tvangsinnleggelse

[AnonymBruker]

Hei. Jeg er bipolar1. Dypt deprimert. Selvmordstanker. Hører stemmer. Noe jeg har gjort siden jeg var liten. (i 40åra nå) Og har en litt sprekk på alkohol. Psykologen ønsket å legge meg inn, men jeg vil ikke. Har vert mye inne. Både lukket og åpen. Psykologen koblet da inn AAT som kommer til meg daglig. Men nå ''truer'' de meg med tvangsinnleggelse. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.... Kan de det? Hva kan jeg gjøre for å unngå dette? Jeg er så innmari delt. En del vil være ærlig, den andre vil juge seg unna. Veldig vanskelig....

Anonymkode: b1f65...ee2

[stjernestøv]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg er bipolar1. Dypt deprimert. Selvmordstanker. Hører stemmer. Noe jeg har gjort siden jeg var liten. (i 40åra nå) Og har en litt sprekk på alkohol. Psykologen ønsket å legge meg inn, men jeg vil ikke. Har vert mye inne. Både lukket og åpen. Psykologen koblet da inn AAT som kommer til meg daglig. Men nå ''truer'' de meg med tvangsinnleggelse. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.... Kan de det? Hva kan jeg gjøre for å unngå dette? Jeg er så innmari delt. En del vil være ærlig, den andre vil juge seg unna. Veldig vanskelig....

Anonymkode: b1f65...ee2

Kanskje du trenger innleggelse? De kjenner deg vel fra før, og det trenger ikke bli så lenge. Bare til du er stabil. 

[AnonymBruker]

" Den beste måten å unngå tvangsinnleggelse på er å akseptere at dine behandlere vil deg vel og at de har peiling. Dvs legge seg inn frivillig.

Anonymkode: ee82c...400

[ellen propellen]

jeg tror ikke jeg klarer. Hvis jeg blir lagt inn, så tror jeg at jeg kommer til å skrive meg ut med en gang. den ''fornuftige'' siden av meg er så forferdelig liten i forhold til den som vil dø. 

bere det å skrive denne linjen var en kamp...

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig godt igjen med denne ambivalensen. Du ønsker hjelp, men det blir for tungt å takke ja til innleggelse. Jeg har kun blitt tvangsinnlagt og det er ikke noe å trakte etter, men jeg tror det finnes en paragraf som sier at du legger deg inn frivillig, men de kan holde deg tilbake mot din vilje (§2.2?) - paragrafen må andre utdype...

Anonymkode: 92c5d...b33

[AnonymBruker]

Kanskje det går an å være der på dagen og så gå hjem om kvelden

Jeg har lett for å tenke sånne tanker jeg også men for tiden bor ikke jeg helt alene å det "tvinger" meg til å involvere" meg litt i en av mine nærmestes liv med en del mindre praktiske ting som handling og matlaging og sånn.Og det avleder mine tanker og mine fastlåste mønstre.

Men ting er ofte så enkelt når man sitter her for seg selv.

Å prøve å lytte litt på hva behandlerne sier tror også jeg er klokt Kanskje du kan få en tilpasning i avtalene dere imellom som du føler er bra for deg.

Dialog er alltid et godt utgangspunkt og behandlerens pleier å være orholdne dersom de representerer et seriøst sted.

Man har mye å kjempe forEn noe bedre morgendag med indre ro og følelse av liv innimellom og ikke bare jag etter rus og glemsel.

Kanskje du kan skrive dagbok eller notater som gjør at du har noe å jobbe med når du kommer hjem til deg selv igjen.

Ville bare uttrykke min dype medfølelse og be om unnskyldning hvis jeg ikke forstår

Og lykke til med din videre gang evt i behandlingssystemet.

Anonymkode: 717b4...f1f