Slutte med Cipralex

[AnonymBruker]

Jeg har noen få gram igjen av tabletten før jeg er ferdig med nedtrappingen. ENDELIG klarer jeg det, etter 2 mislykkede forsøk tidligere. Det har skjedd mye de siste månedene med nedtrapping, da jeg som har vært så "bedøvd" tidligere, føler at jeg endelig våkner til liv igjen. Av en eller annen grunn har jeg hatt mange våkne netter, der jeg bare gråter (positive tårer, ikke sorg) over å kunne føle ordentlig igjen. Føler meg rimelig sprø som sitter oppe og bare kjenner hvor deilig det er og bare kunne ... føle. Det føles overveldende, men jeg føler meg sterkere psykisk for hvert gram jeg går ned fra denne medisinen - som egentlig bare har gjort meg vondt. Angsten ble MYE verre av å starte på tablettene, og nå som Cipralex snart er ute, føler jeg meg etter 3 år ordentlig BRA igjen.  

Er dette overhode normalt? Skal ikke Cipralex være en støtte for folk som har det tøft? For meg har den egentlig bare gitt plagsomme bivirkninger, midlertidig tatt fra meg kreativiteten, sexlysten og rett og slett gjort meg kjølig og røff mot de rundt meg. Nå som den forsvinner, blir alt mer levende. Noen med samme erfaring?

Anonymkode: 49bb6...16e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har noen få gram igjen av tabletten før jeg er ferdig med nedtrappingen. ENDELIG klarer jeg det, etter 2 mislykkede forsøk tidligere. Det har skjedd mye de siste månedene med nedtrapping, da jeg som har vært så "bedøvd" tidligere, føler at jeg endelig våkner til liv igjen. Av en eller annen grunn har jeg hatt mange våkne netter, der jeg bare gråter (positive tårer, ikke sorg) over å kunne føle ordentlig igjen. Føler meg rimelig sprø som sitter oppe og bare kjenner hvor deilig det er og bare kunne ... føle. Det føles overveldende, men jeg føler meg sterkere psykisk for hvert gram jeg går ned fra denne medisinen - som egentlig bare har gjort meg vondt. Angsten ble MYE verre av å starte på tablettene, og nå som Cipralex snart er ute, føler jeg meg etter 3 år ordentlig BRA igjen.  

Er dette overhode normalt? Skal ikke Cipralex være en støtte for folk som har det tøft? For meg har den egentlig bare gitt plagsomme bivirkninger, midlertidig tatt fra meg kreativiteten, sexlysten og rett og slett gjort meg kjølig og røff mot de rundt meg. Nå som den forsvinner, blir alt mer levende. Noen med samme erfaring?

Anonymkode: 49bb6...16e

Blir helt følelsesløs og likeglad av Cipralex. Så sånn sett kan en si det hjelper. 

Anonymkode: f8b12...80b

[AnonymBruker]

Akkurat samme opplevelse som deg ved bruk av antidepressiva ved angst.

Anonymkode: 4c5f6...7a1

[ColaZero]

Første gang jeg forsøkte AD var for ca....20 år siden. Begynte med Cipralex (eller var det Cipramil?). Jeg fikk et nytt liv. Virkningen kom raskt, jeg våknet lykkelig om morgenen, fikk energi, ble sosial, sykemeldingene fra jobb (sporadiske) behøvde jeg ikke lenger. Virkningen varte ca to år. Da begynte byttene. Har forsøkt alt på markedet, ingen virkning. 

[AnonymBruker]

Jeg er så ufattelig forvirret !!!! . Skal jeg bruke medisin ?. Bruker jeg feil medisin ?. Får jeg for lite eller for mye ?. Er det forandringer i livet som virker inn ??? . Er det hormonelle svingninger pga overgangsalder ? . Er det tommheten pga at jeg plutselig er uføretrygdet, ?. At jeg har isolert meg fra sosiale aktiviteter ? Er det skuffelser over ting i familien ?. Er det skammen over å ha økt så mye i vekt ?? Er det psyken som er verre eller er det bivirkninger av medisin ??? 

Jeg vet ikke lenger hva som er hva...

Prøver å sotere ut dette hos psykiateren men han mener så lite ... Bare nikker og smiler og gir liksom ikke svar.. 

Hvordan klarer dere å skjelne det  ene fra det andre ? . Måtte dere selv finne ut av det eller hadde lege/ psykiater klare tanker rundt dette. ??. Hva hjalp best , medisin eller terapi ? . Har liksom ikke hadde noen målrettet terapi , bare litt lett prat rundt hvordan ting går... 

 

Anonymkode: 383bd...c87

[ColaZero]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så ufattelig forvirret !!!! . Skal jeg bruke medisin ?. Bruker jeg feil medisin ?. Får jeg for lite eller for mye ?. Er det forandringer i livet som virker inn ??? . Er det hormonelle svingninger pga overgangsalder ? . Er det tommheten pga at jeg plutselig er uføretrygdet, ?. At jeg har isolert meg fra sosiale aktiviteter ? Er det skuffelser over ting i familien ?. Er det skammen over å ha økt så mye i vekt ?? Er det psyken som er verre eller er det bivirkninger av medisin ??? 

Jeg vet ikke lenger hva som er hva...

Prøver å sotere ut dette hos psykiateren men han mener så lite ... Bare nikker og smiler og gir liksom ikke svar.. 

Hvordan klarer dere å skjelne det  ene fra det andre ? . Måtte dere selv finne ut av det eller hadde lege/ psykiater klare tanker rundt dette. ??. Hva hjalp best , medisin eller terapi ? . Har liksom ikke hadde noen målrettet terapi , bare litt lett prat rundt hvordan ting går... 

 

Anonymkode: 383bd...c87

Umiddelbart synes jeg det virker som om du trenger å rydde i MYE før du begynner med AD. Rydde sammen med psykiateren din.. I enkelte tilfeller kan det være riktig å begynne med AD samtidig som man begynner i terapi.

Hvis psykiateren har medisinert deg med AD så fortsetter du med deg. Vi her inne kan ikke råde deg ifh til medisiner. Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg har sett kaotiske liv (mitt eget inkludert), man vet ikke hva som er bort og fram eller opp og ned. Vet ikke i hvilken ende man skal begynne i. Det er da du skal snakke med psykiater om nettopp dette.

Om du ikke føler at han er målrettet så kan det hende han venter på deg. Så vær målretted du! Ta dette opp i neste samtale. Skriv stikkord hvis nødvendig. Tipper du ender opp med å være overrasket etter timen. I min egen terapi styrer jeg nesten mesteparten av tiden. Han stiller selvsagt spørsmål og leder meg på vei. Innimellom sier han at nå vil han prioritere tid på det jeg sa noe om.

[AnonymBruker]

35 minutter siden, ColaZero skrev:

Umiddelbart synes jeg det virker som om du trenger å rydde i MYE før du begynner med AD. Rydde sammen med psykiateren din.. I enkelte tilfeller kan det være riktig å begynne med AD samtidig som man begynner i terapi.

Hvis psykiateren har medisinert deg med AD så fortsetter du med deg. Vi her inne kan ikke råde deg ifh til medisiner. Grunnen til at jeg skriver dette er at jeg har sett kaotiske liv (mitt eget inkludert), man vet ikke hva som er bort og fram eller opp og ned. Vet ikke i hvilken ende man skal begynne i. Det er da du skal snakke med psykiater om nettopp dette.

Om du ikke føler at han er målrettet så kan det hende han venter på deg. Så vær målretted du! Ta dette opp i neste samtale. Skriv stikkord hvis nødvendig. Tipper du ender opp med å være overrasket etter timen. I min egen terapi styrer jeg nesten mesteparten av tiden. Han stiller selvsagt spørsmål og leder meg på vei. Innimellom sier han at nå vil han prioritere tid på det jeg sa noe om.

Takk for gode råd. Har time om en uke og skal bruke tid på å forbedrede meg. 

Anonymkode: 383bd...c87

[ColaZero]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for gode råd. Har time om en uke og skal bruke tid på å forbedrede meg. 

Anonymkode: 383bd...c87

Høres bra ut! Du skal ikke finne svaret på dette alene. Det er derfor du har en psykiater :-)

Jeg forbereder hva jeg vil snakke om. Noen ganger skjer det ting som må snakkes om isteden for det jeg hadde planlagt. Nå har jo du mye å snakke om så dere kommer sikkert til å bruke tid til det fremover.

Spør han om hva han synes om dine tanker og følelser underveis.

Lykke til!

[Kalevaala]

Jeg hadde egentlig bare behov for å fungere i hverdagen. Depresjon og angst gjorde fungeringsevnen min dårlig.

Cipralex gjorde den bra igjen. Jeg jobber 100% og fungerer bra i familieliv og på fritiden ellers. Sover godt om natten, og har et stabilt og godt liv.   Bruker samme dose på fjerde året nå.

Jeg er så pragmatisk at jeg ikke har behov for å vite hva som er hva.  Tenker heller fungere/ikke fungere, og da er valget lett.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Kalevaala skrev:

Jeg hadde egentlig bare behov for å fungere i hverdagen. Depresjon og angst gjorde fungeringsevnen min dårlig.

Cipralex gjorde den bra igjen. Jeg jobber 100% og fungerer bra i familieliv og på fritiden ellers. Sover godt om natten, og har et stabilt og godt liv.   Bruker samme dose på fjerde året nå.

Jeg er så pragmatisk at jeg ikke har behov for å vite hva som er hva.  Tenker heller fungere/ikke fungere, og da er valget lett.

Men jeg opplevde ikke at livet ble bra igjen med cipralex .... Jeg klarte ikke å komme tilbake i jobb og alt har stoppet opp. Derfor vil jeg vite .... 

Anonymkode: 383bd...c87