Gå til innhold

Psykiatriske diagnoser: Nyttige eller skadelige?


Anbefalte innlegg

Skrevet
2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er enig i mye av det du sier men du drar det så langt at det likevel blir urimelig. 

Terapauter er jo ikke tankelesere. De er avhengig av det vi forteller dem . Problemet er ofte at psyken svinger og det et ikke alt man klarer å sette ord på. Tror nok at noen kommer med litt for lette konklusjoner og avgjør ut fra erfaringer de har hatt med andre pasienter i stede for å se hvert menneske unikt. Jeg tror absolutt at i mange tilfeller kan pasienten være med å vurdere sin egen psykiske tilstand. For meg var det viktig å forstå diagnosene for å kunne slå meg til ro og vite hvordan møte problemene . 

Jeg tror ikke på alle behandlingsmåter og der er det også mye uenighet ... 

Jeg forstår din frustrasjon.. 

Anonymkode: e3137...82f

Mulig jeg overdriver, og overdriver pga. frustrasjon.

Skrevet
2 hours ago, AnonymBruker said:

Tror ikke en kan gi et felles svar for alle på dette. For noen er det så viktig at det må kalles avgjørende. For andre er det mindre viktig. F.eks for behandlingen av Tilbakevendende (recurrent) depressjon vs bipolar lidelse er det avgjørende.

Anonymkode: 5f758...c08

Men man medisinerer uansett etter hva som gir effekt. F.eks. hvis en person er ofte deprimert, og så bestemmer man seg for å forsøke Lamictal fordi det kan være bipolar 2.

Jeg syns det stort sett går i AD og AP for de fleste diagnoser. Bipolar 1 blir litt spesiell sånn jeg ser det, med litium.

stjernestøv
Skrevet
19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Psykiatriske diagnoser er enkelt sagt "merkelapper" for problematiske atferder og atferdsmønstre, og gir knapt noen forklaring på hvorfor personen oppfører seg slik. De kan ha positive sider: De kan tjene som dokumentasjon for at en person har vansker, og kan noen ganger si noe om hva som er egnet behandling. De kan også ha negative sider: I verste fall blir de en "sovepute" som medfører at personen selv, og andre, tar det for gitt at personen må oppføre seg slik, gjerne med enda dårligere fungering som resultat. Ikke sjelden stilles det feil diagnose, med fare for slike uheldige resultater.

Anonymkode: 8da9f...40b

Diagnose har ingenting å si her, de har gitt meg den samme medisinen siden jeg var ung...ap. Har vært alltid vært på grensen mellom to virkeligheter. 

Skrevet

Jeg synes psykiatrien bør bli bedre på å skille mellom to ting:

1. Er behandlingsmålet at pasienten skal bli frisk?

2. Er behandlingsmålet at pasienten skal ha det best mulig, palliativ behandling?

Jeg ser mange på DOL som rent behandlingsmessig ser ut til å være i en slags boks for oppbevaring, i psykiatrien. Man går og hangler med masse restsymptomer, man mottar veldig lite behandling, man faller utenfor jobb og samfunn. I slike tilfeller synes jeg det bør kommuniseres tydelig slik at man vet hva man skal forholde seg til. At man aldri blir frisk men skal få hjelp til å ha det best mulig. Så får man selv velge om man ønsker denne hjelpen.

I alle andre tilfeller bør en diagnose være et arbeidsverktøy. Ikke en merkelapp.

Skrevet
10 minutes ago, issomethingwrong said:

Jeg synes psykiatrien bør bli bedre på å skille mellom to ting:

1. Er behandlingsmålet at pasienten skal bli frisk?

2. Er behandlingsmålet at pasienten skal ha det best mulig, palliativ behandling?

Jeg ser mange på DOL som rent behandlingsmessig ser ut til å være i en slags boks for oppbevaring, i psykiatrien. Man går og hangler med masse restsymptomer, man mottar veldig lite behandling, man faller utenfor jobb og samfunn. I slike tilfeller synes jeg det bør kommuniseres tydelig slik at man vet hva man skal forholde seg til. At man aldri blir frisk men skal få hjelp til å ha det best mulig. Så får man selv velge om man ønsker denne hjelpen.

I alle andre tilfeller bør en diagnose være et arbeidsverktøy. Ikke en merkelapp.

Du kommer jammen med mange konstruktive tanker omkring hva psykiatrien bør forbedre seg på, men det blir litt meningsløst når det nivået du ønsker å forbedre sannsynligvis ikke holdes.

Ute av syne, ute av sinne.

stjernestøv
Skrevet
19 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Jeg synes psykiatrien bør bli bedre på å skille mellom to ting:

1. Er behandlingsmålet at pasienten skal bli frisk?

2. Er behandlingsmålet at pasienten skal ha det best mulig, palliativ behandling?

Jeg ser mange på DOL som rent behandlingsmessig ser ut til å være i en slags boks for oppbevaring, i psykiatrien. Man går og hangler med masse restsymptomer, man mottar veldig lite behandling, man faller utenfor jobb og samfunn. I slike tilfeller synes jeg det bør kommuniseres tydelig slik at man vet hva man skal forholde seg til. At man aldri blir frisk men skal få hjelp til å ha det best mulig. Så får man selv velge om man ønsker denne hjelpen.

I alle andre tilfeller bør en diagnose være et arbeidsverktøy. Ikke en merkelapp.

Diagnoser burde jo også utløse rettigheter på hjelp f.eks- Til å få et verdig liv.

Skrevet
9 minutter siden, Kanonføde skrev:

Du kommer jammen med mange konstruktive tanker omkring hva psykiatrien bør forbedre seg på, men det blir litt meningsløst når det nivået du ønsker å forbedre sannsynligvis ikke holdes.

Ute av syne, ute av sinne.

Jeg ga veldig klar instruks til behandleren min: Dette sliter jeg med, og jeg skal bli frisk. Greier du det, er jeg villig til å bruke tid og penger på å gå til deg. Greier du det ikke, så bør du kommunisere det, så finner jeg en annen behandler. 

Det er veldig lite vits i å gå til behandler av gammel vane. 

AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, issomethingwrong skrev:

Jeg ga veldig klar instruks til behandleren min: Dette sliter jeg med, og jeg skal bli frisk. Greier du det, er jeg villig til å bruke tid og penger på å gå til deg. Greier du det ikke, så bør du kommunisere det, så finner jeg en annen behandler. 

Det er veldig lite vits i å gå til behandler av gammel vane. 

Hva med man går på DPS? Tror ikke det nytter si sånn der. Og alle har ikke råd til åmgå privat..

Anonymkode: 8da9f...40b

AnonymBruker
Skrevet
14 minutter siden, Kanonføde skrev:

Du kommer jammen med mange konstruktive tanker omkring hva psykiatrien bør forbedre seg på, men det blir litt meningsløst når det nivået du ønsker å forbedre sannsynligvis ikke holdes.

Ute av syne, ute av sinne.

Stua bort på trygd.

Anonymkode: 8da9f...40b

AnonymBruker
Skrevet
12 minutter siden, stjernestøv skrev:

Diagnoser burde jo også utløse rettigheter på hjelp f.eks- Til å få et verdig liv.

Hva fanken er alt det pratet om å få et verdig liv? Det er opp til deg selv, hovedsaklig for å få det!

Anonymkode: 896fc...4b4

AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, issomethingwrong skrev:

Jeg ga veldig klar instruks til behandleren min: Dette sliter jeg med, og jeg skal bli frisk. Greier du det, er jeg villig til å bruke tid og penger på å gå til deg. Greier du det ikke, så bør du kommunisere det, så finner jeg en annen behandler. 

Det er veldig lite vits i å gå til behandler av gammel vane. 

Psykiske lidelser er av mange slag og ulik omfang. Noen lidelser er enklere å behandle enn andre, mens andre er mer gjennomgripende. Det handler ikke alltid om frisk vs. ikke-frisk men om bedre livskvalitet og funksjon.

Anonymkode: 4dd2d...663

AnonymBruker
Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva med man går på DPS? Tror ikke det nytter si sånn der. Og alle har ikke råd til åmgå privat..

Anonymkode: 8da9f...40b

Funker fint på DPS det... 

Anonymkode: 896fc...4b4

AnonymBruker
Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Funker fint på DPS det... 

Anonymkode: 896fc...4b4

Blir kasta ut da?

Anonymkode: 8da9f...40b

AnonymBruker
Skrevet
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva fanken er alt det pratet om å få et verdig liv?

Er et verdig og et fullverdig liv det samme?

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er opp til deg selv, hovedsaklig for å få det!

Anonymkode: 896fc...4b4

Er man lat og udugelig hvis en ikke får det til?

 

Anonymkode: 8da9f...40b

Skrevet
16 minutes ago, issomethingwrong said:

Jeg ga veldig klar instruks til behandleren min: Dette sliter jeg med, og jeg skal bli frisk. Greier du det, er jeg villig til å bruke tid og penger på å gå til deg. Greier du det ikke, så bør du kommunisere det, så finner jeg en annen behandler. 

Det er veldig lite vits i å gå til behandler av gammel vane. 

Sant nok, antageligvis. Jeg gikk til støttesamtaler i 10 år, og så ble jeg trygdet. Litt etter spurte jeg om jeg kunne få terapi, og ikke bare støtteterapi (fordi det da hadde gått opp for meg at det bare var støttesamtaler), og det var de enige i, men så prøvde vi det i noen måneder før de konkluderte med at det ikke hadde noen effekt og så ble jeg skrevet ut.

Det er ingen andre behandlere her.

Så - hva skal man med dine vidløftige tanker om hva som kan forbedres innen psykiatrien?

AnonymBruker
Skrevet
33 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Jeg synes psykiatrien bør bli bedre på å skille mellom to ting:

1. Er behandlingsmålet at pasienten skal bli frisk?

2. Er behandlingsmålet at pasienten skal ha det best mulig, palliativ behandling?

Jeg ser mange på DOL som rent behandlingsmessig ser ut til å være i en slags boks for oppbevaring, i psykiatrien. Man går og hangler med masse restsymptomer, man mottar veldig lite behandling, man faller utenfor jobb og samfunn. I slike tilfeller synes jeg det bør kommuniseres tydelig slik at man vet hva man skal forholde seg til. At man aldri blir frisk men skal få hjelp til å ha det best mulig. Så får man selv velge om man ønsker denne hjelpen.

I alle andre tilfeller bør en diagnose være et arbeidsverktøy. Ikke en merkelapp.

Veldig enig med deg. Føler jeg har havnet i denne boksen . Hangler rundt med restsymptomer....

 

Anonymkode: e3137...82f

stjernestøv
Skrevet
12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva fanken er alt det pratet om å få et verdig liv? Det er opp til deg selv, hovedsaklig for å få det!

Anonymkode: 896fc...4b4

Å så sint! Nei nå snakket jeg mer generelt, det finnes folk som ligger i sengen hele dagen, er det verdig? De burde få hjelp til å komme seg opp litt, kanskje sitte ute litt i sola. Det finnes både fysiske og psykiske diagnoser, som kan gjøre til at man blir sengeliggende. Da hjelper det kanskje litt at noen stikker innom og tar en prat,men syns ikke det er et verdig liv. 

Gjest Maggie55
Skrevet

Jeg tror det bare er så forferdelig mye juks og bedrag i dag på alle områder. Det er iallefall helt forferdelig å være utsatt for så tilfeldig og vilkårlig behandling som jeg føler vi har vært i vår lille familie.Jeg tror ikke hva mange av oss opplever i psykiatrien ikke er så spesielle bare for denne del av medisinen Enda mer forferdelig er det at problemene brører arbeidsliv og nav og psykiatri personvern og tilgang til spesialist og diagnose og riktig hjelp

Fra før av svake grupper settes opp mot hverandre i "moralismens" navn Ikke rart folk får utmattelsessyndrom tenker jeg

Jeg tror ikke det kommer noe godt ut av å prøve å være "alle svake menneskers stemme" men alt henger ofte sammen med alt som så mange har påpekt i debatten

Det handler om faglige spørsmål som de som har spesialist kompetansen må rydde opp i føler bare jeg Kanskje er det dypest kunnskapsbastioner som utfordres  aller mest i våre dager.

For det er jo nettopp kunnskapsinstitusjoner alle sier de ønsker og rettsikkerhet for alle mennesker

Det norske samfunn har snart ikke noen samfunnskontrakt for de minst ressurssterke

Men det er kanskje bare "en gammel melodi"

AnonymBruker
Skrevet
11 timer siden, stjernestøv skrev:

Å så sint! Nei nå snakket jeg mer generelt, det finnes folk som ligger i sengen hele dagen, er det verdig? De burde få hjelp til å komme seg opp litt, kanskje sitte ute litt i sola. Det finnes både fysiske og psykiske diagnoser, som kan gjøre til at man blir sengeliggende. Da hjelper det kanskje litt at noen stikker innom og tar en prat,men syns ikke det er et verdig liv. 

Absolutt ikke sint, men sengeliggende har ofte fler rettigheter enn andre. For de fleste så må man gjørenoe selv for å streve etter det såkalte verdige livet som "alle" babbler så fint om. NAV kan ikke gjøre at du får det verdige livet du vil ha, selv med støtte. 

Anonymkode: 896fc...4b4

stjernestøv
Skrevet
31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Absolutt ikke sint, men sengeliggende har ofte fler rettigheter enn andre. For de fleste så må man gjørenoe selv for å streve etter det såkalte verdige livet som "alle" babbler så fint om. NAV kan ikke gjøre at du får det verdige livet du vil ha, selv med støtte. 

Anonymkode: 896fc...4b4

Jeg blir trist jeg når sykepleieren forteller at han besøker folk som ligger i sengen hele dagen, det må da være mulig å gjøre noe med dette? Og eldre folk med diagnoser, hva med dem? De blir tvunget til å ligge i sengen hele dagen, hjemmehjelpen har ikke tid til dem. Det er en stor skam. Hva kan de gjøre selv? Trygler om å få stå opp, men får beskjed om å gå å legge seg?

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...