Gå til innhold

Vet ikke om det er verdt kampen


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Kjemper hver dag mot uføre stempel som jeg føler i helene....Når det er så vanskelig å løpe fra det fordi du blir så sliten av deg selv og andre og kjenner gru i magen og til slutt faller , er det kanskje ikke verdt det...? 

Anonymkode: 19381...127

Skrevet
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjemper hver dag mot uføre stempel som jeg føler i helene....Når det er så vanskelig å løpe fra det fordi du blir så sliten av deg selv og andre og kjenner gru i magen og til slutt faller , er det kanskje ikke verdt det...? 

Anonymkode: 19381...127

Dette skjønte jeg ikke så mye av, kan du forklare litt mer? Er du i en jobbsituasjon? Som ikke fungerer? Hva har du forsøkt av løsninger så langt? Denne stemplingen du nevner er klart et reelt fenomen men svært ofte er det våre egne fastgrodde tankemønstre og syn vi kjemper mot.

AnonymBruker
Skrevet

Bare en aap " mottaker" . Gjør meg ikke stolt å være mottaker.. Kan bedre følelsen ligger over meg som en slør , men jeg har )visst )vært syk og blir ikke presset. Vel og bra det , men da må jeg selv presse meg - betyr noe for meg både moralsk og livs- kvalitativt . Men jeg begynner å bli utålmodig , er ikke holdbar som fungerende - for når jeg føler meg fungerende detter jeg etter en tid . Og da tar mismotet overhånd, er kampen noe vits, når fallet er rett rundt hjørnet. Kl tikker og aap er ikke evigvarende , tror nok bav snart syns det får være måte på. Redd min sykhet ikke et troverdig fordi jeg av og til føler meg så frisk. Plutselig blir offensiven forandret til en kraftig bekymring for fremtid . Psykolog sier små skritt .. Ikke store . Fremover . Vanskelig å høre på når jeg hele tiden føler jeg ikke gjør nok og burde hatt kapasitet til mer. Føler samtidig at livet løper forbi meg og isolasjon tærer og gnager og gir meg et slitent ytre og indre som kanskje det blir lettest å stemple som iført 

Anonymkode: 19381...127

AnonymBruker
Skrevet

Jeg føler det på samme måte. En god time i løpet av dagen og jeg har dårlig samvittighet for at jeg ikke jobber. Jeg er redd for å ikke bli trodd av nav, av leger og samfunn både for det syke og det friske. Det jeg vet er,- Jeg er ikke stabil nok til å stå ett år i strekk i jobb uten sykemeldinger, uten å ligge i dypet i løpet av uka, uten å slite meg helt for i...ut. Da snakker jeg om 50% jobb hvor jeg faktisk burde klare å hente meg inn fire dager i uka..

Anonymkode: df54a...a5d

Andreaswell
Skrevet

Dere må slutte å tenke slik om dere selv, og være så selvstigmatiserende. Vet det ikke er lett, men det er også lett å grave seg ned.

Skrevet
16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Bare en aap " mottaker" . Gjør meg ikke stolt å være mottaker.. Kan bedre følelsen ligger over meg som en slør , men jeg har )visst )vært syk og blir ikke presset. Vel og bra det , men da må jeg selv presse meg - betyr noe for meg både moralsk og livs- kvalitativt . Men jeg begynner å bli utålmodig , er ikke holdbar som fungerende - for når jeg føler meg fungerende detter jeg etter en tid . Og da tar mismotet overhånd, er kampen noe vits, når fallet er rett rundt hjørnet. Kl tikker og aap er ikke evigvarende , tror nok bav snart syns det får være måte på. Redd min sykhet ikke et troverdig fordi jeg av og til føler meg så frisk. Plutselig blir offensiven forandret til en kraftig bekymring for fremtid . Psykolog sier små skritt .. Ikke store . Fremover . Vanskelig å høre på når jeg hele tiden føler jeg ikke gjør nok og burde hatt kapasitet til mer. Føler samtidig at livet løper forbi meg og isolasjon tærer og gnager og gir meg et slitent ytre og indre som kanskje det blir lettest å stemple som iført 

Anonymkode: 19381...127

 

Helt ærlig høres det ut som om du kjemper mest med deg selv og egne tanker, kanskje til og med egen fordomsfullhet. Har du forsøkt en liten prosent i arbeid eller er det umulig når du svinger slik?

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har ikke lenger kontakt med noen behandler Følte bare tingene ikke var mer å tvære med men jeg tar fortsatt noe medisin og er i en roligere situasjon og er blitt i pensjonsalder snart

Jeg føler bare nå at noe ansvar må bare livet selv bære

Anonymkode: c8385...5ac

AnonymBruker
Skrevet

Ikke misforstå Jeg tror det er verd kampen å prøve "å holde hjulene igang "så lenge man kan

Men jeg tror også på å kjenne på egne følelser og opplevelser og at det er lov å ta vare på seg selv 

Jeg håper NAV etter hvert har noen kurs å tilby også for eldre med gammel kompetanse

 

Anonymkode: c8385...5ac

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...