Dissosiasjon

[Elionoe]

På ‎13‎.‎04‎.‎2017 den 20.14, AnonymBruker skrev:

Hva er det egentlig som skiller DID fra andre dissosiative lidelser? Jeg har ikke fått noen diagnose på det dissosiative foreløpig, og jeg er litt usikker på hvor jeg "hører hjemme". 

Du har rett i at vi har gjort et godt stykke arbeid så langt og vi har jobbet sammen i noen år nå, men det tok lang tid før de ulike delene kom frem i terapirommet. Vi har brukt uendelig mye tid på å bygge en trygg relasjon. Når jeg endelig følte meg trygg og kunne komme til terapi med "hele meg" blir jeg bare avvist. Nå mister jeg helt kontakt med den voksne delen av meg bare ved tanken på neste samtale. Den lille tar helt over i nærheten av psykologen, og det oppleves ikke som en god ting. Det er utrolig vondt, men jeg skal gjøre et forsøk på å ta det opp med behandler. 

Anonymkode: abee7...cb3

"Dissosiasjon og relasjonstraumer" omhandler mye diagnosen DID. Det er når man minst har to personligheter og at disse, før behandling, ikke har bevisst kommunikasjon og vet om hverandre. Den ene vet ikke hva den andre gjør. En del behandlere avviser DID som diagnose. Typiske symptom er hukommelsesproblemer fra sekunder, minutter eller timer. Du har kommet langt når du har blitt bevisst de ulike delene i deg, men at behandler avviser deg blir totalt galt. Det viser at behandler ikke har forståelse for din diagnose, enten det er den ene eller den andre dissosiative lidelsen.

Kanskje du kan kjenne deg igjen i denne artikkelen: "Å leve med ulike verdener i seg"

[AnonymBruker]

På 8. april 2017 den 22.05, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver om problemer med å skille mellom reaksjoner fra andre. Men hvis det er riktig at dette handler om grensesetting, forstår jeg ikke hvorfor h*n føler at h*n må sette grenser for den lille delen av meg? Jeg forstår ikke hvordan jeg skal kunne bli bedre hvis jeg bare skal fortsette å undertrykke, nedverdige og hate den lille, sårbare delen av meg. Det har jeg gjort hele livet, og jeg sitter bom fast. 

Anonymkode: abee7...cb3

Jeg kjenner meg så utrolig mye igjen i åpningsinnlegget ditt og det du sliter med. Har slitt med akkurat det samme. Og jeg må si at jeg synes det virker som du har en svært dyktig behandler, men du må kommunisere dette til henne, det er svært viktig: 

 

" Jeg forstår ikke hvordan jeg skal kunne bli bedre hvis jeg bare skal fortsette å undertrykke, nedverdige og hate den lille, sårbare delen av meg. Det har jeg gjort hele livet, og jeg sitter bom fast. "

Det er tøff behandling, men tro meg, det virker.

Anonymkode: b8d7f...154