Fra arbeidsfør til arbeidsufør;( NHD

[Athena86]

Jeg har vært igjennom en lamg utredningsprosess på dps og samtidig i andre runde ble tildelt en behandler jeg ikke hadde tillitt til, og som jeg ikke fikk bytta ut av han selv. Før jul var jeg såpass langt nede at jeg fant det rett å søke aap. På fredagen som var nå kom vedtaktsbrev fra nav om 1 års aap.

Jeg går i krevende gruppebehandling på poliklinisk dagenhet 2 ganger i uka på 3 timer samt 1 gang i uka med individualbehandler. Jobber 14% som renholder med tilkalling.

Jeg har dignosen tilbakevendende deprisiv lidelse og en sårbarhetsfaktor/trekk av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg er arbeidsfør men renholdsyrket er på fulltid for krevende for meg. Jeg har ikke lyktes i å komme inn et annet sted på arbeidsmarkedet - enda! Jeg trives best innen butikk og kiosk. Et praktisk yrket men er og innstilt på å måtte ta en kontorjobb for å kunne stå i arbeidslivet. Jeg er arbeidsfør.

Har i tillegg læringsvansker og får dyskalkuli og non værbale lærevansker på papiret av nevropsykologen på dps.

I rapporten hun har skrevet i september da jeg var ganske ustabil står det skrevet at det ikke er realistisk at jeg skulle tilegne meg en 100% jobb...

Jeg KAN jobbe og jeg VIL jobbe. I vedtaksbrevet fra nav står det skrevet at de har vurdert det til at jeg har nedsatt arbeidsevne med minst 50% og at de vil vurdere om jeg har rett på ung ufør. Som om alt håp er ute men det er det ikke. Jeg kommer til å stå på videre men det er slitsom alene.

Jeg merker med så intensiv og krevende behandling samt at jeg har fått ny individualbehandler, at jeg blir friskere. Og det blir bedre.

Vurderer som site stikk å engasjere advokat og /eller media...

Trenger litt støtte...

Endret 13. mars 2017 av Athena86

[AnonymBruker]

Du trenger ikke engasjere advokat eller media, for det er ikke NAV som bestemmer hvor mye du skal jobbe. NAV har gjort en vurdering av hva de tror er mest sannsynlig. Men du kan søke på de jobber du vil og i den stillingsprosent du vil. Så er det bare opp til deg å vise at du klarer det.

Men i tiden det tar å bli ferdig med terapien og arbeide seg opp fra 14 til 100% arbeid er det fint å ha sikret seg en inntekt fra NAV. For du også trenger penger for å leve. Lykke til videre :-)

Anonymkode: 89790...51a

[Athena86]

34 minutes ago, AnonymBruker said:

Du trenger ikke engasjere advokat eller media, for det er ikke NAV som bestemmer hvor mye du skal jobbe. NAV har gjort en vurdering av hva de tror er mest sannsynlig. Men du kan søke på de jobber du vil og i den stillingsprosent du vil. Så er det bare opp til deg å vise at du klarer det.

Men i tiden det tar å bli ferdig med terapien og arbeide seg opp fra 14 til 100% arbeid er det fint å ha sikret seg en inntekt fra NAV. For du også trenger penger for å leve. Lykke til videre :-)

Anonymkode: 89790...51a

Det er sant. Ble bare så mye dårligere under min forrige behandler på dps hovedhus. Min nåværende individualbehandler mener også at jeg blir bedre av å ha sagt hadet til min forrige behandler.

Men i denne saken føles det som om løpet er kjørt pga den nye nevropsykologiske rapporten. Nevropsykologen og meg har ikke hatt mange samtaler sammen. Jeg fikk nylig vite av henne selv på et møte med henne, min nåværende individual behandler og han jeg har hatt som behandler i over et år og ble dårligere av, at nevropsykologen har vært i studie permisjon.

Mine egene tanker har jo selvfølgelig vært at behandleren min som jeg ble dårligere av, ville hindre meg i å få en relasjon til henne da denne var/er god kontra han. Men det er jo mine egne tanker og ikke noe jeg har bevis for faktisk er sant.

Og den 14% stillingen er så liten:) Vet ganske sikkert at etter gruppebehandlingen så vil jeg være bedre rustad og klar for mer jobb. Begynner å føle på det allerede og søker de jobbene jeg kunne tenke meg og kan ta.

Endret 13. mars 2017 av Athena86

[AnonymBruker]

2 timer siden, Athena86 skrev:

Jeg har vært igjennom en lamg utredningsprosess på dps og samtidig i andre runde ble tildelt en behandler jeg ikke hadde tillitt til, og som jeg ikke fikk bytta ut av han selv. Før jul var jeg såpass langt nede at jeg fant det rett å søke aap. På fredagen som var nå kom vedtaktsbrev fra nav om 1 års aap.

Jeg går i krevende gruppebehandling på poliklinisk dagenhet 2 ganger i uka på 3 timer samt 1 gang i uka med individualbehandler. Jobber 14% som renholder med tilkalling.

Jeg har dignosen tilbakevendende deprisiv lidelse og en sårbarhetsfaktor/trekk av emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg er arbeidsfør men renholdsyrket er på fulltid for krevende for meg. Jeg har ikke lyktes i å komme inn et annet sted på arbeidsmarkedet - enda! Jeg trives best innen butikk og kiosk. Et praktisk yrket men er og innstilt på å måtte ta en kontorjobb for å kunne stå i arbeidslivet. Jeg er arbeidsfør.

Har i tillegg læringsvansker og får dyskalkuli og non værbale lærevansker på papiret av nevropsykologen på dps.

I rapporten hun har skrevet i september da jeg var ganske ustabil står det skrevet at det ikke er realistisk at jeg skulle tilegne meg en 100% jobb...

Jeg KAN jobbe og jeg VIL jobbe. I vedtaksbrevet fra nav står det skrevet at de har vurdert det til at jeg har nedsatt arbeidsevne med minst 50% og at de vil vurdere om jeg har rett på ung ufør. Som om alt håp er ute men det er det ikke. Jeg kommer til å stå på videre men det er slitsom alene.

Jeg merker med så intensiv og krevende behandling samt at jeg har fått ny individualbehandler, at jeg blir friskere. Og det blir bedre.

Vurderer som site stikk å engasjere advokat og /eller media...

Trenger litt støtte...

Det å være ufør betyr ikke at man nødvendigvis er ute av arbeidslivet for godt. Det var gjerne slik før. 

Når du er ufør kan du jobbe litt. Du kan finne ut etterhvert hvor mye du klarer å jobbe og så få trygd for den prosenten du ikke klarer å jobbe. 

Man kan også være med på varig tilrettelagt arbeid for psykisk syke. Nav kontoret der jeg bor har et tiltak for psykisk syke der de får en jobbveileder som følger de opp i en jobb og hjelper de til rette litt og litt. Trygden skal jo være en trygghet for deg ...

Jeg syns det er veldig bra at du ønsker å jobbe !!!. Jeg forstår deg også veldig godt når det gjelder å ha en behandler som man ikke føler seg fortrolig med. Har opplevd det samme og jeg ble mye dårligere. Håper at når du nå får gode folk rundt deg og blir bedre at du kan jobbe i en butikk eller et kontor eller noe annet du ønsker.

 

Anonymkode: b1362...39b

[Trine]

Du kan ta det helt med ro, du har så vidt begynt på AAP, veien derfra og til ufør er lang Kan du si hva det er med renholderyrket på fulltid som blir for krevende? At man har nedsatt arbeidsevne betyr ikke det samme som at uføretrygden velter ned i postkassen av seg selv NAV forvaltning krever både at man har vært til behandling og arbeidsutprøving før det er noe vits i å søke ufør. Men nonverbale lærevansker, eller nonverbale vansker som man egentlig burde kalle det, er ganske omfattende og krevende å leve med. Veldig likt asperger.

[AnonymBruker]

Jeg har en datter som er lett psykisk utviklingshemmet.( jeg sier ikke at du er det). Hun får ung ufør men jobber litt i en barnehage. ( A2g).

Hvis til og med hun får hjelp til å komme ut i arbeidslivet burde det jo være håp for deg. ? 

Det finnes virkelig muligheter for de som ønsker å gjøre en innsats . 

Anonymkode: b1362...39b

[Athena86]

2 hours ago, Trine said:

Du kan ta det helt med ro, du har så vidt begynt på AAP, veien derfra og til ufør er lang Kan du si hva det er med renholderyrket på fulltid som blir for krevende? At man har nedsatt arbeidsevne betyr ikke det samme som at uføretrygden velter ned i postkassen av seg selv NAV forvaltning krever både at man har vært til behandling og arbeidsutprøving før det er noe vits i å søke ufør. Men nonverbale lærevansker, eller nonverbale vansker som man egentlig burde kalle det, er ganske omfattende og krevende å leve med. Veldig likt asperger.

Ja mulig. Har visst nok på det sosiale likheter med aspergers. Har og opplevd noe traumatisk som kan trigge ting. Har autoritets skrekk, spesielt i forhold til politiet. Stoler ikke på de. Tror nesten hele tiden når jeg ser de rundt meg at de jakter på meg og spaner på meg.

Jeg fungerer relativt godt sosialt og elsker å være sosial. Fastlegen min heier på meg/støtter meg i å søke arbeid. Kan ha litt problemer med å gå ut pga skrekk tankene mine og autoritets angsten min for polititet. På det verste vil jeg bare flytte langt til skogs, melde meg ut av dps og nav.

Tror ting roer seg når jeg har fått mer jobb. Og jobb som jeg trives i og med. Som jeg er komfertabel med/trygg i.

[Athena86]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har en datter som er lett psykisk utviklingshemmet.( jeg sier ikke at du er det). Hun får ung ufør men jobber litt i en barnehage. ( A2g).

Hvis til og med hun får hjelp til å komme ut i arbeidslivet burde det jo være håp for deg. ? 

Det finnes virkelig muligheter for de som ønsker å gjøre en innsats . 

Anonymkode: b1362...39b

Jeg vet det er håp.

[AnonymBruker]

1 time siden, Athena86 skrev:

Ja mulig. Har visst nok på det sosiale likheter med aspergers. Har og opplevd noe traumatisk som kan trigge ting. Har autoritets skrekk, spesielt i forhold til politiet. Stoler ikke på de. Tror nesten hele tiden når jeg ser de rundt meg at de jakter på meg og spaner på meg.

Jeg fungerer relativt godt sosialt og elsker å være sosial. Fastlegen min heier på meg/støtter meg i å søke arbeid. Kan ha litt problemer med å gå ut pga skrekk tankene mine og autoritets angsten min for polititet. På det verste vil jeg bare flytte langt til skogs, melde meg ut av dps og nav.

Tror ting roer seg når jeg har fått mer jobb. Og jobb som jeg trives i og med. Som jeg er komfertabel med/trygg i.

Jeg forstår deg veldig godt. Har ofte hatt denne følelsen av å ville flykte...

Det er også en belastning å være i denne ventesituasjonen og det er godt å få avklart ting med jobb .. Har selv vært i en slik situasjon og lot det gå veldig inn på meg. Mine bekymringer rundt dette gjorde at jeg brukte lengre tid på å bli frisk. 

Vil bare si at du skal fokusere på livet her og nå. Ta i mot hjelp , tenk på å bli bedre og bygg deg selv opp. Så vil det helt sikkert ordne deg med jobb.... 

Anonymkode: b1362...39b

[Athena86]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg forstår deg veldig godt. Har ofte hatt denne følelsen av å ville flykte...

Det er også en belastning å være i denne ventesituasjonen og det er godt å få avklart ting med jobb .. Har selv vært i en slik situasjon og lot det gå veldig inn på meg. Mine bekymringer rundt dette gjorde at jeg brukte lengre tid på å bli frisk. 

Vil bare si at du skal fokusere på livet her og nå. Ta i mot hjelp , tenk på å bli bedre og bygg deg selv opp. Så vil det helt sikkert ordne deg med jobb.... 

Anonymkode: b1362...39b

Ja skal prøve det. Tenke på det som en utfordring og mestring. Selv om jeg har et "handikapp" så føler jeg meg ikke som det. Det vil nok by på noen utfordringer men ikke umulig. Min nye individual behandler støtter meg