Motstridende følelser

[umakenverdt]

Det er vel kanskje menneskelig å ha motstridende følelser, man trenger ikke være et fælt menneske for det om?

Man kan sette stor pris på noe, men likevel være trist for at det tar slutt. Man kan være glad på andres vegne, men likevel kjenne på følelsen av at man skulle ønske det var seg. 

Hva tenker andre her? Har dere motstridende følelser? Hvilken betydning opplever dere at tankene og følelsene deres har for hvordan dere ser på dere selv som mennesker?

[AnonymBruker]

Jeg liker menneskelig og med det er det for meg helt normalt å ha motstridende følelser. Jeg bruker i grunnen lite av min tid på å reflektere så voldsomt rundt følelser. Jeg gjorde det før, men det skapte problemer. Derfor: de oppstår, de er, de forsvinner, de endrer seg, de erstattes, de kommer tilbake. Ingen grunn til å dvele ved i de fleste tilfeller. Og sånn er det mens jeg er mer opptatt av å gjøre fordi det gjør meg glad, sterk, sliten og utadrettet i stedet for innadrettet 😀 Jeg trives best med det.

Anonymkode: 4b164...a73

[AnonymBruker]

17 minutter siden, umakenverdt skrev:

Det er vel kanskje menneskelig å ha motstridende følelser, man trenger ikke være et fælt menneske for det om?

Man kan sette stor pris på noe, men likevel være trist for at det tar slutt. Man kan være glad på andres vegne, men likevel kjenne på følelsen av at man skulle ønske det var seg. 

Hva tenker andre her? Har dere motstridende følelser? Hvilken betydning opplever dere at tankene og følelsene deres har for hvordan dere ser på dere selv som mennesker?

"Det er bedre å være ekte enn perfekte "

ingenting er mer befriende enn å kunne snakke med  noen man er trygg på om akkurat hva man føler. Rense opp liksom . Ja vi har mange motstridende følelser. Man går gjerne og føler på dårlig samvittighet og uro . Jeg har alltid vært god på selvfordømmelse ... Skulle liksom ha vært et bedre menneske . Men så snakker jeg med folk og ser at vi er ganske like .. Jeg vet at min verdi er konstant uansett hva jeg føler ... 

Men jeg vet også at stolthet ødelegger mye og prøver på tross av stolthet å være litt ydmyk. Jeg vet at bitterhet er en gift som ødelegger meg så jeg øver meg på å tilgi folk. 

En psykiater sa at når fasaden ikke står i stil med innsiden blir vi deprimerte . Så veldig bra å snakke om dette temaet . 

Anonymkode: 57762...c6c

[umakenverdt]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg liker menneskelig og med det er det for meg helt normalt å ha motstridende følelser. Jeg bruker i grunnen lite av min tid på å reflektere så voldsomt rundt følelser. Jeg gjorde det før, men det skapte problemer. Derfor: de oppstår, de er, de forsvinner, de endrer seg, de erstattes, de kommer tilbake. Ingen grunn til å dvele ved i de fleste tilfeller. Og sånn er det mens jeg er mer opptatt av å gjøre fordi det gjør meg glad, sterk, sliten og utadrettet i stedet for innadrettet 😀 Jeg trives best med det.

Anonymkode: 4b164...a73

Det er jo fornuftige tanker du har. Jeg er redd tankene mine gjør meg til et dårlig menneske, men de er jo som du skriver flyktige og de er motstridende. 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, umakenverdt skrev:

Det er jo fornuftige tanker du har. Jeg er redd tankene mine gjør meg til et dårlig menneske, men de er jo som du skriver flyktige og de er motstridende. 

Vi er alle til tider "dårlige" mennesker eller som jeg ville sagt mennesker. Vi kommer med godt og vi kommer med dårlig. Vi er skrudd sammen sånn. Du, jeg og alle andre 😀 Selv velger jeg å ikke dvele ved det dårlige i meg. Jeg har jo haugevis med plusser også. Jeg håper summen av meg er allright 🙃

Anonymkode: 4b164...a73

[umakenverdt]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

"Det er bedre å være ekte enn perfekte "

ingenting er mer befriende enn å kunne snakke med  noen man er trygg på om akkurat hva man føler. Rense opp liksom . Ja vi har mange motstridende følelser. Man går gjerne og føler på dårlig samvittighet og uro . Jeg har alltid vært god på selvfordømmelse ... Skulle liksom ha vært et bedre menneske . Men så snakker jeg med folk og ser at vi er ganske like .. Jeg vet at min verdi er konstant uansett hva jeg føler ... 

Men jeg vet også at stolthet ødelegger mye og prøver på tross av stolthet å være litt ydmyk. Jeg vet at bitterhet er en gift som ødelegger meg så jeg øver meg på å tilgi folk. 

En psykiater sa at når fasaden ikke står i stil med innsiden blir vi deprimerte . Så veldig bra å snakke om dette temaet . 

Anonymkode: 57762...c6c

Jeg har vel ingen fasade igjen overfor andre som jeg ikke også har overfor meg selv. De seneste siste årene har jeg vel mistet stort sett alt av fasade og jeg har også oppdaget at mennesker er lite dømmende og også viser gjenkjennelse. Jeg er helt overveldet av hvor godt det er å ikke bruke all energi på å skjule alt det vanskelige. 

Jeg sliter med dette med verdi da, jeg er så vant til å tenke min verdi ut fra hva jeg tenker/føler og hva jeg gjør...

Men det å tillate meg å være lei meg for at noen skal flytte selv om det er en fantastisk mulighet for dem, sliter jeg med. Jeg har jo trodd jeg ikke har de følelsene, men jeg har vel det likevel. Jeg blir også misunnelig noen ganger, selv om jeg unner den det gjelder alt godt. Jeg kan bli skuffet noen ganger over noe andre gjør, selv om jeg vet de gjør så godt de kan og ikke klandrer dem på noen måte. Jeg er redd slike følelser fordi de kjennes slemme, men de gjør meg kanskje ikke til et dårlig menneske, eller jeg vet ikke. Det å tørre å kjenne på at jeg kan ha disse følelsene for meg selv synes jeg er vanskelig

 

[umakenverdt]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi er alle til tider "dårlige" mennesker eller som jeg ville sagt mennesker. Vi kommer med godt og vi kommer med dårlig. Vi er skrudd sammen sånn. Du, jeg og alle andre 😀 Selv velger jeg å ikke dvele ved det dårlige i meg. Jeg har jo haugevis med plusser også. Jeg håper summen av meg er allright 🙃

Anonymkode: 4b164...a73

Det synes jeg var fint sagt. Jeg sliter litt med å se at jeg har særlig med plusser, men jeg håper også veldig sterkt at summen av meg er allright! Jeg er jo ikke dårlig med vilje, jeg prøver å være et ok menneske. 

[XbellaX]

9 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg har vel ingen fasade igjen overfor andre som jeg ikke også har overfor meg selv. De seneste siste årene har jeg vel mistet stort sett alt av fasade og jeg har også oppdaget at mennesker er lite dømmende og også viser gjenkjennelse. Jeg er helt overveldet av hvor godt det er å ikke bruke all energi på å skjule alt det vanskelige. 

Jeg sliter med dette med verdi da, jeg er så vant til å tenke min verdi ut fra hva jeg tenker/føler og hva jeg gjør...

Men det å tillate meg å være lei meg for at noen skal flytte selv om det er en fantastisk mulighet for dem, sliter jeg med. Jeg har jo trodd jeg ikke har de følelsene, men jeg har vel det likevel. Jeg blir også misunnelig noen ganger, selv om jeg unner den det gjelder alt godt. Jeg kan bli skuffet noen ganger over noe andre gjør, selv om jeg vet de gjør så godt de kan og ikke klandrer dem på noen måte. Jeg er redd slike følelser fordi de kjennes slemme, men de gjør meg kanskje ikke til et dårlig menneske, eller jeg vet ikke. Det å tørre å kjenne på at jeg kan ha disse følelsene for meg selv synes jeg er vanskelig

 

 

(Jeg trykket liker, men jeg vil bare du skal vite at jeg ikke "liker" at du strever men jeg liker at du våger åpne opp og snakke/reflektere rundt følelsene dine. Jeg tror det kan hjelpe deg i prosessen videre.)

Endret 14. mars 2017 av XbellaX

[AnonymBruker]

3 minutter siden, umakenverdt skrev:

Det synes jeg var fint sagt. Jeg sliter litt med å se at jeg har særlig med plusser, men jeg håper også veldig sterkt at summen av meg er allright! Jeg er jo ikke dårlig med vilje, jeg prøver å være et ok menneske. 

Jeg synes du alltid har fremstått på dette forumet som empatisk, sympatisk, vennlig, forsiktig, prøvende, undrende og nå også tøff i mine øyne. Du tok førerkort - gratulerer! Du er garantert OK, mer enn OK!  🙃 Våg å tro det! 

Anonymkode: 4b164...a73

[AnonymBruker]

1 time siden, umakenverdt skrev:

Jeg har vel ingen fasade igjen overfor andre som jeg ikke også har overfor meg selv. De seneste siste årene har jeg vel mistet stort sett alt av fasade og jeg har også oppdaget at mennesker er lite dømmende og også viser gjenkjennelse. Jeg er helt overveldet av hvor godt det er å ikke bruke all energi på å skjule alt det vanskelige. 

Jeg sliter med dette med verdi da, jeg er så vant til å tenke min verdi ut fra hva jeg tenker/føler og hva jeg gjør...

Men det å tillate meg å være lei meg for at noen skal flytte selv om det er en fantastisk mulighet for dem, sliter jeg med. Jeg har jo trodd jeg ikke har de følelsene, men jeg har vel det likevel. Jeg blir også misunnelig noen ganger, selv om jeg unner den det gjelder alt godt. Jeg kan bli skuffet noen ganger over noe andre gjør, selv om jeg vet de gjør så godt de kan og ikke klandrer dem på noen måte. Jeg er redd slike følelser fordi de kjennes slemme, men de gjør meg kanskje ikke til et dårlig menneske, eller jeg vet ikke. Det å tørre å kjenne på at jeg kan ha disse følelsene for meg selv synes jeg er vanskelig

 

Det et nok ikke så uvanlig å tenke slik. Men jeg kan med 100% sikkerhet si at du er unik, viktig og verdifull. Vær litt raus med deg selv. Jeg har ofte sammenlignet meg med mennesker som jeg trodde var bedre enn meg for så å se at de også har sine ting å stri med. 

Tankene kan vi ikke gjøre så mye med men vi kan velge hvordan vi handler på det vi tenker. 

Det at du i det hele tatt snakker om disse tankene og følelsene viser at du er er reflektert menneske som bryr deg. 

Anonymkode: 57762...c6c

[frosken]

12 timer siden, umakenverdt skrev:

Det er vel kanskje menneskelig å ha motstridende følelser, man trenger ikke være et fælt menneske for det om?

Man kan sette stor pris på noe, men likevel være trist for at det tar slutt. Man kan være glad på andres vegne, men likevel kjenne på følelsen av at man skulle ønske det var seg. 

Hva tenker andre her? Har dere motstridende følelser? Hvilken betydning opplever dere at tankene og følelsene deres har for hvordan dere ser på dere selv som mennesker?

Jeg mener dette er å være menneske:-)

[yellow ledbetter]

37 minutter siden, frosken skrev:

Jeg mener dette er å være menneske:-)

Nettopp. Jeg tror de fleste har motstridende følelser. Ting som skjer er jo gjerne positive på noen områder og negative på andre. Eksempelet med noen som flytter er veldig godt. Det er normalt å være lei seg for å "miste" en du bryr deg om, samtidig som du er glad for at vedkommende får noe positivt ut av å flytte. Jeg tror heller at å se i svart/hvitt på absolutt alt er ganske uvanlig. 

Og det finnes veldig få mennesker som er utelukkende gode eller dårlige. Vi har gode og dårlige sider alle sammen. Vi er mennesker som du sier.  

[laban]

12 timer siden, umakenverdt skrev:

Men det å tillate meg å være lei meg for at noen skal flytte selv om det er en fantastisk mulighet for dem, sliter jeg med. Jeg har jo trodd jeg ikke har de følelsene, men jeg har vel det likevel. Jeg blir også misunnelig noen ganger, selv om jeg unner den det gjelder alt godt. Jeg kan bli skuffet noen ganger over noe andre gjør, selv om jeg vet de gjør så godt de kan og ikke klandrer dem på noen måte. Jeg er redd slike følelser fordi de kjennes slemme, men de gjør meg kanskje ikke til et dårlig menneske, eller jeg vet ikke. Det å tørre å kjenne på at jeg kan ha disse følelsene for meg selv synes jeg er vanskelig

Jeg synes du her gir en god beskrivelse av helt normale følelser som mange vil kjenne seg igjen i.  Det er hva slags reaksjon de fører til utad, som teller.  F.eks. i flytteeksemplet er en reaksjon av typen "åh, det kommer til å bli kjempefint for deg, men jeg kommer til å savne deg!" oppriktig og helt kurant, mens "det kan du ikke gjøre, hva med meg, da?" mindre akseptabel, selv om den siste kanskje er et bedre uttrykk for de dominerende følelsene akkurat idet man får vite om nyheten.  (Satt litt på spissen, håper du forstår hva jeg mener.)  Poenget mitt er at følelsene slett ikke er feil eller slemme, så det er ikke nødvendig å bruke energi på å stoppe dem, men heller bruke kreftene på å komme med en fornuftig (men sann) reaksjon.

Digresjon: Jeg har voksne barn som er i ferd med å fly ut i sine egne liv.  Gjett om jeg kjenner de motstridende følelsene iblant 

[påskelilje]

Som de andre her sier, de aller fleste mennesker har motstridende følelser i seg.  Vi hadde noen gode venner her i gata vår som flyttet til Sverige for noen år siden. Da hadde jeg virkelig motstridende følelser da! Var glad på deres vegne at de kom nærmere sin egen familie og fikk spennende jobber, men lei meg fordi jeg visste at vennskapet kom til å bli forandret. Og det ble det. 

Et helt annet og kanskje litt teit eksempel: I går fikk vi kjøper til bilen vår. Jeg har vært så vanvittig fornøyd med den og elsker den bilen.... Vi var likevel enige om at nå var rette tidspunkt for å selge den. Nå blir det en periode uten en stor familiebil og jeg synes ingen av de vi har prøvd til nå, kan måle seg med den vi har hatt, selv om de er nyere.... Så jeg er full av motstridende følelser. Glad for at vi fikk solgt fort til en grei pris, Leo meg fordi jeg ikke skal kjøre bilen lenger....

[umakenverdt]

9 timer siden, laban skrev:

Jeg synes du her gir en god beskrivelse av helt normale følelser som mange vil kjenne seg igjen i.  Det er hva slags reaksjon de fører til utad, som teller.  F.eks. i flytteeksemplet er en reaksjon av typen "åh, det kommer til å bli kjempefint for deg, men jeg kommer til å savne deg!" oppriktig og helt kurant, mens "det kan du ikke gjøre, hva med meg, da?" mindre akseptabel, selv om den siste kanskje er et bedre uttrykk for de dominerende følelsene akkurat idet man får vite om nyheten.  (Satt litt på spissen, håper du forstår hva jeg mener.)  Poenget mitt er at følelsene slett ikke er feil eller slemme, så det er ikke nødvendig å bruke energi på å stoppe dem, men heller bruke kreftene på å komme med en fornuftig (men sann) reaksjon.

Digresjon: Jeg har voksne barn som er i ferd med å fly ut i sine egne liv.  Gjett om jeg kjenner de motstridende følelsene iblant 

Jeg skjønner  Jeg synes det er vanskelig å ikke legge stor vekt på hvilken følelse jeg har, men jeg ser jo at reaksjonen min overfor andre kanskje burde tillegges større betydning. Jeg ser det er viktig å bruke krefter på å komme med en adekvat reaksjon. 

Jeg kan ikke forestille meg hvordan det oppleves å ha barn som er i ferd med å bli voksne, men jeg kan se for meg at det gir deg en rekke motstridende følelser ja. Hvis man har nære relasjoner til andre mennesker er det kanskje vanskelig ikke å ha motstridende følelser i blant.

[umakenverdt]

9 timer siden, påskelilje skrev:

Som de andre her sier, de aller fleste mennesker har motstridende følelser i seg.  Vi hadde noen gode venner her i gata vår som flyttet til Sverige for noen år siden. Da hadde jeg virkelig motstridende følelser da! Var glad på deres vegne at de kom nærmere sin egen familie og fikk spennende jobber, men lei meg fordi jeg visste at vennskapet kom til å bli forandret. Og det ble det. 

Et helt annet og kanskje litt teit eksempel: I går fikk vi kjøper til bilen vår. Jeg har vært så vanvittig fornøyd med den og elsker den bilen.... Vi var likevel enige om at nå var rette tidspunkt for å selge den. Nå blir det en periode uten en stor familiebil og jeg synes ingen av de vi har prøvd til nå, kan måle seg med den vi har hatt, selv om de er nyere.... Så jeg er full av motstridende følelser. Glad for at vi fikk solgt fort til en grei pris, Leo meg fordi jeg ikke skal kjøre bilen lenger....

Ja, det er litt sånn jeg tenker på. Jeg er så vant til å tenke at det ikke er "lov" å kjenne på slike følelser fordi det betyr at jeg ikke er ordentlig glad på andres vegne, men jeg kan kanskje være ordentlig glad på andres vegne, men likevel synes det som skjer er litt trist.

Jeg synes ikke bil eksemplet er teit. Der tror jeg personlig at jeg har litt lettere for å kjenne på motstridende følelser i slike tilfeller. Det kjennes på en måte ikke slemt mot bilen å være litt trist for å ikke få kjøre bilen lenger. Jeg vet ikke om det gir noen mening, men synes det er vanskeligere å takle at jeg kanskje har motstridende følelser i relasjon til andre.