stjernestøv Skrevet 26. februar 2017 Skrevet 26. februar 2017 (endret) Var å spiste boller med krem hos mine foreldre, men allerede der begynte jeg å bli fjern. Etterpå har alt vært uvirkelig, som om jeg drømmer...drømmer kan være virkelige nok de men det er tåkete. Kan dette være dissosiasjon? Eller kan det være xeplion har gått ut? Skal ha ny sprøyte på onsdag. Endret 26. februar 2017 av stjernestøv 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2017 Skrevet 27. februar 2017 8 timer siden, stjernestøv skrev: Var å spiste boller med krem hos mine foreldre, men allerede der begynte jeg å bli fjern. Etterpå har alt vært uvirkelig, som om jeg drømmer...drømmer kan være virkelige nok de men det er tåkete. Kan dette være dissosiasjon? Eller kan det være xeplion har gått ut? Skal ha ny sprøyte på onsdag. Er nok bare vanlig uvirkelighetsfølelse pga stress/anst. Ubehaglig, men ufarlig. Anonymkode: d5f5a...5fe 1 Siter
Gjest Maggie55 Skrevet 27. februar 2017 Skrevet 27. februar 2017 Jeg føler liksom av og til at jeg er "i feil verden" Sitter her ved frokostopplegget å tenker på da jeg var jentunge hva for gleder vi dengang hadde Husker når vi tilfeldigvis møttes hvordan vi kunne si når vi møtte en skolekamerat plutselig i døra "mr Livingstone I presume Dels var det vel det språklige som kom gjennom TV vi ble påvirket av og dels hva vi hadde lært om store oppdagelsesreisende på skolen og i historiebøker dengang Dels kanskje oppvekst i et litt utslått arbeiderstrøk I våre dager er liksom det så mye trist Godt å tenke på morsomme episoder i eget liv selvsagt når det røyner på Føler med de som setter ut å skal skape et liv i dag Føler meg akkurat nå forferdelig mer enn gammel Det er langt til at alle sitter på sin grønne gren også i dag i vår verden Slik jeg tenker bare uvirkelig 0 Siter
Gjest Maggie55 Skrevet 27. februar 2017 Skrevet 27. februar 2017 Tenkte litt om igjen Håper ikke jeg sårer noen Det er som så ofte Alt er annerledes ofte sett utenifra 0 Siter
stjernestøv Skrevet 27. februar 2017 Forfatter Skrevet 27. februar 2017 5 timer siden, Maggie55 skrev: Jeg føler liksom av og til at jeg er "i feil verden" Sitter her ved frokostopplegget å tenker på da jeg var jentunge hva for gleder vi dengang hadde Husker når vi tilfeldigvis møttes hvordan vi kunne si når vi møtte en skolekamerat plutselig i døra "mr Livingstone I presume Dels var det vel det språklige som kom gjennom TV vi ble påvirket av og dels hva vi hadde lært om store oppdagelsesreisende på skolen og i historiebøker dengang Dels kanskje oppvekst i et litt utslått arbeiderstrøk I våre dager er liksom det så mye trist Godt å tenke på morsomme episoder i eget liv selvsagt når det røyner på Føler med de som setter ut å skal skape et liv i dag Føler meg akkurat nå forferdelig mer enn gammel Det er langt til at alle sitter på sin grønne gren også i dag i vår verden Slik jeg tenker bare uvirkelig Ja alle sliter vel med sitt. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2017 Skrevet 27. februar 2017 22 timer siden, stjernestøv skrev: Var å spiste boller med krem hos mine foreldre, men allerede der begynte jeg å bli fjern. Etterpå har alt vært uvirkelig, som om jeg drømmer...drømmer kan være virkelige nok de men det er tåkete. Kan dette være dissosiasjon? Eller kan det være xeplion har gått ut? Skal ha ny sprøyte på onsdag. Hvordan i H**** skal vi vite det? Anonymkode: 161ea...994 0 Siter
stjernestøv Skrevet 27. februar 2017 Forfatter Skrevet 27. februar 2017 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Hvordan i H**** skal vi vite det? Anonymkode: 161ea...994 Nei hvordan i HELVETE skal dere vite det? OMG!!!!!! Litt av en reaksjon! 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 27. februar 2017 Skrevet 27. februar 2017 14 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvordan i H**** skal vi vite det? Anonymkode: 161ea...994 Akkurat nå er jeg flau over å være anonym . Dette er både unødvendig og feigt . Anonymkode: ce2cd...b6d 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.