Gå til innhold

Besettelse?


stjernestøv

Anbefalte innlegg

22 timer siden, stjernestøv skrev:

Da kan vel ikke psykiatrien hjelpe?

Vet om flere kristne som har blitt  "psykotisk" eller "besatt". Søte jenter som plutselig banner mye og er veldig sinte. Det går jo an. Og jeg hørte min døde nabo ei natt igjen, han sa "Er du våt i trusa nå"? Husker han fra jeg var barn, vi gikk til han da. Han viste oss pornoblader og tegninger av nakne damer, han var en flink tegner. Han sa han ville tegne oss når vi ble rundt 17 år, da holdt vi han på avstand. Foreldrene våre ville ikke at vi skulle gå til han, hadde sittet i fengsel for voldtekt. Men vi gikk der, han var jo snill med oss. Nå er han altså død og han plager meg, hva gjør jeg med det?

Da gjør du som psykiateren sa sist du var hos han, du trenger å øke medisinen

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

stjernestøv
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Nei ikke det at du finner på alt selv.

Du skriver her at du har sett på en film og etter det har du blitt redd. Når du vet at enkelte typer filmer preger deg slik at du blir redd, men ser på de likevel så er det et selvforskyldt. Hvis du derimot lar være å se på disse filmene så utsetter du ikke deg selv for unødvendig redsel.

Anonymkode: 78c9e...5f6

Det er sant, så jeg er enig i det. Skal ikke se flere slike filmer, men enkelte overnaturlige filmer takler jeg. Den i går ble for mye, det var antikrist som kom. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
1 time siden, ColaZero skrev:

Da gjør du som psykiateren sa sist du var hos han, du trenger å øke medisinen

Men jeg sendte melding i dag og sa jeg tror ikke jeg vil øke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

12 timer siden, stjernestøv skrev:

Men jeg sendte melding i dag og sa jeg tror ikke jeg vil øke. 

Sendte du melding til psykiater om at du ikke vil øke medisinering? Er det det du mener?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
6 timer siden, ColaZero skrev:

Sendte du melding til psykiater om at du ikke vil øke medisinering? Er det det du mener?

Sendte melding til sykepleieren, men han var ikke helt enig. Trodde psykiateren ville snakke med meg om det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir betenkt over at du svinger sånn. At du er så frem og tilbake med medisiner, ambivalent. Jeg har vært borte fra dol i flere år og merker at tilstanden tilnærmet er den samme når det gjelder deg.

Sett utenifra etter flere år uten å ha vært på dol lurer jeg på om du klarer å fast holde deg til en liten enkel aktivitet (denne mandagsturen mener jeg det var?) og om du klarer å innse at du trenger medisin og at medisinen ofte trenger økning i dose i starten. Ser at du kan takle det som om at den ikke virker. Og mister interessen. Gir deg da hen til det åndelige og du har et bedre liv. Så begynner disse åndene bli skumle og skremme deg (husker jeg rett? Korriger meg) og da vil du ha medisin igjen.

Jeg ble trist når jeg logget inn her og så at det er tilnærmet ingen fremgang. Ihvertfall ikke noe som vedvarer i tid. 

Synd at du ikke har tro på medisinering. Nå vil psykiater øke, men det vil ikke du. Blir bare tøys. Du må opp i høy nok dose til at det virker over tid. At det ikke virker tolker du som at det er feil medisin. Og at det er bedre å være åndelig. Også blir du skremt igjen og det blir på nytt diskutert medisin.

Husker NHD ved et tilfelle sa at om du var hans pasient så ville du vært tvangsmedisinert.

Rett på meg om jeg husker feil og har missforstått.

Ønsker deg forøvrig alt godt. Men leit å stikke innom her etter så lang tid også er det stillstand i din situasjon.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

stjernestøv
11 minutter siden, ColaZero skrev:

Jeg blir betenkt over at du svinger sånn. At du er så frem og tilbake med medisiner, ambivalent. Jeg har vært borte fra dol i flere år og merker at tilstanden tilnærmet er den samme når det gjelder deg.

Sett utenifra etter flere år uten å ha vært på dol lurer jeg på om du klarer å fast holde deg til en liten enkel aktivitet (denne mandagsturen mener jeg det var?) og om du klarer å innse at du trenger medisin og at medisinen ofte trenger økning i dose i starten. Ser at du kan takle det som om at den ikke virker. Og mister interessen. Gir deg da hen til det åndelige og du har et bedre liv. Så begynner disse åndene bli skumle og skremme deg (husker jeg rett? Korriger meg) og da vil du ha medisin igjen.

Jeg ble trist når jeg logget inn her og så at det er tilnærmet ingen fremgang. Ihvertfall ikke noe som vedvarer i tid. 

Synd at du ikke har tro på medisinering. Nå vil psykiater øke, men det vil ikke du. Blir bare tøys. Du må opp i høy nok dose til at det virker over tid. At det ikke virker tolker du som at det er feil medisin. Og at det er bedre å være åndelig. Også blir du skremt igjen og det blir på nytt diskutert medisin.

Husker NHD ved et tilfelle sa at om du var hans pasient så ville du vært tvangsmedisinert.

Rett på meg om jeg husker feil og har missforstått.

Ønsker deg forøvrig alt godt. Men leit å stikke innom her etter så lang tid også er det stillstand i din situasjon.

 

 

Ja jeg står vel stille, kommer ikke videre. Men har nå fått en kontakt på dagsenteret nå og vi møtes av og til, på mandag var jeg på cafe med henne og to andre. Og i morgen kommer hun hjem til meg en tur, føler jeg får oppfølging nå ihvertfall. Det er jo bra. Får se ang medisinene, skal jo ikke ta ny sprøyte før 1 april. Bare tenker det varer jo en måned da, liker ikke det heller akkurat. Men føler jo ikke jeg tar medisin nå, det er en lettelse å slippe den kampen med pillene hver dag. Hadde jeg gått på piller hadde jeg sluttet sikkert. 

Ja kanskje det er best om de tvinger meg til å øke, men tror ikke de gjør det. Men psykiateren virket bestemt sist, har aldri sett han sånn. "Du skal øke" sa han. Jeg sa jeg var skeptisk, så vi ble ikke akkurat enige. Men jeg tar mer vival nå, tåler lite. Var på besøk i går, og ettervirkningen var migrene i dag. Lå i sengen til halv tre, det var så grusomt. Lenge siden det har vært så ille og besøket var jo koselig, men ble litt gira for en som var der var gira. 

Jo takk for det, syns det er trist jeg og at jeg har så lite fremgang. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja jeg står vel stille, kommer ikke videre. Men har nå fått en kontakt på dagsenteret nå og vi møtes av og til, på mandag var jeg på cafe med henne og to andre. Og i morgen kommer hun hjem til meg en tur, føler jeg får oppfølging nå ihvertfall. Det er jo bra. Får se ang medisinene, skal jo ikke ta ny sprøyte før 1 april. Bare tenker det varer jo en måned da, liker ikke det heller akkurat. Men føler jo ikke jeg tar medisin nå, det er en lettelse å slippe den kampen med pillene hver dag. Hadde jeg gått på piller hadde jeg sluttet sikkert. 

Ja kanskje det er best om de tvinger meg til å øke, men tror ikke de gjør det. Men psykiateren virket bestemt sist, har aldri sett han sånn. "Du skal øke" sa han. Jeg sa jeg var skeptisk, så vi ble ikke akkurat enige. Men jeg tar mer vival nå, tåler lite. Var på besøk i går, og ettervirkningen var migrene i dag. Lå i sengen til halv tre, det var så grusomt. Lenge siden det har vært så ille og besøket var jo koselig, men ble litt gira for en som var der var gira. 

Jo takk for det, syns det er trist jeg og at jeg har så lite fremgang. 

Dette jeg føler mest for å si noe om nå er at psykiateren bestemt sier at du skal øke. Du sier:  men jeg tror ikke de gjør det. Og om jeg forstår deg rett så sier du at du ikke tror medisinsk økning vil skje fordi du sa du var skeptisk. Dere ble ikke enige. Du må få denne medisinen i riktig dose over tid for å få et resultat om den virker. Mer om akkurat dette vil jeg ikke si fordi det har vært deg fortalt så mange ganger at det ikke går an å telle. 

Men allikevel kan jeg ikke for mitt bare liv ikke forstå at du ikke denne gangen (denne ene gangen!) kan følge et medisinsk opplegg! Skjønner ikke at du ikke vil øke døsen når du er dårlig! Men nå begynner jeg å spørre om ting jeg hadde bestemt meg for ikke å spørre om. Fordi jeg vet hva slags forsvarsmekanismer som kommer. Åndelighet etc. Som vi alle her (nesten) er tegn på at medisinen ikke er høyt nok dosert.

Du må ta en helomvending! Hvor mange år skal du bruke på dette her? Sjansene for at du kan bli bedre er store.

Bestem deg. Nå!

Vennlig hilsen meg. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
4 minutter siden, ColaZero skrev:

Dette jeg føler mest for å si noe om nå er at psykiateren bestemt sier at du skal øke. Du sier:  men jeg tror ikke de gjør det. Og om jeg forstår deg rett så sier du at du ikke tror medisinsk økning vil skje fordi du sa du var skeptisk. Dere ble ikke enige. Du må få denne medisinen i riktig dose over tid for å få et resultat om den virker. Mer om akkurat dette vil jeg ikke si fordi det har vært deg fortalt så mange ganger at det ikke går an å telle. 

Men allikevel kan jeg ikke for mitt bare liv ikke forstå at du ikke denne gangen (denne ene gangen!) kan følge et medisinsk opplegg! Skjønner ikke at du ikke vil øke døsen når du er dårlig! Men nå begynner jeg å spørre om ting jeg hadde bestemt meg for ikke å spørre om. Fordi jeg vet hva slags forsvarsmekanismer som kommer. Åndelighet etc. Som vi alle her (nesten) er tegn på at medisinen ikke er høyt nok dosert.

Du må ta en helomvending! Hvor mange år skal du bruke på dette her? Sjansene for at du kan bli bedre er store.

Bestem deg. Nå!

Vennlig hilsen meg. 

 

Nei jeg vet ikke om jeg klarer å bestemme meg, har så mange tanker om ting. Får se hva psykiateren sier når jeg snakker med han, det er jo opp til meg da. Så da er det opp til meg, og hun fra dagsenteret sa det var opp til meg...på det grunnlaget bestemte jeg meg for å ikke øke. Hun er jo sykepleier hun og, får se. Og ja, jeg sa det til dem sist at nå har jeg litt åndelighet, det kan forsvinne helt. Det har gjort det før. Tiden får vise...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Nei jeg vet ikke om jeg klarer å bestemme meg, har så mange tanker om ting. Får se hva psykiateren sier når jeg snakker med han, det er jo opp til meg da. Så da er det opp til meg, og hun fra dagsenteret sa det var opp til meg...på det grunnlaget bestemte jeg meg for å ikke øke. Hun er jo sykepleier hun og, får se. Og ja, jeg sa det til dem sist at nå har jeg litt åndelighet, det kan forsvinne helt. Det har gjort det før. Tiden får vise...

Hvorfor vil du ikke øke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
1 minutt siden, ColaZero skrev:

Hvorfor vil du ikke øke?

Er redd for hvordan jeg blir da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
11 minutter siden, ColaZero skrev:

Redd for å miste det åndelige?

Redd for å miste meg selv. Husker når jeg tok trilafonsprøyte, la meg sju og stod opp i elleve tilv tiden. Og da var ungene små. Ikke bra. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Redd for å miste meg selv. Husker når jeg tok trilafonsprøyte, la meg sju og stod opp i elleve tilv tiden. Og da var ungene små. Ikke bra. 

Medisinene er annerledes nå!

Du har nå noen valg. Du kan holde på med det du har holdt på med i årevis som ikke fungerer. Og livet går.

Du kan fortsette ambivalensen ifh til medikasjon. Noen dager vil du medisineres (når du har hatt kontakt med onde ånder), så føler du deg bedre,mener du ikke er psykotisk og kun er lykkelig åndelig og kun gode "mennesker" kontakter deg i drømme etc.

Da sitter du i sofaen og ser filmer, får ingen fysisk aktivitet og synker inn i en drømmeverden. Ligger å drar deg til langt på dag for det er så godt å drømme/dagdrømme.

Du kan ta grep nå. Ta medisinene dine i den riktige dose ekspertene mener du trenger. Det kan ta litt tid. Du kan miste noe av det åndelige. Men din funksjon vil kunne bli mye bedre. Du vil kunne bli mer aktiv, holde huset i stand, treffe venner. Får du dette åndelige ut av verden vil det bli plass til så mange andre ting! Du kan klare å komme deg mer ut av huset, spise sunnere mat. Gå ned i vekt.

Og ikke minst: Være den bestemor bare du kan for dine barnebarn! Ha det som et mål! Det må jo være fantastisk å ha barnebarnet på besøk en helg :-) Men det blir vanskelig når du ikke klarer å skifte sengetøy på flere måneder. Kunne gå på butikken og kjøpe en liten ting siden de er på besøk. Kose seg med helgemat, utflukter, lek og gøy. Men det må jo du orke.

Klarer du det nå? Jeg er usikker.

Men det kan gå. Hvis (ja, jeg vet at vi psykisk syke ikke skal si det til hverandre) du prøver å ta deg selv litt i nakken. Jeg tror faktisk det kunne hjulpet litt nå. Se for deg hva slags liv vil du ha?

Må igjen si at jeg ble skikkelig trist da jeg leste om deg. Regner med at det har vært uendelig mengde tråder og utallige oppbakkinger her til deg.

Så jeg ønsker deg masse lykke til!

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
19 minutter siden, ColaZero skrev:

Medisinene er annerledes nå!

Du har nå noen valg. Du kan holde på med det du har holdt på med i årevis som ikke fungerer. Og livet går.

Du kan fortsette ambivalensen ifh til medikasjon. Noen dager vil du medisineres (når du har hatt kontakt med onde ånder), så føler du deg bedre,mener du ikke er psykotisk og kun er lykkelig åndelig og kun gode "mennesker" kontakter deg i drømme etc.

Da sitter du i sofaen og ser filmer, får ingen fysisk aktivitet og synker inn i en drømmeverden. Ligger å drar deg til langt på dag for det er så godt å drømme/dagdrømme.

Du kan ta grep nå. Ta medisinene dine i den riktige dose ekspertene mener du trenger. Det kan ta litt tid. Du kan miste noe av det åndelige. Men din funksjon vil kunne bli mye bedre. Du vil kunne bli mer aktiv, holde huset i stand, treffe venner. Får du dette åndelige ut av verden vil det bli plass til så mange andre ting! Du kan klare å komme deg mer ut av huset, spise sunnere mat. Gå ned i vekt.

Og ikke minst: Være den bestemor bare du kan for dine barnebarn! Ha det som et mål! Det må jo være fantastisk å ha barnebarnet på besøk en helg :-) Men det blir vanskelig når du ikke klarer å skifte sengetøy på flere måneder. Kunne gå på butikken og kjøpe en liten ting siden de er på besøk. Kose seg med helgemat, utflukter, lek og gøy. Men det må jo du orke.

Klarer du det nå? Jeg er usikker.

Men det kan gå. Hvis (ja, jeg vet at vi psykisk syke ikke skal si det til hverandre) du prøver å ta deg selv litt i nakken. Jeg tror faktisk det kunne hjulpet litt nå. Se for deg hva slags liv vil du ha?

Må igjen si at jeg ble skikkelig trist da jeg leste om deg. Regner med at det har vært uendelig mengde tråder og utallige oppbakkinger her til deg.

Så jeg ønsker deg masse lykke til!

 

Takk! Du ga meg mye å tenke på nå, vil jo klare mer og være en god bestemor. Ikke bli sliten av folk pga energiene deres, det var visst vitenskapelig bevist nå...at folk kunne ta inn andres energier. Så det på FB. Men babyer har jo så god energi, ren og uskyldig. De kommer rett fra den andre siden, pleier å få god kontakt med de. 

Og ja vil bevege meg mer å gå ned i vekt det klarer jeg ikke nå. En psykolog sa det til meg for mange år siden "Har det fungert det du holder på med, det alternative"? Nei, og enda holder jeg på. Skal noe til for å endre det. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

19 minutter siden, stjernestøv skrev:

Takk! Du ga meg mye å tenke på nå, vil jo klare mer og være en god bestemor. Ikke bli sliten av folk pga energiene deres, det var visst vitenskapelig bevist nå...at folk kunne ta inn andres energier. Så det på FB. Men babyer har jo så god energi, ren og uskyldig. De kommer rett fra den andre siden, pleier å få god kontakt med de. 

Og ja vil bevege meg mer å gå ned i vekt det klarer jeg ikke nå. En psykolog sa det til meg for mange år siden "Har det fungert det du holder på med, det alternative"? Nei, og enda holder jeg på. Skal noe til for å endre det. 

Da håper jeg at det du tenker mest på nå er å ta kontakt med psykiater og si at du vil øke dosen som han sa at du måtte. Det er det som kan hjelpe deg nå. Mange av drømmene og ønskene dine vil etter optimal medisinering bli mye lettere å oppnå :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, stjernestøv skrev:

Redd for å miste meg selv. Husker når jeg tok trilafonsprøyte, la meg sju og stod opp i elleve tilv tiden. Og da var ungene små. Ikke bra. 

Det er vel 20 år siden, mye er endret siden da. Kan du ikke øke på denne medisinen nå og se om det ikke blir bedre? Om du synes du blir bare sløv og neddopet så er det jo bare å trappe ned igjen på neste sprøyte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
33 minutter siden, ColaZero skrev:

Da håper jeg at det du tenker mest på nå er å ta kontakt med psykiater og si at du vil øke dosen som han sa at du måtte. Det er det som kan hjelpe deg nå. Mange av drømmene og ønskene dine vil etter optimal medisinering bli mye lettere å oppnå :-)

Ja kanskje det. De tar vel kontakt, har ikke fått ny time med sykepleieren, og det er jo ikke før 1 april. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

stjernestøv
28 minutter siden, Lillemus skrev:

Det er vel 20 år siden, mye er endret siden da. Kan du ikke øke på denne medisinen nå og se om det ikke blir bedre? Om du synes du blir bare sløv og neddopet så er det jo bare å trappe ned igjen på neste sprøyte.

Jo, men høyere dose øker for bivirkninger og, da må jeg ha dem i en mnd. Men får se hva det blir til, er jo ikke før 1 april. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, stjernestøv skrev:

Ja jeg står vel stille, kommer ikke videre. Men har nå fått en kontakt på dagsenteret nå og vi møtes av og til, på mandag var jeg på cafe med henne og to andre. Og i morgen kommer hun hjem til meg en tur, føler jeg får oppfølging nå ihvertfall. Det er jo bra. Får se ang medisinene, skal jo ikke ta ny sprøyte før 1 april. Bare tenker det varer jo en måned da, liker ikke det heller akkurat. Men føler jo ikke jeg tar medisin nå, det er en lettelse å slippe den kampen med pillene hver dag. Hadde jeg gått på piller hadde jeg sluttet sikkert. 

Ja kanskje det er best om de tvinger meg til å øke, men tror ikke de gjør det. Men psykiateren virket bestemt sist, har aldri sett han sånn. "Du skal øke" sa han. Jeg sa jeg var skeptisk, så vi ble ikke akkurat enige. Men jeg tar mer vival nå, tåler lite. Var på besøk i går, og ettervirkningen var migrene i dag. Lå i sengen til halv tre, det var så grusomt. Lenge siden det har vært så ille og besøket var jo koselig, men ble litt gira for en som var der var gira. 

Jo takk for det, syns det er trist jeg og at jeg har så lite fremgang. 

Du kan ikke fortsette å ta mer og mer vival fordi du tåler så lite og samtidig ikke ville øke medisineringen. Ser du virkelig ikke hvilken retning det tar? Du kan heller ikke være trist over lite fremganng og samtidig ikke ville øke, når psykiateren mener det er veien å gå for å få det. Du beholder jo fortsatt åndeligheten din på disse medisinene så langt, så det skulle ikke være en fare for å øke litt til nå. Når du har så lav funksjonsgrad som du har nå har du fint lite på å tape på å øke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...