bibben Skrevet 7. mars 2017 Skrevet 7. mars 2017 1 minutt siden, stjernestøv skrev: Det er veldig sant og lett å glemme når man nesten drukner i sine egne følelser. Et selvmord går i generasjoner. Smerten videreføres og skaper sår som nesten ikke gror og en usikkerhet som er vanskelig å takle. Hos noen blokkerer den alle følelser og for andre blir det bare som et overveldende vannfall. 2 Siter
kovakova Skrevet 7. mars 2017 Skrevet 7. mars 2017 Det er sant. Har en kusine som tok livet sitt 1 Siter
emilie321 Skrevet 7. mars 2017 Skrevet 7. mars 2017 Helt enig. Jeg mistet et av de siste årene et nært familiemedlem. 1 Siter
morsan Skrevet 7. mars 2017 Skrevet 7. mars 2017 1 time siden, stjernestøv skrev: Dessverre alt for sant. <3 1 Siter
Gjest Maggie55 Skrevet 8. mars 2017 Skrevet 8. mars 2017 Jo jeg tror også sant for vi behøves så sterkt alle sammen Men jeg tror også at der er situasjoner i livet og for noen kanskje hele livet at vi trenger hjelp og at det gjøres " plass" og "rom" for oss uavhengig av sykdoms art eller kjønn eller alder eller avvikende bakgrunn på noe annen måte fra "den store hopen" Man trenger i slik situasjon tid og hjelp og kanskje"adekvat" medisiner og at alt skjer på pasientens premisser og pasientens ståsted som sikkert i slik situasjon er helt fortvilet Man kunne kanskje trenge økonomisk støtte fra NAV på rask og fleksibel måte for å delta på feks Norsk forfatterutviklings brevkurs (annonserer nå med 30prosent avslag/tilbud) hvis man ikke er kommet så langt at man kan sende inn til konkurranse i et forlag Eller bli med i en forening eller aktivitet eller utvikle en hobby som kanskje en gang kan bli levevei for den enkelte. For noen år siden fikk alle unge arbeidsledige tilbud om gratis kort i nærmeste treningsstudio Kunne vært noe også for andre grupper tror nå jeg. Jeg mener bare at den enkelte trenger at vi som samfunn stiller opp først og fremst selvfølgelig med riktig omsorg og pleie Håper bare at negativ utvikling snur snart 0 Siter
Lillemus Skrevet 8. mars 2017 Skrevet 8. mars 2017 17 timer siden, stjernestøv skrev: Så alt for sant. Jeg har ikke mistet noen i min nærhet på den måten selv, men jeg snakket en gang med en mor som hadde mistet sin datter i selvmord og den smerten i hele henne da hun nærmest hvisket:"Hun tok livet sitt. Barnet mitt!" var så til de grader til å ta og føle på at jeg får frysninger og klump i halsen fremdeles, mange år senere. 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 8. mars 2017 Skrevet 8. mars 2017 20 timer siden, stjernestøv skrev: Ja, det er noe å tenke på. Anonymkode: db1c7...813 1 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.