Livet er for vanskelig

[AnonymBruker]

Psykiske og somatiske lidelser. Gamle syke foreldre. Restarbeidsevne. Hus som trenger vedlikehold, mens økonomien og helsen hindrer gjennomføring. Alle som har en mening om de som ikke klarer å yte fullt i arbeidslivet. Bør helst ikke vise oss ute. Men vi prøver jo bare å overleve på best mulig måte. Mistenksomheten får det til å snøre seg sammen. Vil gjemme meg bort. Forsvinne. Gjøre fortgang i det. Har jo ingenting å leve for lenger likevel.

Til dere som mistengligjør og fordømmer andre. Det er så mye dere ikke ser. Den som kunne vært frisk igjen. Jobbet normalt. Grei økonomi. Kunne gå en tur uten å bli mistenkligjort. Kunne handle uten å være redd for å treffe disse som fordømmer.

Det er ikke alt som vises utenpå.

Anonymkode: 47a63...22c

[AnonymBruker]

Jeg har det også mye som du så innsiktsfullt beskriver. Jeg har tatt det opp med varierende fastleger men fått dels flåsete svar og forklaringer om mine selvhenføringstenser noe jeg selv hadde plukket opp i psykologisk litteratur også.

Men det er kanskje noe der fordi jeg også tror at det meste i samfunnet har jo ikke med oss som enkeltindivider å gjøre. I det hele er det jo veldig lite som har med meg å gjøre i det daglige tenker jeg nå. Jeg tror mer det er at alle har så sitt å slite med men kanskje ikke har så mye mulighet til endring i situasjonen.

Jeg tar dyp avstand fra urett og absolutt det å rakke ned på andre som ligger nede av ulike årsaker. Men jeg ser også hvor lett det kan være å tro at alt handler om en selv hvis man i perioder i livet blir litt isolert med sviktende kontaktflate og et lite empatisk miljø. Kan være lett å bare se hva en vil se til slutt eller kanskje bli psykotisk eller få bare enda vondere.

 

Anonymkode: 8de1a...94a

[XbellaX]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Psykiske og somatiske lidelser. Gamle syke foreldre. Restarbeidsevne. Hus som trenger vedlikehold, mens økonomien og helsen hindrer gjennomføring. Alle som har en mening om de som ikke klarer å yte fullt i arbeidslivet. Bør helst ikke vise oss ute. Men vi prøver jo bare å overleve på best mulig måte. Mistenksomheten får det til å snøre seg sammen. Vil gjemme meg bort. Forsvinne. Gjøre fortgang i det. Har jo ingenting å leve for lenger likevel.

Til dere som mistengligjør og fordømmer andre. Det er så mye dere ikke ser. Den som kunne vært frisk igjen. Jobbet normalt. Grei økonomi. Kunne gå en tur uten å bli mistenkligjort. Kunne handle uten å være redd for å treffe disse som fordømmer.

Det er ikke alt som vises utenpå.

Anonymkode: 47a63...22c

 

Hvem er det som sier og mener at du helst ikke bør vise deg ute og mistenkeliggjør deg?

De menneskene du treffer på butikken som du opplever er fordømmende,  hva er det de sier for at du opplever dem slik?

[AnonymBruker]

Synd du føler det sånn . Men problemet er ikke hva andre tenker om deg ,problemet er din dårlige selvtillit. Alså hva du tenker om deg selv. 

Klart det finnes mange som snakker ned syke og de som er uføre, men det er mange mennesker som elsker å snakke dritt om andre uansett.De  såkalte perfekte, de som jobber har hus og bil og unger som er kledd i hvitt ,de får høre det de og.

Så det viktigste er hva vi sier til oss selv,og på  det må vi bygge på hvem vi er,ikke på hva andre ofte ukjente mener .

Jeg har stilt meg spørsmålene, gjør jeg så godt jeg kan med de ressursene jeg har?

Behandler jeg mennesker i livet mitt så bra som jeg bare kan? 

Alså gjør jeg mitt beste? Svaret er ja. 

Og da gir jeg blaffen i hva naboen bort i gata måtte mene om meg,det har ingen betydning og hva noen på nett måtte mene er enda mindre interessant. 

Jeg er en ok person, jeg gjør det beste ut av livet mitt med de ressursene jeg har fått utdelt, akkurat som alle andre. 

Så vis du forstår hva jeg vil frem til, du må jobbe med ditt eget selvbilde, du lar andres meninger skade deg.Med et bedre selvbilde vil ikke andre sine meninger ha så stor innvirkning på livet ditt.

 

Anonymkode: d47e7...2f1

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Psykiske og somatiske lidelser. Gamle syke foreldre. Restarbeidsevne. Hus som trenger vedlikehold, mens økonomien og helsen hindrer gjennomføring. Alle som har en mening om de som ikke klarer å yte fullt i arbeidslivet. Bør helst ikke vise oss ute. Men vi prøver jo bare å overleve på best mulig måte. Mistenksomheten får det til å snøre seg sammen. Vil gjemme meg bort. Forsvinne. Gjøre fortgang i det. Har jo ingenting å leve for lenger likevel.

Til dere som mistengligjør og fordømmer andre. Det er så mye dere ikke ser. Den som kunne vært frisk igjen. Jobbet normalt. Grei økonomi. Kunne gå en tur uten å bli mistenkligjort. Kunne handle uten å være redd for å treffe disse som fordømmer.

Det er ikke alt som vises utenpå.

Anonymkode: 47a63...22c

Hei . Jeg er litt i samme situasjon som deg.  Nå bor jeg i en by og folk vet ikke så mye om hverandre så det å gå å handle ol er ikke noe problem. De som kjenner meg vet at jeg er en som prøver å gjøre mitt beste , at jeg har slitt lenge nok med psyke og fysiske plager. 

Jeg tror at det er mer min egen tvil som plager meg. At jeg hele tiden går å kjenner på og vurderer meg selv kritisk. Jeg måtte først være ærlig med meg selv og slå meg til ro med hva jeg klarte og ikke . At det var greit å ha det bedre noen dager og klare å gjøre litt uten å få dårlig samvittighet for at jeg ikke var i jobb. 

jeg er uføretrygdet. Grunnen til at jeg er bedre psykisk og fysisk er jo akkurat fordi jeg slipper å forholde meg til yrkeslivet akkurat nå. Jeg sier bare til folk at jeg tar en" pause" for å bli bedre. Jeg kan jo etterhvert bli bedre og klare  å jobbe litt..

Gå ut med god samvittighet .Vær ærlig med deg selv og andre. Ser jo ut som du har nok å ta deg av selv om du ikke er i jobb. 

Får inntrykk av at du er deprimert . Håper du får hjelp for det. 

Anonymkode: 9e860...6f4