Venner som ikke svarer

[AnonymBruker]

Er det gode venner? 

Anonymkode: 6d7d4...8ce

[XbellaX]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det gode venner? 

Anonymkode: 6d7d4...8ce

 

Hvordan skal vi vite det?

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det gode venner? 

Anonymkode: 6d7d4...8ce

Vet ikke, jeg er venneløs.

Anonymkode: 93e67...10b

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det gode venner? 

Anonymkode: 6d7d4...8ce

Svarer på hva, hvor ofte og hvor raskt?

Anonymkode: ee633...769

[Bokormen123]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det gode venner? 

Anonymkode: 6d7d4...8ce

Gjelder dette én gang, innimellom eller alltid? For det er umulig å gi et svar på dette spørsmålet med så lite informasjon som du gir.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Bokormen123 skrev:

Gjelder dette én gang, innimellom eller alltid? For det er umulig å gi et svar på dette spørsmålet med så lite informasjon som du gir.

Nesten alltid. 

Anonymkode: 6d7d4...8ce

[Bokormen123]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nesten alltid. 

Anonymkode: 6d7d4...8ce

Stiller du spørsmål da? Altså, er det faktisk noe å svare på, eller er det mer generelle meldinger du sender?

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Bokormen123 skrev:

Stiller du spørsmål da? Altså, er det faktisk noe å svare på, eller er det mer generelle meldinger du sender?

Stiller spørsmål. 

Anonymkode: 6d7d4...8ce

[Bokormen123]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Stiller spørsmål. 

Anonymkode: 6d7d4...8ce

Ja, da er det ikke spesielt gode venner, nei..

[AnonymBruker]

Jeg har selv vært en venn som ikke har svart det siste året. Klarer ikke å snakke for tiden. Orker ikke... Får litt panikk fordi jeg har ingenting å bidra med og orker ikke å foklare min psykiske tilstand...

jeg håper at mine venner fortsatt er der når jeg er klar. 

Man vet ikke alltid hvorfor folk ikke svarer ... 

Anonymkode: 4530b...02f

[AnonymBruker]

I våre dager er det ikke slik at folk kjøper noen wienerbrød og bare stikker innom

Nå snakker man om å pleie sine venner vell

Selv har jeg ingen lenger da mye ble for vanskelig å forklare

Anonymkode: 64d53...019

[påskelilje]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har selv vært en venn som ikke har svart det siste året. Klarer ikke å snakke for tiden. Orker ikke... Får litt panikk fordi jeg har ingenting å bidra med og orker ikke å foklare min psykiske tilstand...

jeg håper at mine venner fortsatt er der når jeg er klar. 

Man vet ikke alltid hvorfor folk ikke svarer ... 

Anonymkode: 4530b...02f

Hadde jeg vært din venn, hadde jeg satt pris på om du fortalte meg dette. Og at du ønsket å fortsatt være min venn når du blir friskere.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, påskelilje skrev:

Hadde jeg vært din venn, hadde jeg satt pris på om du fortalte meg dette. Og at du ønsket å fortsatt være min venn når du blir friskere.

Selvfølgelig vet de at jeg er psyk ... De sendte meldinger og ringte stadig vekk i begynnelsen. Etter hvert sluttet de å ta kontakt .... De er sikkert usikker på hva de skal gjøre ..

Tror de venter på meg.... 

Anonymkode: 4530b...02f

[Madelenemie]

10 timer siden, påskelilje skrev:

Hadde jeg vært din venn, hadde jeg satt pris på om du fortalte meg dette. Og at du ønsket å fortsatt være min venn når du blir friskere.

Hei!

Jeg har det siste året mistet mennesker som lovet at de alltid ville være der for meg, mens igjen, mer perifere "venner", har fått en helt annen plass, da det viste seg å være alt annet enn de jeg forventet, som ble en støtte i en vanskelig tid.

Jeg er fortsatt like forvirret som jeg alltid har vært hva angår, "hvem er en venn?",

men mens jeg før fortvilte, i mangel av en fasit på dette, har jeg forstått at fasiten fins ikke, delvis fordi meningene er for ulike blant folk, men også fordi det utfordrer noe ganske komplekst i oss mennesker, når andre kommer i vanskelige situasjoner, enten det bryter med vår tro, utfordrer oss sosialt, tidsmessig, eller økonomisk, ja det kan være så mangt, så blir det ganske så personlig, hva som gjør at vi tidvis vender hverandre ryggen, og det når vi trenger hverandre som mest.

Derfor er tøff motgang ofte bra, kanskje utløser det en lært raushet, som selv om vi ikke er født inn i den, tvinger seg frem, når livets mørkeste dager melder sitt innpass.

For da står bare det enkle behovet av å være et medmenneske igjen, da når alt annet, enten det er prinsippfast tro, eller tid vi har tilgjengelig for andre, når alt det med mer, faller på sine urimelige unnskyldninger, da står bare igjen, det å være et medmenneske, og ikke tenke på mer enn å være der for den som strever.

 

 

 

 

[påskelilje]

14 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Jeg har det siste året mistet mennesker som lovet at de alltid ville være der for meg, mens igjen, mer perifere "venner", har fått en helt annen plass, da det viste seg å være alt annet enn de jeg forventet, som ble en støtte i en vanskelig tid.

Jeg er fortsatt like forvirret som jeg alltid har vært hva angår, "hvem er en venn?",

men mens jeg før fortvilte, i mangel av en fasit på dette, har jeg forstått at fasiten fins ikke, delvis fordi meningene er for ulike blant folk, men også fordi det utfordrer noe ganske komplekst i oss mennesker, når andre kommer i vanskelige situasjoner, enten det bryter med vår tro, utfordrer oss sosialt, tidsmessig, eller økonomisk, ja det kan være så mangt, så blir det ganske så personlig, hva som gjør at vi tidvis vender hverandre ryggen, og det når vi trenger hverandre som mest.

Derfor er tøff motgang ofte bra, kanskje utløser det en lært raushet, som selv om vi ikke er født inn i den, tvinger seg frem, når livets mørkeste dager melder sitt innpass.

For da står bare det enkle behovet av å være et medmenneske igjen, da når alt annet, enten det er prinsippfast tro, eller tid vi har tilgjengelig for andre, når alt det med mer, faller på sine urimelige unnskyldninger, da står bare igjen, det å være et medmenneske, og ikke tenke på mer enn å være der for den som strever.

 

 

 

 

Så fint du skriver - og dype tanker rundt det med vennskap 😚

Skal lese det igjen og svare mer en dag jeg har bedre tid.

[cathlin]

Jeg syns det er feigt og unnvikende å ikke svare, på grensen til ignorant.

[Gjest Xtra]

44 minutter siden, cathlin skrev:

Jeg syns det er feigt og unnvikende å ikke svare, på grensen til ignorant.

Jeg synes det kommer helt an på måten spørsmålet(?) ble stilt på. Setter spørsmålstegn i parentes fordi det ikke engang fremgår om det er spørsmål det er snakk om. Det kan også hende det dreier seg om telefonsamtaler (noen tar ikke alltid tilf). Hyppigheten sier h*n heller ingen ting om. Videre, som antydet over her, kan det hende "vennen" sliter selv og har sine grunner for ikke å svare. Med andre ord synes jeg ikke man på noen måte kan vurdere om personen som omtales er en god venn eller ikke.

[cathlin]

Hvis man er venner syns jeg man kan gi beskjed om hvorfor man evt ikke svarer en periode. Forusetter jo at man er i kontakt med virkeligheten. Svært syke, demente, psykotiske etv unnskylder man. F.eks folk med sosial angst evner vel å gi et signal. Hvis ikke risikerer man å miste venner og folk gidder ikke fortsette å bry seg i det uendelige. Det er noe med normal folkeskikk og å sette pris på at noen ønsker kontakt.