Hvor mange har fått ødelagt rest arbeidevnen på grunn av nav?

[AnonymBruker]

Skal ikke nav legge til rette for at folk skal kunne bruke rest arbeidsevnen?

Avklaring i flere år for å få folk i full jobb er i ferd med å knekke enkelte. 1 år sykemelding. 4 år avklaring. Forlenget avklaring. Kanskje ferdig avklart når man nærmer seg pensjonsalder. Eldre folk burde ihvertfall fått en enklere og raskere avklaring og tilrettelegging, slik at de klarer å gjøre best mulig den tid de har igjen i arbeidslivet.

Anonymkode: 628ee...8d7

[AnonymBruker]

Vanskelig spørsmål. Tror egentlig at de som jobbet der gjorde så godt de kunne men selve systemet er tungrodd og lite effektivt. Tror for min del var det lite kommunikasjon om hvordan ting fungerte , lite samarbeid med lege , psykolog , kontaktperson på NAV og tiltakene. Det gikk mye tid vekk i venting osv. 

Samtidig gjorde min psykiske utfordring det vanskelig når alt var så uforutsigbart . Jeg var nok selv med på å forsinke prossessen pga min usikkerhet ... Jeg opplevde det som en enorm belastning å gå på NAV. 

Jeg sluttet i normalt arbeid for fire år siden ... 

Anonymkode: cae59...ee1

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Skal ikke nav legge til rette for at folk skal kunne bruke rest arbeidsevnen?

Avklaring i flere år for å få folk i full jobb er i ferd med å knekke enkelte. 1 år sykemelding. 4 år avklaring. Forlenget avklaring. Kanskje ferdig avklart når man nærmer seg pensjonsalder. Eldre folk burde ihvertfall fått en enklere og raskere avklaring og tilrettelegging, slik at de klarer å gjøre best mulig den tid de har igjen i arbeidslivet.

Anonymkode: 628ee...8d7

Hva mener du nav skal gjøre?

Anonymkode: 3a909...1dd

[Gjest Maggie55]

Hovedgrunnen er et ekstremt vanskelig og helt forskjellig marked sett bare for fire fem år siden

Sammen med en litt vanskelig livssituasjon kan det bli en temmelig umulig oppgave både for nav og den enkelte opplever jeg

Allerede fra 45 år tror jeg mange merker økte vansker spesielt kvinner tror jeg Henger sikkert sammen med at menn ofte har vært hovedforsørger i den økonomiske biten

Føler forskning sakker helt akterut på sånne felt

Vi står på stedet hvil både når det gjelder forsking om arbeidsledighet og familiestrukturer

Men hvem har egentlig ansvaret for det på den annen side

Selv bare føler jeg uendelig motløshet og stor tretthet inni meg og er oppfarende utad altså veldig ustabil som nesten alltid

Skulle bare ønske at alle unge som ikke hadde jobb fikk frikort i nærmeste treningsstudio helt fullt betalt av nav

Det hadde gjort min dag😄

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du nav skal gjøre?

Anonymkode: 3a909...1dd

Jeg mener det er helt unødvendig at de saboterer noe som fungerer. Selv om du skulle være heldig med en saksbehandler som forstår, så er systemet så tung grodd og vanskelig, at en somatisk lidelse kan gi en psykisk tilleggslidelse.

Hvor mange saksbehandlere som må sette seg inn i saken er det normalt å ha i en AAP periode? Hvorfor forsvinner de etterhvert?

Anonymkode: 628ee...8d7

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg mener det er helt unødvendig at de saboterer noe som fungerer. Selv om du skulle være heldig med en saksbehandler som forstår, så er systemet så tung grodd og vanskelig, at en somatisk lidelse kan gi en psykisk tilleggslidelse.

Hvor mange saksbehandlere som må sette seg inn i saken er det normalt å ha i en AAP periode? Hvorfor forsvinner de etterhvert?

Anonymkode: 628ee...8d7

Tror man må ha opplevd dette selv for å forstå dette.. 

Jeg prøvde å spørre om å få være på min arbeidsplass og prøve ut litt og se hva jeg klarte. Dette var i mot reglene. Men jeg kunne være på en annen arbeidsplass. Så jeg måtte samtidig som jeg gikk i tøff terapi bli kjennt med en ny jobb og nye folk. Jeg ble lite fulgt opp i selve utplasseringen. Ingen plan eller noe. Ingen samarbeid med psykolog , nav og de som stod for tiltaket. Tiden gikk og det ble vanskeligere å tenke seg tilbake i jobben min. 

På denne praksisplassen var det ikke noe tilbud om jobb... Dessuten var jeg så psykisk dårlig at det ikke ble noen god erfaring.. Endte opp som ufør ... 

Anonymkode: cae59...ee1

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tror man må ha opplevd dette selv for å forstå dette.. 

Jeg prøvde å spørre om å få være på min arbeidsplass og prøve ut litt og se hva jeg klarte. Dette var i mot reglene. Men jeg kunne være på en annen arbeidsplass. Så jeg måtte samtidig som jeg gikk i tøff terapi bli kjennt med en ny jobb og nye folk. Jeg ble lite fulgt opp i selve utplasseringen. Ingen plan eller noe. Ingen samarbeid med psykolog , nav og de som stod for tiltaket. Tiden gikk og det ble vanskeligere å tenke seg tilbake i jobben min. 

På denne praksisplassen var det ikke noe tilbud om jobb... Dessuten var jeg så psykisk dårlig at det ikke ble noen god erfaring.. Endte opp som ufør ... 

Anonymkode: cae59...ee1

Dette er trist å lese. Slik burde det ikke være.

Selv om det finnes bra saksbehandlere, så virker det som de er bundet opp mot et tunggrodd system, som ofte jobber mot sin hensikt.

Anonymkode: 628ee...8d7

[Dorthe]

Det største problemet med NAV er jo at man ikke har fast saksbehandler.  Hver gang man ringer eller har en avtale så er det med et menneske du aldri har møtt før og som ikke har lest gjennom papirene dine og ikke har peiling hvem du er og hvorfor du kommer.  
Jeg ga opp NAV for 12 år siden etter å ha møtt forskjellige mennesker i over 30 år som alle fortalte meg forskjellige ting og gjerne ville hjelpe, men neste avtale var med et nytt menneske som hadde helt andre meninger.

[AnonymBruker]

Tror kanskje at mitt problem var at jeg hadde så veldig lite greie på hvordan ting fungerte. Mye av ansvaret er på personen selv. Hva du selv mener og ønsker, at du selv har lest all informasjon som er tilgjengelig . Jeg var så " dårlig " at jeg ikke klarte det. Tror at alle tenkte at jeg forstod mer enn jeg gjorde. Jeg hadde jo overhode ikke hatt kontakt med dette systemet de 24 årene jeg hadde jobbet. 

Jeg hadde samme saksbehandler gjennom hele prosessen. Men hadde to ulike leger, to psykologspesialister, tre ulike psykologer og en psykiater i løpet av disse årene jeg gikk på NAV. Jeg hadde tre forskjellige personer som skulle hjelpe meg i arbeidstrening. Hadde flere utplasseringer i jobb. 
Ingen samarbeidet og ingen tok ansvar i forhold til NAV og diskutere min arbeidsevne. Alle stolte på eller mente at det var noen andre i systemet som skulle avgjøre det. 
Tror ikke det bare var NAV som var problemet . Saksbehandler var også avhengig av tydlige leger og psykologer. 
Til slutt tok en psykiater ansvar og ordnet opp..
 

Anonymkode: cae59...ee1

[AnonymBruker]

Hovedproblemet med NAV tror jeg må være kyniske arbeidgivere som nyter godt av "gratis hjelp", som lurer arbeidstakere til å måtte dra ut NAV-hjelpen de får lengst mulig. Følger ikke NAV opp med mer enn  telefon til arbeidsgiveren, så kan kanskje den som skal jobbe i verste fall bli lurt til å mislykkes, og få selvtilliten ødelagt. Det er viktig å vite hvem man jobber hos, og at NAV følger skikkelig opp, ellers kan man risikere å bli ødelagt. Mitt inntrykk er at mange også har en negativ innstilling til en om en kommer fra NAV. Er ikke alle som er like gode oppi toppen. Noen har vært heldige via NAV, andre har arbeidsgivere klart å overtale NAV til at du er duger dårlig, selv om du kanskje er dyktig og kanskje for flink. Noen misunner de som er flinkere enn de.

Anonymkode: 7d875...576

[Gjest Maggie55]

Veldig enig slik burde det ikke være og tar man til motmæle blir man lett stemplet rigid og bare skjøvet lenger ut

Jeg tror ofte de som har en kritisk tanke i kroppen er vel så verdifulle og kanskje ikke bare på jobben for "å ta seg ut" eller krisemaksimere

Sånn "of the rekord" så tror jeg heldigvis det bor en Vestlandsfanden i oss alle som aldri får nok men ikke gir opp og forsetter å prøve å vri hue for å finne en god yrkestilknytning og arbeid til tross for mange snubletråder i livet

 

[AnonymBruker]

12 timer siden, Maggie55 skrev:

Veldig enig slik burde det ikke være og tar man til motmæle blir man lett stemplet rigid og bare skjøvet lenger ut

Jeg tror ofte de som har en kritisk tanke i kroppen er vel så verdifulle og kanskje ikke bare på jobben for "å ta seg ut" eller krisemaksimere

Sånn "of the rekord" så tror jeg heldigvis det bor en Vestlandsfanden i oss alle som aldri får nok men ikke gir opp og forsetter å prøve å vri hue for å finne en god yrkestilknytning og arbeid til tross for mange snubletråder i livet

 

Sant det. Men forskjellen på en som sliter en del psykisk eller er disponert for en psykisk lidlese og en som ikke er det, er vel nettopp evnen til å tåle den motstanden du beskriver. Om samfunnet blir varmere og mer inkluderende så kan vel trolig flere fungere godt i jobb. Jeg tror at det  ikke er rent få av de aller flinkeste som ender opp med psykiske lidelser og uføretrygd, fordi de har hatt for høye krav til seg selv, vært disponert for psykisk lidelse,  og fordi de ikke ble behandlet godt. Tenk på hvor langt barn av bipolare kan nå om de bare blir behandlet skikkelig. Ikke sjelden er det her du finner ekspertene i samfunnet tror jeg. Hadde de som prøver å komme seg ut igjen i jobb blitt behandlet skikkelig, ville trolig mange fungert fint. Samfunnet taper nok stort på egoistene vi har.

Anonymkode: 7d875...576

[Gjest Maggie55]

Veldig enig men føler veldig avmakt over systemet og har ingen tro på at de grunnleggende utetter du påpeker noensinne blir gjort noe med Alltid noen som skor seg på elendigheta

Vi som har stått der i systemet alene uten noen skarpskodde advokater å ringe vet at bare når man ikke har noe har man ikke noe

Jeg vet fra egen erfaring at ingen har lyst til å være avvikende på noe måte i livet eller ha noe dårligere forutsetninger enn andre

Vi trenger ikke ordninger som gjør noen til "tapere" på livets vei etter min mening

[Gjest Maggie55]

Mener bare at det er uhorvelig trist at ordningene ved arbeidsledighet eller samfunnets sikkerhetsnett ikke er bedre og mer konstruktive Man får ødelagt det man måtte ha etter en lei prosess som det ofte tar flere år og komme seg fra for omgivelsene har jo ikke opplevet det samme som den som er berørt Enkelte trenger et mye mer forsterket vern i tillegg da de er ekstra utsatt på grunn av alvorlige og tunge lidelser

Man kan bare krysse tommene for at framtidas mennesker vil få det bedre i sitt arbeidsliv og med sitt utgangspunkt

[AnonymBruker]

Man må bare krysse tommene for at politikerne flest kommer til seg selv en vakker dag og tilbake til virkeligheten føler jeg 

Anonymkode: 5ce23...b4c