Har du glemt mye av det du har opplevd for noen år siden?

[AnonymBruker]

Har brukt dagen til å rydde i gamle papirer. Fant mange brev, kort og bilder som jeg overhodet ikke husker noe om. Kjenner ikke igjen navnene, husker ingenting av det brevene omtaler. Er det mange som har det sånn? Hvis det ikke er vanlig, hva skyldes da den manglende hukommelsen?

Plages mye med fjernhet, "mister" mye tid til stirring ut i lufta, men ble veldig overraska over alle brevene og kortene fra folk jeg ikke har noen assosiasjoner til.

Anonymkode: 478ba...070

[AnonymBruker]

Jeg har det også slik. Jeg har glemt min egen konfirmasjon, dåp (selv om jeg var fadder), bryllup, runde bursdagstall osv. Når noen sier «husker du ikke at...» så husker jeg det ikke, men nikker og later som, for jeg vil jo ikke virke helt dum. Jeg har glemt mye av det jeg lærte på skolen (også VGS).

 

Hos meg skyldes det nok store traumer med alvorlig form for dissosiasjon. Terapeuten min sier at når traumene er bearbeidet, vil disse minnene komme tilbake. Jeg er skeptisk, men jeg vet nå ikke... Time vill show

Anonymkode: 25d2f...7b4

[Blomsterfluen]

jeg glemmer hvilken ukedag det er, oftere nå, i dag har jeg vært sikker på at det var onsdag, så jeg trodde jeg hadde onsdagspengene på kortet når jeg skulle kjøpe lunch, men så ble kortet avvist, og jeg kunne ikke skjønne hvorfor onsdagspengene ikke var kommet innpå enda, og forklarte butikkdiskmannen at jeg nok ikke hadde fått inn onsdagspengene enda... jeg er glemstk og skriver mye feil, som jeg retter opp mye fordi jeg er yberstresset og skal flytte et roligere sted 25 april i år. og jeg får scenetanker om det helvetes livet som erte/mobbeoffer i barndommen og ungdomstiden da jeg ble behandlet som søppel av alle guttene og nien jenter på skolen, og de drev med vold i adferdsterapien når jeg bodde på barnebolig og var slavearbeider som fikk to kryss hviss jeg lo med meg selv, uten at noe var morsomt.

[Andreaswell]

Husker nesten ingenting før skolestart, men glemmer sjeldent noe. Bortsett fra teori og pensum fra studier  Husker dog ingenting fra ulykken jeg var i for noen år siden, for stort traume sier psykologen. Har igrunn heller ikke behov for å huske det.

[påskelilje]

Jeg husker mye fra barndommen og ungdomstiden, og også de siste 25 årene som voksen.  Husker episoder og mennesker, og har ikke opplevd å finne kort fra folk jeg ikke husker hvem er.

Men konsentrasjonen min er ekstremt mye dårligere enn før. Jeg sliter med å holde tankene på ett sted og synes det er vanskelig å gjøre meg ferdig med en og en oppgave på jobb. Jeg hopper fra den ene til den andre, tankene vandrer raskt videre til ting jeg skal gjøre om ettermiddagen eller kommende helg, noe med ungene eller noe mellom mannen og meg eller venner.

[Gjest Maggie55]

Hvis jeg har fortalt noe er ofte dette bare mistrodd eller at jeg er blitt enda mer blottstilt for andres uforstandige kommentarer At man husker lite eller har selektivt glemt ting kan kanskje ha med det å gjøre at man er blitt veldig dårlig møtt på ting før. Eller at man har trodd man var mer spesiell eller hadde opplevet ting andre egentlig bare synes er ganske vanlig og dermed uinteressant De andre" ønsker kanskje å opprettholde et " verdensbilde " som er slik og slik fordi det passer deres politikk og vil ikke eller har for mye tungt i eget liv til å forstå.

Det er nok også ting det er umulig å omsette i ord kanskje følelser man ikke orker fordi man gjerne vil være der alle andre er i livet.

At man ikke husker har kanskje også med vår skoleerfaringer å gjøre Alt skal være " to the point"og man stopper sjelden opp med noe fordi man er redd for ikke å henge med.

Kanskje det dypest sett er slik at vi behøver en sterk evne til fortrengning fordi vi trenger å jobbe for å overleve. Ved mine psykotiske oplevelser kan jeg glemme alt om mat og tro at dette med at vi behøver mat å spise er rent lureri. Den ultimate konspirasjon overfor individet.

Man vet jo heller ikke om man er i stand til å huske alt man har opplevet. Ved fri assosiasjon hvis man lærer dette godt tror jeg kanskje når man kjenner helt mindre traumer at man kan klare selv å komme alene ut av det eller jeg håper det kan være slik hvis man plutselig overmannes av vonde ting eller for mange sterk ensomhetsfølelsen som kan bringe folk i forvirring.

Jeg husker konfirmasjonen ja men det tok nesten et halvt århundre før jeg kunne tenke med noen gode tanker om den 

For alle andre var det sikkert et uttrykk for dårlig økonomi det hele men det var det ikke for oss Så her er der avstander å gå for mange av oss

Men der var et flott persongalleri til stede

[Lillemus]

Jeg er jo glemsk og husker naturlig nok ikke så mye fra tidlige barneår og sikkert mye fra ungdommen også. Men som regel demrer det etter en stund om jeg kommer over kort eller andre ting fra noen år tilbake. Men det er en og annen ting jeg rett og slett ikke er i stand til å huske selv om det beviselig har skjedd meg ja.  

[aa-k-j]

Ja har glemt ting selv. Forsøkte behandling for noen år siden og husker verken hvilken behandler jeg hadde eller at jeg i det hele tatt møtte til timene. Fikk først vite det etter å ha lest journalen. Er litt frustrerende når det skjer. Pleier som regel å huske sånt. 

[Gjest Xtra]

På 4/9/2017 den 19.45, AnonymBruker skrev:

Jeg har det også slik. Jeg har glemt min egen konfirmasjon, dåp (selv om jeg var fadder), bryllup, runde bursdagstall osv. Når noen sier «husker du ikke at...» så husker jeg det ikke, men nikker og later som, for jeg vil jo ikke virke helt dum. Jeg har glemt mye av det jeg lærte på skolen (også VGS).

 

Hos meg skyldes det nok store traumer med alvorlig form for dissosiasjon. Terapeuten min sier at når traumene er bearbeidet, vil disse minnene komme tilbake. Jeg er skeptisk, men jeg vet nå ikke... Time vill show

Anonymkode: 25d2f...7b4

Nei, jeg har det ikke slik. Jeg har glemt svært mye, men finner jeg bilder, brev eller lignende fra folk jeg har hatt et forhold til, kan svært mye dukke opp i hukommelsen.

Av kunnskap fra ungdomsskole og videregående er nok svært mye glemt - det merker jeg når jeg nå skal hjelpe mine ungdomsskoleelever med lekser. Bruker enkelte litt avanserte matematiske greier i jobben, men en del av den enkleste og mest grunnleggende ungdomsskolematten har jeg glemt, merker jeg.

Husker mer fra tidlig barndom enn søsken og mange barndomsvenner. Søsken er forundret over hva slags ting jeg husker som de selv ikke har noen erindring om.

[Lillemus]

4 minutter siden, Xtra skrev:

Husker mer fra tidlig barndom enn søsken og mange barndomsvenner. Søsken er forundret over hva slags ting jeg husker som de selv ikke har noen erindring om.

Det der er litt pussig - jeg har to eldre søstre som det er bare drøye året mellom og man skulle ikke tro de delte barndom så tett når man hører dem snakke om barndommen sin. De husker helt forskjellige ting og har forskjellige oppfatninger av hva som har skjedd.

[Gjest Gargamel]

Jeg har en illusjon av at jeg husker omtrent alt, men så kan jeg komme over noe jeg selv har skrevet for mange år siden og ikke huske et døyt av det.

Det er en litt rar følelse, men en sjelden følelse for min del.

 

[Blomsterfluen]

denne asvaltkysse sommer kritt-tegne diktet husker jeg at jeg skreiv i minneboka mi i 8 års alderen og jeg husker mer fra barne og ungdommen min enn nåtiden... (legg merke til i starten i den stygge håndskrifta mi at jeg hadde lært meg gammeldagse dikte ord, som «har du atter»: