Er dette normalt?

[stjernestøv]

Klarte ikke smile og late som alt var bra i dag, var med kontakten min fra dagsenteret. Hun så det på meg, så det er ikke alltid det går an å skjule det. Er bekymret og grubler mye, det er vel hverdagen til alle foreldre? Men det er så slitsomt, tror ikke jeg klarer å lage middag i dag. Tar noe fjordland, er så urolig. Får prøve å ta en vival. 

Bør ikke sønnen min og kjæresten tåle at jeg sier min mening? Når de snakker med meg om ting? Det er jo ikke alltid folk er enige, men trenger de bli uvenner fordet? Jeg er ikke sur eller uvenner med noen, jeg sa bare min mening om noe. Nå er himmel og jord i bevegelse, og sønnen min er redd det blir slutt. Fordi jeg sa min mening? Tror det er siste gang jeg blander meg inn, de får styre på selv. 

[stjernestøv]

Får nervetrøbbel av dette jeg! Sønnen min har ringt meg to ganger i dag, sa han likte ikke når det var uvennskap. Men jeg er jo ikke uvenner med noen, og skrev en fin melding til henne. Hun har ikke svart. Må være hun som er sur på meg da, og jeg forstår det ikke helt. 

[Fionys]

Vet ikke hva som er normalt eller ikke, men det er ikke uvanlig at man kan være bekymret for barna sine.

Det er ikke bestandig man trenger å si sin mening om alt, noen ganger er det best at man holder det for seg selv. Så er det jo også måten man fremlegger meningene sine på. Kanskje din sønn og hans kjærester ønsker å klare ting selv uten innblanding fra andre.

[Gjest Xtra]

38 minutter siden, stjernestøv skrev:

Klarte ikke smile og late som alt var bra i dag, var med kontakten min fra dagsenteret. Hun så det på meg, så det er ikke alltid det går an å skjule det. Er bekymret og grubler mye, det er vel hverdagen til alle foreldre? Men det er så slitsomt, tror ikke jeg klarer å lage middag i dag. Tar noe fjordland, er så urolig. Får prøve å ta en vival. 

Bør ikke sønnen min og kjæresten tåle at jeg sier min mening? Når de snakker med meg om ting? Det er jo ikke alltid folk er enige, men trenger de bli uvenner fordet? Jeg er ikke sur eller uvenner med noen, jeg sa bare min mening om noe. Nå er himmel og jord i bevegelse, og sønnen min er redd det blir slutt. Fordi jeg sa min mening? Tror det er siste gang jeg blander meg inn, de får styre på selv. 

Som det flere ganger har vært diskutert her inne er det svært mye som er normalt og det finnes ingen fast standard for "normalt", med mindre man skal vise til statistikk.

Vil anta det er temmelig "normalt" å bli sur på mor/svigermor, med eller uten grunn. Som blivende foreldre er mange svært lite mottakelig for tips og råd (og i sær fra mor/svigermor), med mindre man har bedt om det selv. Man ønsker å finne sin egen vei. Som blivende besteforelder tror jeg man gjør klokt i å trå svært varsomt. 

Nå vet jeg ikke hva det dreide seg om, men tipper det er noe som er fort glemt.

[stjernestøv]

5 minutter siden, Fionys skrev:

Vet ikke hva som er normalt eller ikke, men det er ikke uvanlig at man kan være bekymret for barna sine.

Det er ikke bestandig man trenger å si sin mening om alt, noen ganger er det best at man holder det for seg selv. Så er det jo også måten man fremlegger meningene sine på. Kanskje din sønn og hans kjærester ønsker å klare ting selv uten innblanding fra andre.

Greit det, men det er jo de som blander meg inn. De kan ikke forvente at jeg skal være enig i alt de foretar seg, men skal bare jatte med heretter. 

Håper bare det ordner seg. 

[Dorthe]

Jeg ligger veldig lavt når det gjelder dattera mi og samboer både når hun var gravid (og sinna) og nå når babyen er liten og hun er sårbar og er mer glad i meg enn noen sinne.  Jeg kan ymte frampå om ting dersom hun spør, men er som sagt veldig forsiktig.

En annen ting er at det er helt andre "regler" når man er gravid og småbarnsmor nå enn da jeg fikk siste for 20 år siden.  Det hjelper ikke at jeg sier at jeg drakk rødvin da jeg ammet for 20 år siden når det er fy fy nå og folk stirrer dersom de gjør det.  Men dattera mi er av det sinte slaget, rett opp og rett ned, kanskje jeg er mer forsiktig enn normalt

[stjernestøv]

2 minutter siden, Xtra skrev:

Som det flere ganger har vært diskutert her inne er det svært mye som er normalt og det finnes ingen fast standard for "normalt", med mindre man skal vise til statistikk.

Vil anta det er temmelig "normalt" å bli sur på mor/svigermor, med eller uten grunn. Som blivende foreldre er mange svært lite mottakelig for tips og råd (og i sær fra mor/svigermor), med mindre man har bedt om det selv. Man ønsker å finne sin egen vei. Som blivende besteforelder tror jeg man gjør klokt i å trå svært varsomt. 

Nå vet jeg ikke hva det dreide seg om, men tipper det er noe som er fort glemt.

Ok, får trå svært varsomt og ikke si hva jeg egentlig mener, bare støtte dem i deres valg hele veien. Selv om det kan føre til alvorlige ting, det er jo deres liv. 

[stjernestøv]

2 minutter siden, Dorthe skrev:

Jeg ligger veldig lavt når det gjelder dattera mi og samboer både når hun var gravid (og sinna) og nå når babyen er liten og hun er sårbar og er mer glad i meg enn noen sinne.  Jeg kan ymte frampå om ting dersom hun spør, men er som sagt veldig forsiktig.

En annen ting er at det er helt andre "regler" når man er gravid og småbarnsmor nå enn da jeg fikk siste for 20 år siden.  Det hjelper ikke at jeg sier at jeg drakk rødvin da jeg ammet for 20 år siden når det er fy fy nå og folk stirrer dersom de gjør det.  Men dattera mi er av det sinte slaget, rett opp og rett ned, kanskje jeg er mer forsiktig enn normalt

Ja det er vel hormoner inni bildet også, får være forsiktig med hva jeg sier og mener. 

Det er min sønn som ringer meg ofte når han ikke har det bra, og jeg prøver å støtte han. Men han forandrer mening hele tiden, så jeg vet egentlig ikke hva han mener. Hun har også tatt kontakt på melding, tror ikke hun gjør det flere ganger. Hun var nok ute etter støtte, men så var jeg ikke enig da. 

[Fionys]

7 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja det er vel hormoner inni bildet også, får være forsiktig med hva jeg sier og mener. 

Det er min sønn som ringer meg ofte når han ikke har det bra, og jeg prøver å støtte han. Men han forandrer mening hele tiden, så jeg vet egentlig ikke hva han mener. Hun har også tatt kontakt på melding, tror ikke hun gjør det flere ganger. Hun var nok ute etter støtte, men så var jeg ikke enig da. 

Tror det viktigste er at du bare viser at du er der for dem hvis de trenger det. Lytte til det de sier uten å komme med dine meninger hvis de ikke ber om det selv.

[stjernestøv]

1 minutt siden, Fionys skrev:

Tror det viktigste er at du bare viser at du er der for dem hvis de trenger det. Lytte til det de sier uten å komme med dine meninger hvis de ikke ber om det selv.

Ja får gjøre det, og spør de om råd skal jeg heller si at det er best de finner ut av det selv. Det skjønner de vel og etter denne gangen. 

[Kayia]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Klarte ikke smile og late som alt var bra i dag, var med kontakten min fra dagsenteret. Hun så det på meg, så det er ikke alltid det går an å skjule det. Er bekymret og grubler mye, det er vel hverdagen til alle foreldre? Men det er så slitsomt, tror ikke jeg klarer å lage middag i dag. Tar noe fjordland, er så urolig. Får prøve å ta en vival. 

Bør ikke sønnen min og kjæresten tåle at jeg sier min mening? Når de snakker med meg om ting? Det er jo ikke alltid folk er enige, men trenger de bli uvenner fordet? Jeg er ikke sur eller uvenner med noen, jeg sa bare min mening om noe. Nå er himmel og jord i bevegelse, og sønnen min er redd det blir slutt. Fordi jeg sa min mening? Tror det er siste gang jeg blander meg inn, de får styre på selv. 

Dette er det ikke lett å svare entydig på, men generelt syns jeg ikke sønner, døtre og deres kjærester skal tåle at svigermødre- og fedre sler sin mening om ting de ikke har noe med. Svigerforeldre skal lære seg å holde en armlengds avstand til ungene sine - om det ikke er særskilte behov (som jeg forsåvidt har skjønt at det er hos dere). Samtidig er det både normalt og godt at foreldre bryr seg om ungene sine livet ut, men igjen - man skal trå varsomt og med respekt om man som forelder føler for å "gripe inn" i livsvalg til voksne unger. Det er stor forskjell på å veilede og å korrigere eller kritisere, og definitivt ikke stille seg mellom eget barn og dens partner gejnnom å formidle at en "kjenner vedkommende bedre", forstår vedkommende bedre" eller bare "vet hva som er best for vedkommende". Jeg vet for lite om dette, men har fått et inntrykk av at du kan oppfattes å ha gjort det innimellom, og at sønnens kjæreste misliker dette. Jeg tror derfor at dere to bør ta en snarlig prat om hva som er greit og ikke, og hva hun syns blir feil.

Dernest syns jeg føste avsnitt er verd en kommentar eller to. Jeg syns det er flott at du forteller at du ikke latet som alt var bra overfor kontakten din i dag, og blir sittende og lure på om du vanligvis driver og later som? Hva i all verden er vitsen med å ha kotankt med hjelpeapparat dersom man skal holde tilbake det som plager en og late som? Hvordan skal de kunne hjelpe deg da tenker du? Fortsett å gjør det du gjorde i dag, nemlig vis og kommuniser hvordan du har det, spesielt når du har det dårlig.

Tilsutt syns jeg at alle og enhver må kunne velge Fjordland uten å skulle skamme seg over det og skulle ønske du ikke skrev det første avsnittet i det hele tatt. Du har knasket vival i lengre tid nå, uavhengig av sønn og svigerdatters gjøren og laden, og jeg har ikke inntrykk av at du har være TV2-Wenche den siste tiden heller Da blir det litt rart og "offeraktig" å knytte siste dags hendelser og grubling til dagens Fjordland&Vival syns jeg...  

Endret 24. februar 2017 av Kayia

[stjernestøv]

3 minutter siden, Kayia skrev:

Dette er det ikke lett å svare entydig på, men generelt syns jeg ikke sønner, døtre og deres kjærester skal tåle at svigermødre- og fedre sler sin mening om ting de ikke har noe med. Svigermødre skal lære seg å holde en armlengds avstand til ungene sine - om det ikke er særskilte behov (som jeg dforsåvidt har skjønt at det er hos dere). Samtidig er det både normalt og nyttig at foreldre bryr seg om ungene sine livet ut, men igjen - man skal trå varsomt og med respekt om man som forelder føler for å "gripe inn" i livsvalg til voksne unger. Det er stor forskjell på å veilede og å korrigere eller kritisere, og definitivt ikke stille seg mellom eget barn og dens partner. Jeg vet for lite om dette, men får et inntrykk av at det er nettopp dét du har gjort, og at sønnens kjæreste misliker dette. Jeg tror derfor at dere to bør ta en snarlig prat om hva som er greit og ikke, og hva hun syns blir feil.

Dernest syns jeg føste avsnitt er verd en kommentar eller to. Jeg syns det er flott at du forteller at du ikke latet som alt var bra overfor kontakten din i dag, og blir sittende og lure på om du vanligvis driver og later som? Hva i all verden er vitsen med å ha kotankt med hjelpeapparat dersom man skal holde tilbake det som plager en og late som? Hvordan skal de kunne hjelpe deg da tenker du?

Dernest syns jeg at alle og enhver må kunne velge Fjordland uten å skulle skamme seg over det og skulle ønske du ikke skrev det første avsnittet i det hele tatt. Du har knasket vival i lengre tid nå, uavhengig av sønn og svigerdatters gjøren og laden, og jeg har ikke inntrykk av at du har være TV2-Wenche den siste tiden heller Da blir det litt rart og "offeraktig" å knytte siste dags hendelser og grubling til dagens Fjordland&Vival syns jeg...  

Ja jeg forsvarte sønnen min og tenkte det beste for han, mer kan jeg ikke skrive om det. Burde ikke sagt noe eller tatt hans side, han hadde jo helt andre meninger i dag.

Jeg pleier å late som alt er bra når jeg er med andre folk eller har besøk, jeg smiler og prøver å late som alt er bra. Men har vært ærlig med sykepleieren, og i dag var jeg ærlig med kontakten fra dagsenteret. 

Men jeg er ikke noe offer,har ikke noen offerrolle. Det er det verste noen kan si til meg. 

[Kayia]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Men jeg er ikke noe offer,har ikke noen offerrolle. Det er det verste noen kan si til meg. 

OK, men da må du forklare meg hvilken relevans det første avsnittet har for det du spør om i overskiften?

Endret 24. februar 2017 av Kayia

[stjernestøv]

2 minutter siden, Kayia skrev:

OK, men da må du forklare meg hvilken relevans det første avsnittet har for det du spør om i overskiften?

Det er jo klart jeg blir urolig når det oppstår konflikter, når det ble sett på som en konflikt. Jeg er konfliktsky. Og jeg blir urolig når min sønn ikke har det bra, det er noen dager siden jeg har tatt vival nå. Tror xeplion har begynt å virke bedre, derfor har jeg ikke trengt vival. Men i dag har jeg vært veldig urolig. 

Var det det du mente jeg måtte forklare?

[Kayia]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det er jo klart jeg blir urolig når det oppstår konflikter, når det ble sett på som en konflikt. Jeg er konfliktsky. Og jeg blir urolig når min sønn ikke har det bra, det er noen dager siden jeg har tatt vival nå. Tror xeplion har begynt å virke bedre, derfor har jeg ikke trengt vival. Men i dag har jeg vært veldig urolig. 

Var det det du mente jeg måtte forklare?

Nei. Jeg lurer på hvorfor det er relevant å formidle at du skal ta vival og at du skal servere fjordland dersom du ikke mener å si at det er en konsekvens av at svigerdatter ikke svarer deg. Er problemet at du lurer på hvor grensene for mødre går overfor sønner og svigerdøtre, eller er problemet at du er urolig i dag? Jeg trodde det var det første.

[stjernestøv]

7 minutter siden, Kayia skrev:

Nei. Jeg lurer på hvorfor det er relevant å formidle at du skal ta vival og at du skal servere fjordland dersom du ikke mener å si at det er en konsekvens av at svigerdatter ikke svarer deg. Er problemet at du lurer på hvor grensene for mødre går overfor sønner og svigerdøtre, eller er problemet at du er urolig i dag? Jeg trodde det var det første.

Vet ikke om jeg forstår helt hva du mener, men ble urolig av at svigerdatteren ikke svarte og at sønnen min ikke hadde det bra. Og derfor måtte jeg ta vival, og orket ikke lage middag. Men nå har hun svart og alt er i orden, jeg beklagde at jeg blandet meg inn og det skulle ikke skje igjen. 

Begge tingene var jo relevant, de tingene jeg skrev om går hånd i hånd. 

[Kayia]

17 minutter siden, stjernestøv skrev:

Vet ikke om jeg forstår helt hva du mener, men ble urolig av at svigerdatteren ikke svarte og at sønnen min ikke hadde det bra. Og derfor måtte jeg ta vival, og orket ikke lage middag. Men nå har hun svart og alt er i orden, jeg beklagde at jeg blandet meg inn og det skulle ikke skje igjen.

Mitt poeng er at du er urolig uavhengig av sønnen og svigerdatterens liv, og da oppfatter jeg dine "må ta vival/greier ikke lage mat" som en skinn-forklaring. Jeg tror egentlig du skjønner hva jeg mener om du leser innleggene én gang til  

Uansett: Husk at det er forskjell på "skal a l d r i blande meg inn igjen" og "bør de ikke tåle at jeg sier min mening?". Mellomtingen er å omsorgsfullt følge med hvilke utfordringer de har, og - dersom det skulle være behov - nærme deg dem med respekt og forsiktighet og spørre om det er noe du kan bidra med. Det beste (spesielt ettersom sønnen din er syk) er ikke å anta en sort/hvitt eller enten/eller-holdning, men måten en både følger med og kommuniserer på er viktig

[stjernestøv]

1 minutt siden, Kayia skrev:

Mitt poeng er at du er urolig uavhengig av sønnen og svigerdatterens liv, og da oppfatter jeg dine "må ta vival/greier ikke lage mat" som en skinn-forklaring. Jeg tror egentlig du skjønner hva jeg mener om du leser innleggene én gang til  

Uansett: Husk at det er forskjell på "skal a l d r i blande meg inn igjen" og "bør de ikke tåle at jeg sier min mening?". Mellomtingen er å omsorgsfullt følge med hvilke utfordringer de har, og - dersom det skulle være behov - nærme deg dem med respekt og forsiktighet og spørre om det er noe du kan bidra med. Det beste (spesielt ettersom sønnen din er syk) er ikke å anta en sort/hvitt eller enten/eller-holdning, men måten en både følger med og kommuniserer på er viktig

Men det var jo det jeg skrev, har klart meg uten vival noen dager fordi jeg har klart meg med xeplion. Men i dag ble jeg veldig urolig igjen og måtte ta vival, målet er jo å klare seg uten vival. Noen ganger skjer det for mye rundt meg, da blir jeg urolig. Det var det som skjedde nå, uroen kom ikke av psykotiske ting med av naturlige ting. Virkelige ting. 

Ja får nesten ta det som det kommer, støtte og stille opp når de trenger det. Så har de jo støtte fra kontakten hans på dagsenteret, hun og har møtt han nå. Så har de jo helsestasjon også, og BV kommer vel inn i bildet. Får ta en dag av gangen  

[Kayia]

8 minutter siden, stjernestøv skrev:

Men det var jo det jeg skrev, har klart meg uten vival noen dager fordi jeg har klart meg med xeplion. Men i dag ble jeg veldig urolig igjen og måtte ta vival, målet er jo å klare seg uten vival. Noen ganger skjer det for mye rundt meg, da blir jeg urolig. Det var det som skjedde nå, uroen kom ikke av psykotiske ting med av naturlige ting. Virkelige ting. 

Ja får nesten ta det som det kommer, støtte og stille opp når de trenger det. Så har de jo støtte fra kontakten hans på dagsenteret, hun og har møtt han nå. Så har de jo helsestasjon også, og BV kommer vel inn i bildet. Får ta en dag av gangen  

Ja det tror jeg er lurt. Og så tror jeg det er lurt - både for dem og for deg - at du øver deg på å skille mellom ulike utfordringer. Jeg tror det kan være lurt å forberede seg på at det blir en del uroligheter knyttet til sønnen din framover, og det kan være lurt å prøve å skille dette litt fra dine egne utfordringer.

Håper dere får en fin helg

[stjernestøv]

1 minutt siden, Kayia skrev:

Ja det tror jeg er lurt. Og så tror jeg det er lurt - både for dem og for deg - at du øver deg på å skille mellom ulike utfordringer. Jeg tror det kan være lurt å forberede seg på at det blir en del uroligheter knyttet til sønnen din framover, og det kan være lurt å prøve å skille dette litt fra dine egne utfordringer.

Håper dere får en fin helg

Takk for det  Ha en god helg der og  

Ja jeg innser det nå, det kan bli endel uroligheter knyttet til sønnen min for han sliter jo med sitt. Jeg blir bare så urolig når han ikke har det bra, må vel lære meg å ikke bli det. Men ungene er det kjæreste man har, vil bare at de skal ha det godt.