Gå til innhold

Tror det er best for alle om jeg forsvinner


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

NHD svarte mange ganger at vi må omgås positive mennesker som gir oss noe. Holde oss borte fra de som bryter oss ned.

Med lengre tids depresjon og irritabilitet har jeg ingenting å gi andre. Jeg bryter ned alle jeg omgås. Jeg vet at familie og venner blir påvirket av mitt tungsinn. Jeg vet at min irritabilitet går ut over mine nærmeste. Jeg har heller ikke noe liv selv lenger. Jeg kan fremdeles ha noen korte oppturer enkelte tider på dagen. Men jeg er utslitt av livet. Både på grunn av mye påkjenninger, men også på grunn av min ustabilitet som blir enda verre når alt blir usikkert.

Anonymkode: a3624...484

Skrevet

Alle har vi en viktig plass i livet, men den som ser at vi ikke duger, er som regel den nedverdige kritikeren i oss selv. Har du spurt dine omgivelser om det du påstår her? Jeg synes du skal gjøre det :) Jo, kanskje «alle» vil smile og si at du betyr mye. Du vil tenke de sier det for å være hyggelige, men tenk etter: Hva skjer med en familie når noen tar livet av seg? Familien blir «ødelagt» for resten av livet. Er det det du ønsker?

Skrevet
4 timer siden, AnonymBruker skrev:

NHD svarte mange ganger at vi må omgås positive mennesker som gir oss noe. Holde oss borte fra de som bryter oss ned.

Med lengre tids depresjon og irritabilitet har jeg ingenting å gi andre. Jeg bryter ned alle jeg omgås. Jeg vet at familie og venner blir påvirket av mitt tungsinn. Jeg vet at min irritabilitet går ut over mine nærmeste. Jeg har heller ikke noe liv selv lenger. Jeg kan fremdeles ha noen korte oppturer enkelte tider på dagen. Men jeg er utslitt av livet. Både på grunn av mye påkjenninger, men også på grunn av min ustabilitet som blir enda verre når alt blir usikkert.

Anonymkode: a3624...484

 

Det er helt riktig at vi skal unngå mennesker som bryter oss ned. Jeg tror også at innerst inne forstår du at det du strever med handler om sykdom som er noe annet. 

Får du hjelp (som fungerer)?

 

 

AnonymBruker
Skrevet
26 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Det er helt riktig at vi skal unngå mennesker som bryter oss ned. Jeg tror også at innerst inne forstår du at det du strever med handler om sykdom som er noe annet. 

Får du hjelp (som fungerer)?

 

 

Selv om det kalles sykdom så har det samme betydning for omgivelser.

Jeg har time igjen hos psykiater om en mnd.

Anonymkode: a3624...484

Skrevet
8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selv om det kalles sykdom så har det samme betydning for omgivelser.

Jeg har time igjen hos psykiater om en mnd.

Anonymkode: a3624...484

Det har det absolutt, men det virker som om du glemmer at adferden har en årsak. Det er mao ikke av vond vilje men pga sykdom. Det har og litt med hvorvidt du er åpen om at det gjelder sykdom og forsøker i samråd med behandler å finne måter å håndtere vanskelighetene på eller om du lener deg tilbake og lar det herje, skjønt noen ganger klarer man likevel ikke annet.  

AnonymBruker
Skrevet
6 timer siden, XbellaX skrev:

Det har det absolutt, men det virker som om du glemmer at adferden har en årsak. Det er mao ikke av vond vilje men pga sykdom. Det har og litt med hvorvidt du er åpen om at det gjelder sykdom og forsøker i samråd med behandler å finne måter å håndtere vanskelighetene på eller om du lener deg tilbake og lar det herje, skjønt noen ganger klarer man likevel ikke annet.  

Jeg har stått på. Men jeg innser at jeg ikke er noe verdt. Det har ingen hensikt å kjempe lenger.

Vi er bare en brikke i livet. Så lenge helsen holder og vi har mye å gi i arbeidsliv og ellers, så er det greit. Ingen takker deg for det når du ikke klarer mer. Da er du bare en belastning.

Jeg vet at alt ikke er svart/hvitt. Men jeg tror du også innerst inne vet at det ligger mye i det.

Anonymkode: a3624...484

Skrevet
18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har stått på. Men jeg innser at jeg ikke er noe verdt. Det har ingen hensikt å kjempe lenger.

Vi er bare en brikke i livet. Så lenge helsen holder og vi har mye å gi i arbeidsliv og ellers, så er det greit. Ingen takker deg for det når du ikke klarer mer. Da er du bare en belastning.

Jeg vet at alt ikke er svart/hvitt. Men jeg tror du også innerst inne vet at det ligger mye i det.

Anonymkode: a3624...484

Det jeg er enig i er at den opplevelsen man kan sitte med når man ikke lenger klarer å "produsere" er mildt sagt ganske grusom. Jeg er og enig i at vårt samfunn på mange måter dessverre er lagt opp til at arbeid er det viktigste. Men det betyr ikke at det er riktig, eller at alle i dette samfunnet er enig i dette. Alle makter ikke å arbeide og noen klarer kun noen få prosent, dette er også helt ok. Jeg synes i tillegg det blir for enkelt å "innse at man ikke er noe verd". Etter år med sykdom og plager er det naturlig at man blir livstrøtt, noe annet ville vært merkelig, og så får man få lov til å være det en stund. Samle krefter, hvile. Og forsøke andre metoder. 

AnonymBruker
Skrevet

Du har først time hos psykiater neste måned? Du bør vel kanskje gå til psykolog hyppigere? Hver uke, minst.

Anonymkode: e0f3c...8bf

AnonymBruker
Skrevet

Hvis du har barn: er det best for dem at du forsvinner også?

Anonymkode: 0934c...967

AnonymBruker
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis du har barn: er det best for dem at du forsvinner også?

Anonymkode: 0934c...967

Psykisk sykdom kan være til belastning for alle rundt. 

Anonymkode: a3624...484

AnonymBruker
Skrevet
17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Psykisk sykdom kan være til belastning for alle rundt. 

Anonymkode: a3624...484

Så det er best for dem at du forsvinner? 

Hvis moren din forsvant pga psykdom, hvordan ville du tatt det? Ville det vært til det beste for deg? 

Anonymkode: 0934c...967

AnonymBruker
Skrevet
58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så det er best for dem at du forsvinner? 

Hvis moren din forsvant pga psykdom, hvordan ville du tatt det? Ville det vært til det beste for deg? 

Anonymkode: 0934c...967

De er voksne og ville klart seg. 

Men nå orker jeg ikke mer dårlig samvittighet for mine tanker.

Anonymkode: a3624...484

AnonymBruker
Skrevet

Det er helt sikkert ikke bra for noen om du forsvinner. 

Anonymkode: ac23f...d10

Skrevet

Hvorfor får du time så sjeldent? Du høres veldig deprimert ut.

AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, cathlin skrev:

Hvorfor får du time så sjeldent? Du høres veldig deprimert ut.

Det vet jeg ikke.

Anonymkode: a3624...484

Gjest Kanuttius
Skrevet
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det vet jeg ikke.

Anonymkode: a3624...484

Spør om du kan komme oftere, du har rett på riktig behandling og en gang i måneden høres ikke riktig ut slik du beskriver livet ditt. 

Gjest Maggie55
Skrevet

Lykke til hos psykiateren😊

I våre dager kanskje heller man bør si " break a leg" som i fotballmiljøer i dag 😊

Skrevet
6 minutter siden, Maggie55 skrev:

Lykke til hos psykiateren😊

I våre dager kanskje heller man bør si " break a leg" som i fotballmiljøer i dag 😊

For å opprettholde mitt rykte som forståsegpåer og bedreviter vil jeg gjøre oppmerksom på at det er innenfor kultur (teater, show etc.), ikke sport, at man sier "break a leg" for å ønske lykke til.

Skrevet

Hei! Jeg har følt det samme veldig lenge, men nå føler jeg meg litt bedre. Men kan jeg spørre om du har noen favoritt filmer? 

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...