleve.

Jeg ble seksuelt misbrukt gjennom flere år som barn, og dette hadde jeg "glemt" frem til min første seksuelle erfaring i tenårene. Alle minner kom tilbake i løpet av ett sekund. 

Anonymkode: 27c78...2c9

[Gjest Gargamel]

På 24.2.2017 den 5.23, AnonymBruker skrev:

Er det mulig å ha bli utsatt for fysisk vold av mor/far uten å huske noe fra det?

I voksen alder snakker søsknene mine om det, men uansett hvor hardt jeg prøver greier jeg ikke å huske det.

Anonymkode: 7e808...838

Jeg ser ikke noen grunn til at det skulle vært umulig siden man glemmer veldig mye fra barndommen.

Jeg enig med de som skriver at vold ikke automatisk er traumatiserende. Det baserer jeg på egen erfaring. Jeg regner med at folk skjønner at jeg ikke støtter vold av den grunn. 

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette er direkte feil. Store traumer (overgrep/mishandling) kan gjøre slik at en glemmer, for å nettopp overleve.

Jeg ble seksuelt misbrukt gjennom flere år som barn, og dette hadde jeg "glemt" frem til min første seksuelle erfaring i tenårene. Alle minner kom tilbake i løpet av ett sekund. 

Anonymkode: 27c78...2c9

Ja jeg vet at mennesker som har opplevd ekstreme traumer kan glemme dem, men nå er jeg ikke utdannet psykolog og det var mine egne private tanker jeg kom med. I mange kulturer er det veldig vanlig med regelrett vold mot barn, og når jeg har lest historier som for eksempel norsk-pakistanere har kommet med og den oppdragelse de har hatt så ser det ikke ut som de har glemt volden, virker mer som de husker den veldig godt? Jeg vet ikke hvor ekstrem volden må være for at barn " må" glemme traumene for å overleve psykisk?

Anonymkode: 1c003...d22

[Andreaswell]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg vet at mennesker som har opplevd ekstreme traumer kan glemme dem, men nå er jeg ikke utdannet psykolog og det var mine egne private tanker jeg kom med. I mange kulturer er det veldig vanlig med regelrett vold mot barn, og når jeg har lest historier som for eksempel norsk-pakistanere har kommet med og den oppdragelse de har hatt så ser det ikke ut som de har glemt volden, virker mer som de husker den veldig godt? Jeg vet ikke hvor ekstrem volden må være for at barn " må" glemme traumene for å overleve psykisk?

Anonymkode: 1c003...d22

Den "minste" form for vold kan være stort og brutalt nok for et barn. All vold, inkludert en ørefik er forbudt mot alle barn i alle land som har ratifisert barnekonvensjonen. Det er kun 2 land i verden som ikke har gjort dette, USA og Sør-Sudan. Det vil si at det hellet ikke er lov å utføre vold mot barn i Pakistan. At det er vanlig med vold i mange kulturer stemmer dessverre, det er også relativt vanlig her i Norge. Oppdragelse er forøvrig et ord som ikke brukes lenger, det er erstattet med danning.

[Gjest Gargamel]

Jeg mener den mest nærliggende teorien er at det er glemt fordi det ikke var spesielt dramatisk. Det vanligste må tross alt være å huske sterke opplevelser bedre enn milde opplevelser.

Jeg et ikke psykolog, men fikk med meg denne diskusjonen for noen år tilbake og synes det interessant i forhold til det man stadig hørte på 90 tallet :

http://forskning.no/hjernen-psykologi-stub/2008/02/falske-minner-kan-skapes

[AnonymBruker]

1 time siden, Master skrev:

Den "minste" form for vold kan være stort og brutalt nok for et barn. All vold, inkludert en ørefik er forbudt mot alle barn i alle land som har ratifisert barnekonvensjonen. Det er kun 2 land i verden som ikke har gjort dette, USA og Sør-Sudan. Det vil si at det hellet ikke er lov å utføre vold mot barn i Pakistan. At det er vanlig med vold i mange kulturer stemmer dessverre, det er også relativt vanlig her i Norge. Oppdragelse er forøvrig et ord som ikke brukes lenger, det er erstattet med danning.

I de fleste land i verden er det sett på som vanlig oppdragelse å slå sine barn uansett om de har ratifisert barnekonvensjonen eller ikke.

Anonymkode: 1c003...d22

[Andreaswell]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I de fleste land i verden er det sett på som vanlig oppdragelse å slå sine barn uansett om de har ratifisert barnekonvensjonen eller ikke.

Anonymkode: 1c003...d22

Ja, men det er fortsatt ikke lov. 

[AnonymBruker]

Vi snakker veldig mye om fysisk vold mot barn her i Norge,hvor skadelig det er, men så glemmes helt emosjonell vold, som forskning viser er langt verre for et barn, (men da tenker jeg selvsagt ikke på fysisk vold som fører til knekte ben og armer, eller i sjeldne tilfeller død). Tenker på alle de barn som daglig blir trakassert og mobbet av sine egne foreldre. I motsetning til fysisk vold er psykisk vold som oftest  kontinuerlig. Det vokser altså opp barn her i Norge som daglig blir mobbet av dem som skulle vist dem kjærlighet, og i forhold til fysisk vold,hvor barnet sier at foreldrene er slemme, så tror barn som blir utsatt for psykisk vold at det er noe galt med dem selv og ikke foreldrene. Hele selvverdien og selvfølelsen til disse barna blir ødelagt, men allikevel snakkes det ikke om, og det skrives lite om hva disse barna utsettes for. Men mange av dem vil bli funnet i statistikken som voksne, men da som uføretrygdede eller i selvmordsstatistikken  .

 

Anonymkode: 1c003...d22

[Andreaswell]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi snakker veldig mye om fysisk vold mot barn her i Norge,hvor skadelig det er, men så glemmes helt emosjonell vold, som forskning viser er langt verre for et barn, (men da tenker jeg selvsagt ikke på fysisk vold som fører til knekte ben og armer, eller i sjeldne tilfeller død). Tenker på alle de barn som daglig blir trakassert og mobbet av sine egne foreldre. I motsetning til fysisk vold er psykisk vold som oftest  kontinuerlig. Det vokser altså opp barn her i Norge som daglig blir mobbet av dem som skulle vist dem kjærlighet, og i forhold til fysisk vold,hvor barnet sier at foreldrene er slemme, så tror barn som blir utsatt for psykisk vold at det er noe galt med dem selv og ikke foreldrene. Hele selvverdien og selvfølelsen til disse barna blir ødelagt, men allikevel snakkes det ikke om, og det skrives lite om hva disse barna utsettes for. Men mange av dem vil bli funnet i statistikken som voksne, men da som uføretrygdede eller i selvmordsstatistikken  .

 

Anonymkode: 1c003...d22

Syns jeg leser støtt og stadig om psykisk vold mot barn jeg. Men ja, dette er vel i følge forskningen værre enn den fysiske volden.

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Master skrev:

Syns jeg leser støtt og stadig om psykisk vold mot barn jeg. Men ja, dette er vel i følge forskningen værre enn den fysiske volden.

De hadde gjort undersøkelser på barn som hadde blitt utsatt for fysisk vold som barn og barn som hadde blitt utsatt for psykisk vold. Som voksne hadde de som hadde vært utsatt for psykisk vold langt flere symptomer på psykiske lidelser. De hadde også undersøkt bakgrunnen til mordere, en overvekt hadde vært utsatt for emosjonell vold som barn av sine foreldre. Det skrives jo mye om mobbing i skolen,men sjelden eller aldri har jeg lest om foreldre som kontinuerlig mobber ett av sine barn. For som oftest i slike dysfunsjonelle familier,velger foreldrene ett barn som syndebukk og søppelbøtte for alle frustrasjoner.

Anonymkode: 1c003...d22

[AnonymBruker]

Både fysisk og psykisk vold mot barn er skadelig. Tror at et lite barn som blir ristet hardt eller feks slått av en frustrert mor kan ha blitt preget av dette uten nødvendigvis å huske det. 

Men forskning viser jo også at fravær av fysisk kontakt. Mangel på klem , ikke få sitte på fanget eller få bekreftet at man er ønsket og elsket er også veldig skadelig. 

Min mor verken mobbet eller slo meg. Men hun var fjern og ukjærlig ... 

Det gjør at man har psykiske sår som ingen kan forstå. 

Anonymkode: fd8dd...a20