Min siste arbeidsdag ...

[AnonymBruker]

Jobbet mange år på samme arbeidsplass. Ble litt eldre og sliten. Begynnte å få litt psykiske problemer, overgangsalder  og utfordringer på hjemmefronten....  Jeg kom alltid  godt overens med mine kollegaer og hadde mye erfaring som de satte pris på. Så kom det en ung ny arbeider inn. Hun begynte å antyde at jeg ikke jobbet raskt nok. Kom stadig med bemerkninger og kritikk. Nektet å hjelpe meg når jeg spurte osv. En dag var det riktig ille og jeg var også blitt dårligere psykisk. Gikk hjem den dagen og klarte ikke mer...
Da arrangerte de en avskjedsfest for meg. Hadde jo vært der i 30 år. Fikk blomster og gaver og mange lovord og fine taler. Alle husket meg som en positiv og dyktig kollega. Rørt  og vemodig gikk jeg ut fra jobb for siste gang da denne unge kollegaen kommer bort til meg. Hun sier til meg at det var bra at jeg sluttet fordi jeg gjorde ikke noen god jobb og hun hadde ikke likt å jobbe med meg... Jeg gav henne bare en klem og gikk. Men med veldig tungt hjerte ... 
Dette var mitt siste minne fra yrkeslivet ...
Det er visst ikke forståelse for den som ikke lenger kan gi 100% ... For de psyke eller for de som ikke klarer å yte like mye som da de var helt ung. 

 

Anonymkode: 7ee62...b4a

[XbellaX]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jobbet mange år på samme arbeidsplass. Ble litt eldre og sliten. Begynnte å få litt psykiske problemer, overgangsalder  og utfordringer på hjemmefronten....  Jeg kom alltid  godt overens med mine kollegaer og hadde mye erfaring som de satte pris på. Så kom det en ung ny arbeider inn. Hun begynte å antyde at jeg ikke jobbet raskt nok. Kom stadig med bemerkninger og kritikk. Nektet å hjelpe meg når jeg spurte osv. En dag var det riktig ille og jeg var også blitt dårligere psykisk. Gikk hjem den dagen og klarte ikke mer...
Da arrangerte de en avskjedsfest for meg. Hadde jo vært der i 30 år. Fikk blomster og gaver og mange lovord og fine taler. Alle husket meg som en positiv og dyktig kollega. Rørt  og vemodig gikk jeg ut fra jobb for siste gang da denne unge kollegaen kommer bort til meg. Hun sier til meg at det var bra at jeg sluttet fordi jeg gjorde ikke noen god jobb og hun hadde ikke likt å jobbe med meg... Jeg gav henne bare en klem og gikk. Men med veldig tungt hjerte ... 
Dette var mitt siste minne fra yrkeslivet ...
Det er visst ikke forståelse for den som ikke lenger kan gi 100% ... For de psyke eller for de som ikke klarer å yte like mye som da de var helt ung. 

 

Anonymkode: 7ee62...b4a

 

Hva om den kommentaren ikke handlet om deg i det hele tatt.

[AnonymBruker]

7 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Hva om den kommentaren ikke handlet om deg i det hele tatt.

Ja det er jo typisk meg å tenke at hun hadde sine ting å stri med. Og sånn tenkte jeg også .. Men det gjorde vondt for det .. 

Beklager nå får jeg dårlig samvittighet som skrev dette. 

Anonymkode: 7ee62...b4a

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jobbet mange år på samme arbeidsplass. Ble litt eldre og sliten. Begynnte å få litt psykiske problemer, overgangsalder  og utfordringer på hjemmefronten....  Jeg kom alltid  godt overens med mine kollegaer og hadde mye erfaring som de satte pris på. Så kom det en ung ny arbeider inn. Hun begynte å antyde at jeg ikke jobbet raskt nok. Kom stadig med bemerkninger og kritikk. Nektet å hjelpe meg når jeg spurte osv. En dag var det riktig ille og jeg var også blitt dårligere psykisk. Gikk hjem den dagen og klarte ikke mer...
Da arrangerte de en avskjedsfest for meg. Hadde jo vært der i 30 år. Fikk blomster og gaver og mange lovord og fine taler. Alle husket meg som en positiv og dyktig kollega. Rørt  og vemodig gikk jeg ut fra jobb for siste gang da denne unge kollegaen kommer bort til meg. Hun sier til meg at det var bra at jeg sluttet fordi jeg gjorde ikke noen god jobb og hun hadde ikke likt å jobbe med meg... Jeg gav henne bare en klem og gikk. Men med veldig tungt hjerte ... 
Dette var mitt siste minne fra yrkeslivet ...
Det er visst ikke forståelse for den som ikke lenger kan gi 100% ... For de psyke eller for de som ikke klarer å yte like mye som da de var helt ung. 

 

Anonymkode: 7ee62...b4a

Å si noe slikt til en tidligere kollega er såpass oppsiktsvekkende, at det er vanskelig å forstå at det har skjedd. Enten så er den unge kollegaen ute av balanse eller mangler vanlig sosial kompetanse og folkeskikk, eller så feiltolket du hennes utsagn. I begge tilfeller kan du med fordel legge episoden bak deg.

Anonymkode: b3171...53d

[AnonymBruker]

Du kan velge å beholde i hjertet de ordene du fikk av gode gamle kollegaer som har jobbet med deg i mange år og dermed har en viss tyngde når de velger sine ord til deg. Eller du kan velge å ha fokuset på noe en ny og tydelig usympatisk kollega ga deg av tilbakemelding. Valget burde være enkelt. Hva ønsker du selv å sitte igjen med etter 30 år i din jobb?

Anonymkode: dea8d...207

[AnonymBruker]

Jeg har " stålsatt meg " for å  lese svar innpå her. Ble litt overrasket over hvor følsomt dette ble , men det er jo mitt valg som startet denne tråden. Det er mange detaljer som ikke er sagt som blir for vanskelig . At jeg jobbet mye med denne personen den siste tiden og at det at hun ikke ville hjelpe meg i noen situasjoner fikk katastrofale følger.( måtte senere få traumebehandling pga disse episodene ) .I en  veldig sårbar fase av livet ble jeg direkte kritisert og " herset " med på jobb i en lengre perioder  .... Jeg har ikke fortalt om mine opplevelser ang denne kollegaen til noe før. Selv ikke min psykiater . Det ble for skamfullt , jeg visste ikke hvordan jeg skulle takle det.... Begynte å tro at hun sikkert hadde rett , at jeg ikke gjorde en god jobb og ikke burde jobbe mer osv ... Jeg som hadde vært så trygg mistet helt grepet. Sier ikke at hun var skyld i at jeg nå er ute av arbeidslivet , hun ble liksom "dråpen som fikk begeret til å flyte over ". Ang . gode gamle kollegaer så jobbet vi ikke så mye sammen de siste årene . Var stor utskifting på jobb og mange nye krefter. Men gode ord fra de har jeg tross alt tatt med meg ... 

Det blir mye analyse og selvransakelse i en terapeutisk setting. Men noen ganger trenger man bare vanlig forståelse og empati fra vanlige mennesker .... 

 

Anonymkode: 7ee62...b4a

[påskelilje]

Åååååårgh! Jeg blir så sint på sånne mennesker som spyr ut av seg stygge kommentarer bare for å såre!

Prøv å la ordene hennes fare - ta frem igjen de ordene du fikk fra de du kjente, som hadde kjent deg gjennom mange år. Det er de ordene som er verdt å gjemme på og fylle hjertet ditt med.

[Gjest Maggie55]

Jeg har opplevet noe lingnende tror jeg De fem siste åra i arbeidslivet kom en ny og mye yngre lite voksen ledergruppe på banen som hadde en helt annen og lite transparent personalpolitikk Pauser med kakespising og grafer som ingen fikk stille spørsmål ved og en underlig relgiøsmoralisme bredte seg samt at alle til slutt ble hverandres verste fiende For alle vil vi jo gjerne beholde jobben Arbeidsoppgavene ble sakte og umerkelig tatt fra oss som var uønsket og til slutt bar det ut Jeg ser nå at det var ingens feil fordi hele vårt samfunn preges jo i dag av dette " nedskjæringsspøkelset" og dette bare fortsetter spør du meg selv om man har begynt å sende andre signaler

Når det gjelder vonde og gode år Vi var så stresskjørt hele bunten at jeg vil si hele organisasjonen var syk de seneste åraDet var umulig å være seg selv og helsa var helt nedkjørt Jeg fikk også så mange rare meldinger face to face og opplevet så mye rart fra mennesker jeg aldri har gjort annet enn å hjelpe å støtte ofte på bekostning av egen fremgang

Det viktigste er etter noe sånt å prøve å reorientering seg og finne veien videre og fremfor alt prøve å lære å skjerme seg bedre og ta vare på hva man enda har igjen av helse for dette er personalpolitikk splitt og hersk jeg dessverre tror er kommet for å bli uansett politiske nyanser i samfunnet

Det er kampen om de knappe ressurseneI virkelige gamle dager sa ordtaket

"Når krybben er tom da bites hestene" Det burde vært lagt til at "Hestene de sparker"

Ta godt vare på deg selv og husk du er verdifull uansett Lykke til videre med den tunge prosessen å se fremover🙂

Man må bare håpe at alt blir bedre etter som tiden går😊

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Maggie55 skrev:

Jeg har opplevet noe lingnende tror jeg De fem siste åra i arbeidslivet kom en ny og mye yngre lite voksen ledergruppe på banen som hadde en helt annen og lite transparent personalpolitikk Pauser med kakespising og grafer som ingen fikk stille spørsmål ved og en underlig relgiøsmoralisme bredte seg samt at alle til slutt ble hverandres verste fiende For alle vil vi jo gjerne beholde jobben Arbeidsoppgavene ble sakte og umerkelig tatt fra oss som var uønsket og til slutt bar det ut Jeg ser nå at det var ingens feil fordi hele vårt samfunn preges jo i dag av dette " nedskjæringsspøkelset" og dette bare fortsetter spør du meg selv om man har begynt å sende andre signaler

Når det gjelder vonde og gode år Vi var så stresskjørt hele bunten at jeg vil si hele organisasjonen var syk de seneste åraDet var umulig å være seg selv og helsa var helt nedkjørt Jeg fikk også så mange rare meldinger face to face og opplevet så mye rart fra mennesker jeg aldri har gjort annet enn å hjelpe å støtte ofte på bekostning av egen fremgang

Det viktigste er etter noe sånt å prøve å reorientering seg og finne veien videre og fremfor alt prøve å lære å skjerme seg bedre og ta vare på hva man enda har igjen av helse for dette er personalpolitikk splitt og hersk jeg dessverre tror er kommet for å bli uansett politiske nyanser i samfunnet

Det er kampen om de knappe ressurseneI virkelige gamle dager sa ordtaket

"Når krybben er tom da bites hestene" Det burde vært lagt til at "Hestene de sparker"

Ta godt vare på deg selv og husk du er verdifull uansett Lykke til videre med den tunge prosessen å se fremover🙂

Man må bare håpe at alt blir bedre etter som tiden går😊

Tusen takk Maggie for gode ord .😊

Anonymkode: 7ee62...b4a

[Gjest Gargamel]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jobbet mange år på samme arbeidsplass. Ble litt eldre og sliten. Begynnte å få litt psykiske problemer, overgangsalder  og utfordringer på hjemmefronten....  Jeg kom alltid  godt overens med mine kollegaer og hadde mye erfaring som de satte pris på. Så kom det en ung ny arbeider inn. Hun begynte å antyde at jeg ikke jobbet raskt nok. Kom stadig med bemerkninger og kritikk. Nektet å hjelpe meg når jeg spurte osv. En dag var det riktig ille og jeg var også blitt dårligere psykisk. Gikk hjem den dagen og klarte ikke mer...
Da arrangerte de en avskjedsfest for meg. Hadde jo vært der i 30 år. Fikk blomster og gaver og mange lovord og fine taler. Alle husket meg som en positiv og dyktig kollega. Rørt  og vemodig gikk jeg ut fra jobb for siste gang da denne unge kollegaen kommer bort til meg. Hun sier til meg at det var bra at jeg sluttet fordi jeg gjorde ikke noen god jobb og hun hadde ikke likt å jobbe med meg... Jeg gav henne bare en klem og gikk. Men med veldig tungt hjerte ... 
Dette var mitt siste minne fra yrkeslivet ...
Det er visst ikke forståelse for den som ikke lenger kan gi 100% ... For de psyke eller for de som ikke klarer å yte like mye som da de var helt ung. 

 

Anonymkode: 7ee62...b4a

Sånn som du legger det frem tror jeg det er noe galt med henne, f.eks alvorlig mangel på folkeskikk.

Jeg kan også bli såret av ting, men hvis folk går for langt utenfor normal oppførsel føler jeg at personen ikke har injurierende kraft. Personen selv blir bare et rart "tilfelle".

Jeg klarer ikke å ta det seriøst. Håper du også klarer å se det sånn. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Gargamel skrev:

Sånn som du legger det frem tror jeg det er noe galt med henne, f.eks alvorlig mangel på folkeskikk.

Jeg kan også bli såret av ting, men hvis folk går for langt utenfor normal oppførsel føler jeg at personen ikke har injurierende kraft. Personen selv blir bare et rart "tilfelle".

Jeg klarer ikke å ta det seriøst. Håper du også klarer å se det sånn. 

Ja jeg burde jo det.😊. Men hvis du leser det jeg skrev i en senere kommentar lot jeg desverre det komme inn under huden på meg. ... Men jeg ser absolutt det du sier når jeg har fått det litt på avstand. Jeg har jo senere også fått høre at andre opplevde litt av det samme. Men at hun var spesiellt ute etter meg. Kanskje fordi jeg ikke sa fra... I stedet utviklet jeg angst for å gå på jobb. Jeg var rett og slett ikke vant med å måtte takle slike ting... 

Takk for forståelse 

Anonymkode: 7ee62...b4a