Om behandlerne bryr seg om pasientene?

[AnonymBruker]

Snakker litt om hvordan det går. Medisiner. Betaler. Og oppsetting av time om ca to mnd.

Når du får en kraftig forverrelse, blir  du henvist til fastlegen som aldri vil ta opp det psykiske. 

Jeg forstår behandler har nok i jobben. Men det gjør vondt å få bekreftet at du ikke betyr noe. At du bare er en inntektskilde.

Psykisk smerte er vondt. Det kan få det til å koke. Det river deg i filler. Jeg kan faktisk smile og le litt innimellom. Kan jeg da være psykisk syk? Men latteren går rett over i en dyp smerte. En smerte som får deg til å lure på om det i hele tatt er vits i å fortsette livet.

Jeg fant barberbladet i dag. Har ikke brukt det på flere år, og brukte det heller ikke nå. Men det gav meg trygghet. Vet hvor jeg finner det hvis jeg ikke holder ut den indre smerten. 

Andre ser på det kun som noe destruktivt. Jeg ser på det som siste alternativ til å komme igjennom smerten når jeg ikke orker leve lenger. 

 

Anonymkode: 0d7d8...ed3

[stjernestøv]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Snakker litt om hvordan det går. Medisiner. Betaler. Og oppsetting av time om ca to mnd.

Når du får en kraftig forverrelse, blir  du henvist til fastlegen som aldri vil ta opp det psykiske. 

Jeg forstår behandler har nok i jobben. Men det gjør vondt å få bekreftet at du ikke betyr noe. At du bare er en inntektskilde.

Psykisk smerte er vondt. Det kan få det til å koke. Det river deg i filler. Jeg kan faktisk smile og le litt innimellom. Kan jeg da være psykisk syk? Men latteren går rett over i en dyp smerte. En smerte som får deg til å lure på om det i hele tatt er vits i å fortsette livet.

Jeg fant barberbladet i dag. Har ikke brukt det på flere år, og brukte det heller ikke nå. Men det gav meg trygghet. Vet hvor jeg finner det hvis jeg ikke holder ut den indre smerten. 

Andre ser på det kun som noe destruktivt. Jeg ser på det som siste alternativ til å komme igjennom smerten når jeg ikke orker leve lenger. 

 

Anonymkode: 0d7d8...ed3

Det er dårlig at du har så lite tilbud om hjelp, så lenge mellom hver gang? Hva hjelper det? 

Jeg bruker mat/godteri og vival for å døyve smerte. 

[AnonymBruker]

De aller fleste behandlere bryr seg svært mye om de aller fleste pasienter. Når en ikke alltid kan gi ekstra timer på kort sikt, er det fordi behandlerne har fulle avtalebøker for flere uker frem i tid.

Det bør ikke være slik, men når en ikke kan bli tatt inn til en ekstra time når det er nødvendig, er det en systemfeil fra ledelsens side. De burde ha et system som fanger opp slike behov. Det er ikke den enkelte behandler som er ufølsom eller vrang.

Anonymkode: 366b7...d3b

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De aller fleste behandlere bryr seg svært mye om de aller fleste pasienter. Når en ikke alltid kan gi ekstra timer på kort sikt, er det fordi behandlerne har fulle avtalebøker for flere uker frem i tid.

Det bør ikke være slik, men når en ikke kan bli tatt inn til en ekstra time når det er nødvendig, er det en systemfeil fra ledelsens side. De burde ha et system som fanger opp slike behov. Det er ikke den enkelte behandler som er ufølsom eller vrang.

Anonymkode: 366b7...d3b

Jeg hadde begynt å bli dårligere allerede når jeg hadde forrige time. Likevel ble neste time satt nesten to måneder frem i tid. Men det er greit. Jeg er jo ingenting verdt likevel. 

Anonymkode: 0d7d8...ed3

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Snakker litt om hvordan det går. Medisiner. Betaler. Og oppsetting av time om ca to mnd.

Når du får en kraftig forverrelse, blir  du henvist til fastlegen som aldri vil ta opp det psykiske. 

Jeg forstår behandler har nok i jobben. Men det gjør vondt å få bekreftet at du ikke betyr noe. At du bare er en inntektskilde.

Psykisk smerte er vondt. Det kan få det til å koke. Det river deg i filler. Jeg kan faktisk smile og le litt innimellom. Kan jeg da være psykisk syk? Men latteren går rett over i en dyp smerte. En smerte som får deg til å lure på om det i hele tatt er vits i å fortsette livet.

Jeg fant barberbladet i dag. Har ikke brukt det på flere år, og brukte det heller ikke nå. Men det gav meg trygghet. Vet hvor jeg finner det hvis jeg ikke holder ut den indre smerten. 

Andre ser på det kun som noe destruktivt. Jeg ser på det som siste alternativ til å komme igjennom smerten når jeg ikke orker leve lenger. 

 

Anonymkode: 0d7d8...ed3

De ser nok på det som en jobb, men er ferdig med jobben når de går hjem kl 15.30.

Anonymkode: ca82e...a4e

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De ser nok på det som en jobb, men er ferdig med jobben når de går hjem kl 15.30.

Anonymkode: ca82e...a4e

Jeg vet det, og likevel føles det vondt når jeg trenger hjelp. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, for jeg klarer ikke mer.

Anonymkode: 0d7d8...ed3

[AnonymBruker]

Det er vel enklest for behandleren også om jeg bare forsvinner.

Anonymkode: 0d7d8...ed3