Psykiatriske diagnoser: Nyttige eller skadelige?

[AnonymBruker]

Psykiatriske diagnoser er enkelt sagt "merkelapper" for problematiske atferder og atferdsmønstre, og gir knapt noen forklaring på hvorfor personen oppfører seg slik. De kan ha positive sider: De kan tjene som dokumentasjon for at en person har vansker, og kan noen ganger si noe om hva som er egnet behandling. De kan også ha negative sider: I verste fall blir de en "sovepute" som medfører at personen selv, og andre, tar det for gitt at personen må oppføre seg slik, gjerne med enda dårligere fungering som resultat. Ikke sjelden stilles det feil diagnose, med fare for slike uheldige resultater.

Anonymkode: 8da9f...40b

[Kanonføde]

Kunne ikke sagt det bedre selv.

[kovakova]

Jeg hadde vært død om jeg ikke fikk diagnosen min, for den utløste riktig behandling

[Gjest Maggie55]

Både enig og uenig

På den annen side rettigheter utløses ofte av diagnoser i det offentlige behandlingssystem

Iallefall slik jeg har forstått

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Psykiatriske diagnoser er enkelt sagt "merkelapper" for problematiske atferder og atferdsmønstre, og gir knapt noen forklaring på hvorfor personen oppfører seg slik. De kan ha positive sider: De kan tjene som dokumentasjon for at en person har vansker, og kan noen ganger si noe om hva som er egnet behandling. De kan også ha negative sider: I verste fall blir de en "sovepute" som medfører at personen selv, og andre, tar det for gitt at personen må oppføre seg slik, gjerne med enda dårligere fungering som resultat. Ikke sjelden stilles det feil diagnose, med fare for slike uheldige resultater.

Anonymkode: 8da9f...40b

Både enig og uenig . 

Jeg føler at jeg brukte mye energi på å bli forstått. Følte at terapeuter og leger kom med  uttalelser som jeg ikke kjente meg igjen i. Følte at det ble mye fokus på det de mente var hovediagnosen og andre problemer som jeg opplevde som mer vanskelig ble ikke tatt tak i. Følte at det den første psykologen hadde kommet frem til ble automatisk avgjørende for terapien hos neste terapaut . Jeg stillte spørsmål ved en diagnose og psykoligen ble litt fornærmet og det ble viktig for han å overbevise meg om hvordan jeg var , følte og tenkte. Til slutt gav jeg opp å mene noe ..... 

Jeg fikk også en diagnose som stemte helt. Og som jeg fikk lære mye om. Og som jeg fikk rett behandling for . Det gjorde at jeg ble mye bedre.... 

Anonymkode: e3137...82f

[Kanonføde]

Umulig å vite om en diagnose stemmer. Hva en selv føler stemmer har ingenting å si, for det vet en ikke selv - hva skulle hensikten med en utreder være hvis man visste dette selv. Ikke at utrederen vet det, bare tull. En får være heldig om man får noen piller som hjelper en, men det er jo tross alt bare noen få sorter psykofarmaka, så det har ikke noe med noen spesiell diagnose å gjøre.

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Kanonføde skrev:

Umulig å vite om en diagnose stemmer. Hva en selv føler stemmer har ingenting å si, for det vet en ikke selv - hva skulle hensikten med en utreder være hvis man visste dette selv. Ikke at utrederen vet det, bare tull. En får være heldig om man får noen piller som hjelper en, men det er jo tross alt bare noen få sorter psykofarmaka, så det har ikke noe med noen spesiell diagnose å gjøre.

Halloooooo ?????!? . 

Anonymkode: e3137...82f

[AnonymBruker]

33 minutter siden, Kanonføde skrev:

Umulig å vite om en diagnose stemmer. Hva en selv føler stemmer har ingenting å si, for det vet en ikke selv - hva skulle hensikten med en utreder være hvis man visste dette selv. Ikke at utrederen vet det, bare tull. En får være heldig om man får noen piller som hjelper en, men det er jo tross alt bare noen få sorter psykofarmaka, så det har ikke noe med noen spesiell diagnose å gjøre.

Du som er "vitenskapens mann" må da stole på at leger, spesialister og psykistere har kunnskap og følger forskningen godt nok slik at de gir riktig diagnose blant annet eller?

 

Anonymkode: 896fc...4b4

[Kanonføde]

4 minutes ago, AnonymBruker said:

Du som er "vitenskapens mann" må da stole på at leger, spesialister og psykistere har kunnskap og følger forskningen godt nok slik at de gir riktig diagnose blant annet eller?

 

Anonymkode: 896fc...4b4

Diagnostikk er ikke vitenskap. De som jobber på DPS er ikke vitenskapsfolk.

Det er også faktisk mye vitenskapelig diskusjon omkring dette med psykiatriske diagnoser. Det er stadige revisjoner, og på det feltet er man konservativ.

[FjellOgDalar]

En av diagnosene mine var en bekreftelse av mine egne bekymringer over flere år (jeg var redd for å være psykiatrihypokonder, fordi jeg tidvis ble behandlet som en). Men etter hvert var bipolardiagnosen så glassklar som den kunne bli, og jeg er glad for at jeg som en følge av det fikk aksept for det jeg strevde med, og medisiner som faktisk hjalp. Selv om jeg har mine tilbakefall, er de i regelen mindre alvorlige. Dessuten har alle rundt meg i hjelpeapparat og nær omgangskrets/pårørende og jeg selv langt mer obs på tidlige tegn og hvordan vi kan begrense omfanget. 

Samtidig har jeg fått noen diagnoser opp igjennom som virkelig ikke har kommet meg til gode. Det ene var uspesifisert pf. Den ble satt under en alvorlig depresjon, og derfor slettet. Jeg opplevde det som svært stigmatiserende da den ble satt, fordi behandleren ikke en gang diskuterte det med meg. Hun forklarte meg aldri hvilket grunnlag hun hadde for å sette den (dette var under en innleggelse). Jeg fikk først vite om denne diagnosen etter utskrivelse. Det eneste jeg fikk av "utredning" for personlighetstrekk under denne innleggelsen var to ark med rundt ti spørmål på hvert. Jeg husker spesielt en påstand jeg selvsagt krysset ja på. "Jeg føler meg det meste av tiden deprimert." Jeg gjorde jo det da, og tenkte ikke på at jeg sikkert misforsto baktanken med den påstanden. Pårørende etterspurte tilbakemelding på disse arkene. Psykologen lovte dem det, men den kom aldri. Ikke fikk jeg selv noen tilbakemelding heller.

For et par år siden isisterte en psykolog i rusomsorgen på å kjøre meg igjennom en nevropsyk.utredning. Det er noe av det verste jeg har opplevd av psykiatrisk testing. Jeg med min ekstreme tendens til prestasjonsangst sleit hardt med alle testene, og det påvirket hele testresultatet. Jeg endte opp med "Nonverbale lærevansker..." Dette opplevde jeg bare som sykeliggjørende, og fullstendig meningsløst. Hva skulle man bruke det resultatet til? Jeg scoret over normalt på den verbale biten. Og ja - jeg er over hode ikke noe overasket over at jeg har et gedigent sprik der -> det tror jeg en hver person med sterkt nedsatt syn har. Jeg har lest den boka som er gitt ut på norsk om slike problemer hos barn, og jeg kjenner meg over hode ikke igjen i noe av det om trent, bortsett fra at mye av tilretteleggingstiltakene som foreslås er sammenfallende med hvordan man tilrettelegger for synshemmede. Like fordømt står dette fortsatt i journalen min "Blandet utviklingsforstyrrelse - nonverbale lærevansker." Og nå sier de at det ikke stemmer på meg... Så jeg føler jeg bare har en skikkelig skamplett der som ingen gjør noe med. Ikke formålstjenelig på noen som helst måte. Jeg kjenner en nevropsykolog privat. Hun sluttet i fagfeltet fordi hun var oppgitt. "Jeg tror ikke på den vitenskapen mer," sier hun. Det er jo en ytterlighet, men det kan jo si noe om hvor vidt man skal stole på dets nøyaktighet.

[Worrisome Plenty]

Jeg er ikke enig. Jeg synes diagnoser hjelper. Det er en forklaring på det man opplever...

[Kanonføde]

Må være fint å føle at det liksom er "riktig", det med at man har fått den og den diagnosen, som har gitt en krav på det og det. Jeg sier ikke at noen av de 5-10 diagnosene mine nødvendigvis er "feil", jeg bare har ikke troa på at det har noe for seg. De som jeg har vært i kontakt med i psykiatrien, inkludert utredere og behandlere, har heller ikke vært noe opptatt av "riktig diagnose", men bare satt "et eller annet" fordi systemet krever det.

Kanskje jeg ikke kvalifiserer for noen diagnose, men bare føler meg avhengig av medisiner - hvem vet, egentlig.

[AnonymBruker]

1 time siden, Kanonføde skrev:

Diagnostikk er ikke vitenskap. De som jobber på DPS er ikke vitenskapsfolk.

Det er også faktisk mye vitenskapelig diskusjon omkring dette med psykiatriske diagnoser. Det er stadige revisjoner, og på det feltet er man konservativ.

Uten vitenskap ville det ikke vært mulig å stilt diagnoser blant annet, ergo jo det er det  

Anonymkode: 896fc...4b4

[Kanonføde]

6 minutes ago, AnonymBruker said:

Uten vitenskap ville det ikke vært mulig å stilt diagnoser blant annet, ergo jo det er det  

Anonymkode: 896fc...4b4

Det er en feilslutning. Ville du sagt at det var en vitenskap å bygge et hus, bare fordi bære-evnen til ulike materialer er beregnet og målt vitenskapelig? Noen bygger dårlige hus, og man anser feltet som håndverk.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Kanonføde skrev:

Det er en feilslutning. Ville du sagt at det var en vitenskap å bygge et hus, bare fordi bære-evnen til ulike materialer er beregnet og målt vitenskapelig? Noen bygger dårlige hus, og man anser feltet som håndverk.

Hva en "anser" er vel lite relevant? Uten vitenskapen ville vi ikke klart bygge hus som vi gjør i dag?

Anonymkode: 896fc...4b4

[Kanonføde]

1 minute ago, AnonymBruker said:

Hva en "anser" er vel lite relevant? Uten vitenskapen ville vi ikke klart bygge hus som vi gjør i dag?

Anonymkode: 896fc...4b4

Det å ta i bruk vitenskap for å konstruere bygninger er noe mennesket har holdt på med i århundrer, og det er veldig enkle beregninger i forhold til det man driver med innen fysikk i dag (f.eks. forsker på elementærpartikler). Men menneskehjernen er noe ekstremt komplisert, og jeg tror ikke det er så mye man egentlig vet på dette tidspunkt.

Jeg tror også det er veldig vanskelige oppgaver å utrede, mye vanskeligere enn å snekre, og da mener jeg at resultatene blir deretter. Psykiatere og psykologer er ikke noe flinkere til diagnostikk enn en snekker eller konstruksjonsarbeider er til deres felt, men sistenevnte har enklere oppgaver, som regel raser ikke hus sammen, men som regel er det bare tull med diagnostikk.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Kanonføde skrev:

Det å ta i bruk vitenskap for å konstruere bygninger er noe mennesket har holdt på med i århundrer, og det er veldig enkle beregninger i forhold til det man driver med innen fysikk i dag (f.eks. forsker på elementærpartikler). Men menneskehjernen er noe ekstremt komplisert, og jeg tror ikke det er så mye man egentlig vet på dette tidspunkt.

Jeg tror også det er veldig vanskelige oppgaver å utrede, mye vanskeligere enn å snekre, og da mener jeg at resultatene blir deretter. Psykiatere og psykologer er ikke noe flinkere til diagnostikk enn en snekker eller konstruksjonsarbeider er til deres felt, men sistenevnte har enklere oppgaver, som regel raser ikke hus sammen, men som regel er det bare tull med diagnostikk.

Kan ikke sammenlignes på denne måten da snekker er noe alle kan bli, mens psykiater er noe absolutt ikke alle kan bli. Dessuten er snekker en yrkesfaglig utdanning mens psykiater må ha full medisinutdanning+ minst 5 år spesialisering.

Anonymkode: 896fc...4b4

[Kanonføde]

Just now, AnonymBruker said:

Kan ikke sammenlignes på denne måten da snekker er noe alle kan bli, mens psykiater er noe absolutt ikke alle kan bli. Dessuten er snekker en yrkesfaglig utdanning mens psykiater må ha full medisinutdanning+ minst 5 år spesialisering.

Anonymkode: 896fc...4b4

Uansett så er det en ung vitenskap på et ekstremt komplekst felt, og det er utrolig komplisert det med å forstå andre mennesker (utrede), det ser man jo f.eks. på alle de forskjellige diagnosene mange ender opp med.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Kanonføde skrev:

Umulig å vite om en diagnose stemmer. Hva en selv føler stemmer har ingenting å si, for det vet en ikke selv - hva skulle hensikten med en utreder være hvis man visste dette selv. Ikke at utrederen vet det, bare tull. En får være heldig om man får noen piller som hjelper en, men det er jo tross alt bare noen få sorter psykofarmaka, så det har ikke noe med noen spesiell diagnose å gjøre.

Jeg er enig i mye av det du sier men du drar det så langt at det likevel blir urimelig. 

Terapauter er jo ikke tankelesere. De er avhengig av det vi forteller dem . Problemet er ofte at psyken svinger og det et ikke alt man klarer å sette ord på. Tror nok at noen kommer med litt for lette konklusjoner og avgjør ut fra erfaringer de har hatt med andre pasienter i stede for å se hvert menneske unikt. Jeg tror absolutt at i mange tilfeller kan pasienten være med å vurdere sin egen psykiske tilstand. For meg var det viktig å forstå diagnosene for å kunne slå meg til ro og vite hvordan møte problemene . 

Jeg tror ikke på alle behandlingsmåter og der er det også mye uenighet ... 

Jeg forstår din frustrasjon.. 

Anonymkode: e3137...82f

[AnonymBruker]

Tror ikke en kan gi et felles svar for alle på dette. For noen er det så viktig at det må kalles avgjørende. For andre er det mindre viktig. F.eks for behandlingen av Tilbakevendende (recurrent) depressjon vs bipolar lidelse er det avgjørende.

Anonymkode: 5f758...c08