Gå til innhold

Hvorfor har jeg det sånn? Og hvordan tenke annerledes?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har lenge slitt med ett par ting, noe jeg ikke helt sikker på hva er engang. Det er følelse av at noen er ute etter å "ta" meg og følelse av urettferdighet. Kan forklare litt nærmere: 

Jeg er en utenlandsk statsborger. For noen år siden fikk jeg permanent opphold i Norge, i det siste har jeg begynt å være redd for at det blir tatt i fra meg, helt uten grunn (vet jo at det i teorien ikke kan skje). 

Da min datter ble født ble jeg redd for barnevernet, at noen kommer for å ta jenten min ifra meg, også her uten grunn eller en falsk grunn. 

Min voldelige eks har ikke snakket til meg eller oppsøkt meg på noen år, også her mistenker jeg at kanskje vil han komme likevel og "fullføre jobben". 

Følelse av frykt for at min datter må vokse opp uten mammaen sin. At det skjer meg noe eller i verste fall henne. 

Her er litt av noen eksempler på "dette" som jeg ikke helt sikker på hva er. Angst? 

Jeg fungerer fint i hverdagen. Men tankene er der og svirrer. Som en slags forbannelse. Uansett hva som skjer rundt meg, tar jeg det i verste mening og mistenksomhet. Stoler ikke på noen (tydeligvis ikke staten heller siden jeg er redd de skal sende meg ut av landet uten grunn). 

At noen kidnapper meg og holder meg fanget, og at jeg savner familien min og datteren min og ikke kan gjøre noe for å være med dem. Litt sånn følelse av håpløshet, usikkerhet og forsvarsløsthet hvis jeg kan kalle det det. 

Ble veldig rotete dette her. Håper noen kan komme med noen innspill, råd etc. Begynner å bli vanskelig dette her.

Hvorfor meg? Hvorfor tenke slik? Hvordan bli et bedre versjon av seg selv uten de paranoide tankene? 

(går på antidepressive Cipralex, ble bedre, men symptomer kommer stadig tilbake)

Anonymkode: eae1f...772

AnonymBruker
Skrevet
25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lenge slitt med ett par ting, noe jeg ikke helt sikker på hva er engang. Det er følelse av at noen er ute etter å "ta" meg og følelse av urettferdighet. Kan forklare litt nærmere: 

Jeg er en utenlandsk statsborger. For noen år siden fikk jeg permanent opphold i Norge, i det siste har jeg begynt å være redd for at det blir tatt i fra meg, helt uten grunn (vet jo at det i teorien ikke kan skje). 

Da min datter ble født ble jeg redd for barnevernet, at noen kommer for å ta jenten min ifra meg, også her uten grunn eller en falsk grunn. 

Min voldelige eks har ikke snakket til meg eller oppsøkt meg på noen år, også her mistenker jeg at kanskje vil han komme likevel og "fullføre jobben". 

Følelse av frykt for at min datter må vokse opp uten mammaen sin. At det skjer meg noe eller i verste fall henne. 

Her er litt av noen eksempler på "dette" som jeg ikke helt sikker på hva er. Angst? 

Jeg fungerer fint i hverdagen. Men tankene er der og svirrer. Som en slags forbannelse. Uansett hva som skjer rundt meg, tar jeg det i verste mening og mistenksomhet. Stoler ikke på noen (tydeligvis ikke staten heller siden jeg er redd de skal sende meg ut av landet uten grunn). 

At noen kidnapper meg og holder meg fanget, og at jeg savner familien min og datteren min og ikke kan gjøre noe for å være med dem. Litt sånn følelse av håpløshet, usikkerhet og forsvarsløsthet hvis jeg kan kalle det det. 

Ble veldig rotete dette her. Håper noen kan komme med noen innspill, råd etc. Begynner å bli vanskelig dette her.

Hvorfor meg? Hvorfor tenke slik? Hvordan bli et bedre versjon av seg selv uten de paranoide tankene? 

(går på antidepressive Cipralex, ble bedre, men symptomer kommer stadig tilbake)

Anonymkode: eae1f...772

 

Det kan være du kan ha god nytte av noen små doser antipsykotika.

Anonymkode: 2b73e...cf0

AnonymBruker
Skrevet
10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Det kan være du kan ha god nytte av noen små doser antipsykotika.

Anonymkode: 2b73e...cf0

Jeg har tenkt på det samme selv ett par ganger, men igjen. Jeg blir da mer bekymret for barnevernet kommer inn i bilde pga den medisinen. At de tenker kanskje jeg er ubrukelig som mor osv. Jeg vet at jeg er en god mor for barnet mitt, selv om. Men det vet ikke barnevernet. Det er i grunn derfor jeg har ikke turd å søke hjelp. Fordi jeg vil heller være bekymret for "småting" enn å miste datteren min.

Anonymkode: eae1f...772

AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tenkt på det samme selv ett par ganger, men igjen. Jeg blir da mer bekymret for barnevernet kommer inn i bilde pga den medisinen. At de tenker kanskje jeg er ubrukelig som mor osv. Jeg vet at jeg er en god mor for barnet mitt, selv om. Men det vet ikke barnevernet. Det er i grunn derfor jeg har ikke turd å søke hjelp. Fordi jeg vil heller være bekymret for "småting" enn å miste datteren min.

Anonymkode: eae1f...772

Ved å oppsøke lege og be om hjelp viser du at du tar ansvar, og at du ønsker å være frisk og rask og tilstede for din datter. Blir du fulgt opp av fastlege? Jeg synes det er rart han/hun ikke har nevnt AP for deg?

Anonymkode: 2b73e...cf0

AnonymBruker
Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ved å oppsøke lege og be om hjelp viser du at du tar ansvar, og at du ønsker å være frisk og rask og tilstede for din datter. Blir du fulgt opp av fastlege? Jeg synes det er rart han/hun ikke har nevnt AP for deg?

Anonymkode: 2b73e...cf0

Jeg blir fulgt opp av min psykolog. Hvor jeg gikk jevnlig til samtaler. Det var da jeg var gravid med datteren min. Så da hun ble født ble det ikke tid til flere samtaler. Men jeg har tatt kontakt med behandleren min igjen, så vi avtaler time neste uke. Jeg skjønner at det å søke om hjelp viser at jeg tar ansvar. Antipsykotika høres bare litt skummelt ut. Skulle tro jeg var dbe galningen liksom. Men forstår :) takk for tipset, skal høre med psykologen min. Kan de forresten skrive ut medisinen? Eller må jeg til fastlegen min?

Anonymkode: eae1f...772

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har vært psykisk syk i mange år og også gått på medisiner i like mange år. Da barnet mitt var ganske liten, spurte jeg om hjelp og støtte fra barnevernet. Det fikk jeg. Bla barnehageplass (den gangen var det vanskelig å få barnehageplass) Fikk også tilbud om avlastning familie.

Jeg var også redd for barnevernet, men de sa at jeg viste innsikt ved å ta medisiner og å ta imot hjelp. Det ble aldri snakk om at barnevernet skulle ta over omsorgen. 

Anonymkode: 0acc7...735

AnonymBruker
Skrevet
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg blir fulgt opp av min psykolog. Hvor jeg gikk jevnlig til samtaler. Det var da jeg var gravid med datteren min. Så da hun ble født ble det ikke tid til flere samtaler. Men jeg har tatt kontakt med behandleren min igjen, så vi avtaler time neste uke. Jeg skjønner at det å søke om hjelp viser at jeg tar ansvar. Antipsykotika høres bare litt skummelt ut. Skulle tro jeg var dbe galningen liksom. Men forstår :) takk for tipset, skal høre med psykologen min. Kan de forresten skrive ut medisinen? Eller må jeg til fastlegen min?

Anonymkode: eae1f...772

 

Psykologer kan ikke skrive ut medisin, det må gå via fastlege. Fortell ham det du skrev her og spør om antipsykotika kan være en ide å forsøke. AP høres alltid litt skummelt ut, men basert på det du har skrevet her kan det godt være noen små doser kan hjelpe deg med å få litt orden på tankene dine og hjelpe deg med å ikke være så redd lenger for å gå slik du gjør nå er ganske slitsomt. Håper du får god hjelp, det er flott med foreldre som tar ansvar for helsen sin.

Anonymkode: 2b73e...cf0

AnonymBruker
Skrevet

Takk for svar dere. Ser litt lysere på det nå. At det kanskje kommer til å hjelpe meg. 

Noen som vet hvordan er det å slutte med antipsykotika? Vet av erfaring at å slutte med Cipralex er ikke så lett da det gir symptomer og følelse av at angsten kommer tilbake. Så jeg vil ikke gå helt i kjelleren heller. 

Gjør hva som helst for datteren min. Hun fortjener en mamma som er frisk. Elsker henne så høy at det gjør vondt av og til. På en god måte da :) 

ts

Anonymkode: eae1f...772

AnonymBruker
Skrevet
3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar dere. Ser litt lysere på det nå. At det kanskje kommer til å hjelpe meg. 

Noen som vet hvordan er det å slutte med antipsykotika? Vet av erfaring at å slutte med Cipralex er ikke så lett da det gir symptomer og følelse av at angsten kommer tilbake. Så jeg vil ikke gå helt i kjelleren heller. 

Gjør hva som helst for datteren min. Hun fortjener en mamma som er frisk. Elsker henne så høy at det gjør vondt av og til. På en god måte da :) 

ts

Anonymkode: eae1f...772

Jeg har fire barn og en psykisk lidelse. Jeg brukte også mye energi på å bekymre meg for dette med barnevern. Det har gått veldig bra. 

Jeg kan godt forstå at du føler deg litt utrygg. Du har opplevd mange forandringer i livet . Håper du har gode venner . Angst er jo ofte denne følelsen av overhengende fare. Angst finner hele tiden noe å henge seg på.   Har du opplevd et traume ? Kan det være at du har litt ettervirkninger av det.? 

Uansett be legen din om råd... 

Anonymkode: 80766...ce7

AnonymBruker
Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fire barn og en psykisk lidelse. Jeg brukte også mye energi på å bekymre meg for dette med barnevern. Det har gått veldig bra. 

Jeg kan godt forstå at du føler deg litt utrygg. Du har opplevd mange forandringer i livet . Håper du har gode venner . Angst er jo ofte denne følelsen av overhengende fare. Angst finner hele tiden noe å henge seg på.   Har du opplevd et traume ? Kan det være at du har litt ettervirkninger av det.? 

Uansett be legen din om råd... 

Anonymkode: 80766...ce7

Jeg har vært utsatt for voldtekt av min daværende kjæreste. Han var voldelig helt på slutten så jeg stakk. Har slitt med det da. Men gikk til psykolog for å få hjelp. Føler ikke at det hjelper egentlig. 

Anonymkode: eae1f...772

AnonymBruker
Skrevet
59 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært utsatt for voldtekt av min daværende kjæreste. Han var voldelig helt på slutten så jeg stakk. Har slitt med det da. Men gikk til psykolog for å få hjelp. Føler ikke at det hjelper egentlig. 

Anonymkode: eae1f...772

Det var vondt å høre. Viktig at du får god hjelp . Kanskje denne psykologen ikke er spesialist på området. ?. Her jeg bor er det noe som heter senter for krisepsykologi . Der har de noen psykologer som er veldig flinke når det gjelder din problemstilling. Jeg vet ikke hvordan det er der du bor . 

Ta bare på deg selv. Jeg kan høre at du er en god mamma..

Anonymkode: 80766...ce7

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...