Mistet ca 90% av hukommelsen

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har for ca 10 år siden, fått en merkbar og ekstrem nedgang i min hukommelse.

Jeg har likevel greid å studere, fordi jeg kan forstå prosesser, nesten like bra som før, og om jeg bare jobber på noe, så går det greit, men jeg tror det er en av grunnene til at jeg ikke blir tatt på alvor hva angår, hvor plagsomt det er å ha "mistet" hukommelsen.

Jeg mener å kunne ca tidfeste dette til å starte for litt over 10 år siden, jeg kunne ikke lenger memorere særlig mye mer, og måtte lære meg ting på en annen måte, det var krevende.

Jeg går ikke på medisiner, som kan forklare dette, det startet muligens som følge av stor livs belastning, men hukommelsen har ikke kommet tilbake nå etter at jeg fikk det riktig så bra.

Jeg klaget sporadisk til min pensjonerte psykiater om dette, men hun tok det liksom ikke helt på alvor, muligens fordi jeg gjorde det bra på IQ test, jeg vet ikke, men for meg er det en dramatisk endring, da jeg ikke lenger husker så mye som jeg alltid har husket.

Jeg lurer på hva dette kan skyldes? skyldes det en gradvis økende sorg, som jeg ikke var bevisst for det meste...jeg greide jo alt praktisk som jeg måtte for barna, eller skyldes det sterk livspåkjenning, eller er det en genetisk tidlig aldring/demens som har startet, jeg virkelig skulle trenge svar på hva en slik, relativt, brå og plutselig, tap av hukommelse kan skyldes?

Jeg har feks en stor samling av lav, jeg husker ingen navn på noen arter lenger...:-(

Jeg prøvde friske det opp, ca 30 min, for har lite tid, men det er som om jeg ikke greier memorere noe lenger....

Siden jeg liksom fungerer greit i hverdagen, og dagliglivet, og husker det jeg skal og må, av rent praktiske gjøremål, så skjønner jo ingen at for meg er dette, kanskje mer en sorg når jeg tenker etter, enn et problem, men jeg tenker jo tidvis, på hva som har skjedd, hva skyldes denne endringen, som inntraff så brått og plutselig, 

Jeg leste i en bok for litt siden om moser og lav, og fra å ha skrevet oppgave om dette, var det skremmende at alt var som slettet i min hukommelse, med unntak av selve prosesser ved formering, men begreper, og navn på arter, jeg husket ingen:-(

Jeg hørte en dame som fortalte om nevrasteni, hun har asperger og nevrasteni, og det inntraff også for henne brått og plutselig, men kan dette hukommelsestapet, skyldes nevrasteni?/forklares ved dette?

Noen sier det er en diagnose som ikke brukes mer.

 

 

[Gjest Gargamel]

Kanskje du etter mange års innsats har blitt mindre autistisk og sprer oppmerksomheten på flere ting?

[Gjest Xtra]

1 time siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Jeg har for ca 10 år siden, fått en merkbar og ekstrem nedgang i min hukommelse.

Jeg har likevel greid å studere, fordi jeg kan forstå prosesser, nesten like bra som før, og om jeg bare jobber på noe, så går det greit, men jeg tror det er en av grunnene til at jeg ikke blir tatt på alvor hva angår, hvor plagsomt det er å ha "mistet" hukommelsen.

Jeg mener å kunne ca tidfeste dette til å starte for litt over 10 år siden, jeg kunne ikke lenger memorere særlig mye mer, og måtte lære meg ting på en annen måte, det var krevende.

Jeg går ikke på medisiner, som kan forklare dette, det startet muligens som følge av stor livs belastning, men hukommelsen har ikke kommet tilbake nå etter at jeg fikk det riktig så bra.

Jeg klaget sporadisk til min pensjonerte psykiater om dette, men hun tok det liksom ikke helt på alvor, muligens fordi jeg gjorde det bra på IQ test, jeg vet ikke, men for meg er det en dramatisk endring, da jeg ikke lenger husker så mye som jeg alltid har husket.

Jeg lurer på hva dette kan skyldes? skyldes det en gradvis økende sorg, som jeg ikke var bevisst for det meste...jeg greide jo alt praktisk som jeg måtte for barna, eller skyldes det sterk livspåkjenning, eller er det en genetisk tidlig aldring/demens som har startet, jeg virkelig skulle trenge svar på hva en slik, relativt, brå og plutselig, tap av hukommelse kan skyldes?

Jeg har feks en stor samling av lav, jeg husker ingen navn på noen arter lenger...:-(

Jeg prøvde friske det opp, ca 30 min, for har lite tid, men det er som om jeg ikke greier memorere noe lenger....

Siden jeg liksom fungerer greit i hverdagen, og dagliglivet, og husker det jeg skal og må, av rent praktiske gjøremål, så skjønner jo ingen at for meg er dette, kanskje mer en sorg når jeg tenker etter, enn et problem, men jeg tenker jo tidvis, på hva som har skjedd, hva skyldes denne endringen, som inntraff så brått og plutselig, 

Jeg leste i en bok for litt siden om moser og lav, og fra å ha skrevet oppgave om dette, var det skremmende at alt var som slettet i min hukommelse, med unntak av selve prosesser ved formering, men begreper, og navn på arter, jeg husket ingen:-(

Jeg hørte en dame som fortalte om nevrasteni, hun har asperger og nevrasteni, og det inntraff også for henne brått og plutselig, men kan dette hukommelsestapet, skyldes nevrasteni?/forklares ved dette?

Noen sier det er en diagnose som ikke brukes mer.

 

 

Jeg tenker som Gargamel, kanskje din hukommelse har blitt mer som andres, i takt med at du er blitt bedre på å fokusere bredere ("mindre autistisk").

 

Forøvrig er du ikke alene om å synes hukommelsen er betydelig dårligere enn før, men det er jo en mager trøst.

[AnonymBruker]

90 prosent høres jo veldig mye ut så sånn du beskriver ville jeg spurt å komme til en nevrolog eller få plass i en slik skannermasin på sykehuset å undersøkt om noe trykker i hodet

Jeg har selv opplevet under sterkt ytre stress at følelseslivet knyter seg og at som regel på grunn av mobbing eller ytre påkjenninger at eksamensprestasjoner osv bare er umulig å få til fordi jeg er så gira på å finne ut hvem eller hva som forfølger meg og er opphavet til all min lidelse og som hindrer meg i å være meg selv hvor umulig og håpløst det evt måtte være både for en selv og andre.

Noen bruker kryssord for å holde ved like hva man har Jeg har kjøpt en sjakkbok for nybegynnere bare som hobby og glede bare å kunne følge bedre med når dette er på skjermen

Har du prøvet å snakke med dine nærmeste om de merker noe på deg da 90 prosent høres bekymringsfullt ut

Håper det går bra😊

Anonymkode: b1050...889

[Madelenemie]

På 4/3/2017 den 11.06, Gargamel skrev:

Kanskje du etter mange års innsats har blitt mindre autistisk og sprer oppmerksomheten på flere ting?

Ja mulig det.

[Madelenemie]

På 4/3/2017 den 12.09, Xtra skrev:

Jeg tenker som Gargamel, kanskje din hukommelse har blitt mer som andres, i takt med at du er blitt bedre på å fokusere bredere ("mindre autistisk").

 

Forøvrig er du ikke alene om å synes hukommelsen er betydelig dårligere enn før, men det er jo en mager trøst.

Ja

takk,

[Madelenemie]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

90 prosent høres jo veldig mye ut så sånn du beskriver ville jeg spurt å komme til en nevrolog eller få plass i en slik skannermasin på sykehuset å undersøkt om noe trykker i hodet

Jeg har selv opplevet under sterkt ytre stress at følelseslivet knyter seg og at som regel på grunn av mobbing eller ytre påkjenninger at eksamensprestasjoner osv bare er umulig å få til fordi jeg er så gira på å finne ut hvem eller hva som forfølger meg og er opphavet til all min lidelse og som hindrer meg i å være meg selv hvor umulig og håpløst det evt måtte være både for en selv og andre.

Noen bruker kryssord for å holde ved like hva man har Jeg har kjøpt en sjakkbok for nybegynnere bare som hobby og glede bare å kunne følge bedre med når dette er på skjermen

Har du prøvet å snakke med dine nærmeste om de merker noe på deg da 90 prosent høres bekymringsfullt ut

Håper det går bra😊

Anonymkode: b1050...889

Hei!

 

Jeg snakker ikke om vonde ting med mine nærmeste, av prinsipp! ( rett og slett fordi det medfører ikke noen løsning, da de fleste kan mindre rent teoretisk enn meg om, nå særlig tenker jeg på medisinske tilstander som dette kan skyldes.)

90 % er ingen overdrivelse heller, dessverre, jeg greier likevel, alt praktisk i hverdagen, har jo lister, men det er uvant å ikke greie lære seg et nytt språk feks, rett og slett fordi evnen til å memorisere ting er så sterkt svekket.

Ikke nødvensdigvis noe som kan bedres, endres, men bare for meg å ha et svar, hadde hjulpet noe.

takk for svar.

[Cilien]

Jeg tror ikke du har mistet 90 % av hukommelsen. Ingen av oss klarer å lagre alt vi har lært og hørt i livet. Det meste glemmes! Jeg studerte for eksempel et fag for 20 år siden. Jeg husker sikkert 5-10 % av det jeg brukte et år av mitt liv på, altså de rene faktakunnskapene fra studiet. Det er helt vanlig. Jeg har ikke større hukommelsesproblemer enn andre. Men jeg kan lettere sette meg inn i de samme temaene nå, så en del ligger der nok uansett.  Ellers enig i de som sier du kan ha spredt interessefeltet ditt mer og da ikke lengre husker alle spesialfeltene dine.

[Gjest Gargamel]

4 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei!

 

Jeg snakker ikke om vonde ting med mine nærmeste, av prinsipp! ( rett og slett fordi det medfører ikke noen løsning, da de fleste kan mindre rent teoretisk enn meg om, nå særlig tenker jeg på medisinske tilstander som dette kan skyldes.)

90 % er ingen overdrivelse heller, dessverre, jeg greier likevel, alt praktisk i hverdagen, har jo lister, men det er uvant å ikke greie lære seg et nytt språk feks, rett og slett fordi evnen til å memorisere ting er så sterkt svekket.

Ikke nødvensdigvis noe som kan bedres, endres, men bare for meg å ha et svar, hadde hjulpet noe.

takk for svar.

Man kan lære mange nye ting som voksen, men jeg har inntrykk av at barn og ungdom lærer språk mye lettere enn voksne. For min egen del så er jeg mye mer utålmodig nå enn før. Hvis jeg skal lære noe nytt vil jeg helst beherske det etter en halvtime, eller så prøver jeg å klare meg uten.

Det kan hende du har et mer seriøst problem og at hukommelsen er unormalt mye svekket. Det må nesten utredes av en lege. Jeg gjetter at det er normalt siden du klarer studier og hverdag.

[Trine]

Jeg tror at du husker dårligere fordi du bruker så mye energi på å forstå verden. Jeg tror ikke som andre her, at du har blitt mindre autistisk, men at du prøver mye hardere å late som at du ikke er så autistisk. Det som for andre går rent automatisk må du tenke for å gjøre eller forstå. Det er vel klart at all denne tenkingen går ut over noe, i ditt tilfelle var det hukommelsen. Det er ihvertfall hva jeg tror

[Madelenemie]

På 4/3/2017 den 11.06, Gargamel skrev:

Kanskje du etter mange års innsats har blitt mindre autistisk og sprer oppmerksomheten på flere ting?

Hei!

Nå har jeg tenkt på dette en stund, og det stemmer det du skriver.

Men om jeg er glad for dette utfallet...vet jeg ikke...

Jeg er ikke glad for det for min egen del, men jeg er glad på vegne av barna, da jeg mestrer omsorg for barn så mye bedre, og jeg har en nær og god relasjon til hvert barn, noe jeg tror kunne vært betydeligere vansekeligere å få til uten ett, for meg, dyp-dykk, i å forstå de mellommenneskelige relasjoner.

Jeg skal prøve trene hjernen min litt mer nå som jeg er blitt så lykkelig. Jeg har vel ikke vært så ulykkelig i årene som har gått...men jeg har vært stresset og i enkeltstående tilfeller samt i perioder, nedstemt, jeg mestret ikke grunnleggende areaner i livet og dette var ikke lett å forstå, før jeg både møtte veggen og kjæreligheten, kort oppsummert.

[påskelilje]

8 minutter siden, Madelenemie skrev:

Jeg skal prøve trene hjernen min litt mer nå som jeg er blitt så lykkelig. Jeg har vel ikke vært så ulykkelig i årene som har gått...men jeg har vært stresset og i enkeltstående tilfeller samt i perioder, nedstemt, jeg mestret ikke grunnleggende areaner i livet og dette var ikke lett å forstå, før jeg både møtte veggen og kjæreligheten, kort oppsummert.

Du gjør jo så mye positivt for de rundt deg, og jeg synes ikke det er rart at du glemmer del av den kunnskapen du hadde tidligere av mer spesialisert kunnskap. Ikke stress med det, men repeter gjerne noe av det du har satt mest pris på å kunne tidligere, hvis det fremdeles gir deg glede

[Gjest Gargamel]

7 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Nå har jeg tenkt på dette en stund, og det stemmer det du skriver.

Men om jeg er glad for dette utfallet...vet jeg ikke...

Jeg er ikke glad for det for min egen del, men jeg er glad på vegne av barna, da jeg mestrer omsorg for barn så mye bedre, og jeg har en nær og god relasjon til hvert barn, noe jeg tror kunne vært betydeligere vansekeligere å få til uten ett, for meg, dyp-dykk, i å forstå de mellommenneskelige relasjoner.

Jeg skal prøve trene hjernen min litt mer nå som jeg er blitt så lykkelig. Jeg har vel ikke vært så ulykkelig i årene som har gått...men jeg har vært stresset og i enkeltstående tilfeller samt i perioder, nedstemt, jeg mestret ikke grunnleggende areaner i livet og dette var ikke lett å forstå, før jeg både møtte veggen og kjæreligheten, kort oppsummert.

Hvis man er skikkelig interessert i lav vil man nok lære artene uten å konsentrere seg. Hvis interessen er borte må man konsentrere seg hardt og pugge systematisk.

Bra å se at du tok sjansen på en stor endring i livet ditt og ble lykkelig av det:-) 

Forresten blir jeg glemsk og fjern av søvnmangel. Mulig det gjelder deg også. 

[Blomsterfluen]

Jeg må lese ord og tall 5 ganger i perioder, fordi jeg glemmer det jeg ser. Jeg har snakket med pdykologen i går om det han være early onset alzheimers desease. Siden jeg også skriver mye feil (hopper over bokstaver) i perioder. Hun fortalte meg i går at jeg scoret høyt på screeningtestene og at jeg var inni alle testene. (Psykosespektrum/angst,ocd,insomni (bruker mer enn 30 min på å få sove, våkner masse og våkner tidlig fordi jeg får brainzaps/lynfølelser i hodet) hun testet meg for demens i de screeninger også, fordi jeg glemmer 90 prosent i perioder jeg også (kunne kle av meg for å sette meg på kontorstolen for å tisse, og døgn og tidsforvirrelser forexempel).

 

Jeg får svar 25 april.

[Blomsterfluen]

PS: svarene fra demens screeninhen viste seg at min hukkommelsesproblemer var i mildere form, altså at de ikke tar det alvorlig nokk til at jeg får sjekket hjernen for demens.