Føler meg urolig og sliten etter å ha pratet med folk

[AnonymBruker]

Hvorfor får jeg så mange vanskelige tanker når jeg har snakket med folk. Jeg føler uro og jeg vet ikke helt hva .... Skulle ta en handlerunde og traff på noen som det er lenge siden jeg har snakket med. Jeg vet ikke hva det er med meg men føler at jeg har så lett for å fortelle for mye .... Så angrer jeg alltid etterpå og tenker at neste gang skal jeg ikke si noe... Så føler heg litt skam over meg selv og hvordan jeg fremstod . Blir så selvkritisk ... Hvorfor er jeg slik?. Det er best å ikke ha med noen å gjøre , bare være aleine . Da slipper jeg alle disse utmattende følelsene . Er det andre som har det slik ? 

Anonymkode: 4a3d1...4dd

[stjernestøv]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor får jeg så mange vanskelige tanker når jeg har snakket med folk. Jeg føler uro og jeg vet ikke helt hva .... Skulle ta en handlerunde og traff på noen som det er lenge siden jeg har snakket med. Jeg vet ikke hva det er med meg men føler at jeg har så lett for å fortelle for mye .... Så angrer jeg alltid etterpå og tenker at neste gang skal jeg ikke si noe... Så føler heg litt skam over meg selv og hvordan jeg fremstod . Blir så selvkritisk ... Hvorfor er jeg slik?. Det er best å ikke ha med noen å gjøre , bare være aleine . Da slipper jeg alle disse utmattende følelsene . Er det andre som har det slik ? 

Anonymkode: 4a3d1...4dd

Ja jeg har det sånn, selv om jeg har det hyggelig med folk blir jeg utmattet etterpå. Er lei av det, får også vondt i hodet og kroppen. Empat?

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor får jeg så mange vanskelige tanker når jeg har snakket med folk. Jeg føler uro og jeg vet ikke helt hva .... Skulle ta en handlerunde og traff på noen som det er lenge siden jeg har snakket med. Jeg vet ikke hva det er med meg men føler at jeg har så lett for å fortelle for mye .... Så angrer jeg alltid etterpå og tenker at neste gang skal jeg ikke si noe... Så føler heg litt skam over meg selv og hvordan jeg fremstod . Blir så selvkritisk ... Hvorfor er jeg slik?. Det er best å ikke ha med noen å gjøre , bare være aleine . Da slipper jeg alle disse utmattende følelsene . Er det andre som har det slik ? 

Anonymkode: 4a3d1...4dd

Ja, blir utslitt av å ha med folk å gjøre.

Anonymkode: 11d23...fd5

[AnonymBruker]

Jeg logget meg inn her for å få noen gode råd innen psykriatien, men han som muligens gir råd er sykmeldt, så da kan jeg like gjerne nevne at jeg sliter i sosiale settinger. en ting er at jeg ikke vet hva jeg skal prate om,og når jeg prater blir jeg litt i overkant ivrig.Mister lett fokus,får ikke med meg alt som blir sagt,Det knyter seg i magen,blir svett og har bare lyst til å gå.Klarer ikke å sitte rolig.Har alltid masse tanker i hode som gjør at jeg ikke får utført selv de enkleste ting.På toppen av det sliter jeg med søvnen. Har påvist en alvorlig søvnapne med en AHI på 55 initialt.klarer ikke å tilpasse søvmasken (CPAPP).dette har gått over flere år Det sies at vi bør ha minst 3 timer sammenhengende søvn i løpet av en natt.Det har ikke jeg hatt på mange år.Har vært innom DPS i Trondheim, men sluttet etter at jeg flyttet til Oslo.En bekreftelse fra en ekspert vil nok gjøre hverdagen og ikke minst selvfølelsen og usikkerheten jeg har litt bedre.Konsekvensene kan i værste fall diabetes,høyt blodtrykk hjerteinfarkt osv.

Anonymkode: 2b811...74e

[Gjest Kanuttius]

Samme her, Jeg er vokst opp med det som på engelsk kalles "gaslightning". Kort fortalt ble alle mine forsøk på vennskap kritisert av mine foreldre. 

Legger inn en link her: 

http://frilanser.tjenester.org/tag/gaslighting/

 

[AnonymBruker]

5 timer siden, BamseLiten skrev:

Samme her, Jeg er vokst opp med det som på engelsk kalles "gaslightning". Kort fortalt ble alle mine forsøk på vennskap kritisert av mine foreldre. 

Legger inn en link her: 

http://frilanser.tjenester.org/tag/gaslighting/

 

Er nok enig i at det ikke er så lurt å dele for mye om seg selv. Jeg har tidd i still et helt liv om mine psykiske plager. Gjemt det bak et stort smil, travelhet og fin yrkestittel. Det er ensomt å skjule den man virkelig er. Etter at alt raknet og jeg hadde skammet meg lenge nok ble det nesten motsatt. Jeg fikk en sånn trang til å fortelle hvordan livet mitt egentlig er ... Så merker jeg at jeg plutselig sier for mye. Det er nesten som et lite personlig opprør, hvorfor må jeg skjule hvem jeg er ?? Hvis jeg tidligere med stolthet kunne fortelle om jobben min hvorfor kan jeg ikke nå si at jeg er uføretrygdet og har litt utfordringer i livet ?  Jeg er trøtt av å skamme meg..... Og hvis folk velger å dømme meg så greit. Ingen har vært hardere i sine dommer over meg og mitt liv enn meg selv. Kanskje folk er rausere og mer forståelsesfull enn vi tror. Livet er for kort til å late som .... 

Jeg forstår ikke helt hva du mente med denne linken . Intessant lesning egentlig ...

Anonymkode: 4a3d1...4dd

[emilie321]

På 13.4.2017 den 9.34, BamseLiten skrev:

Samme her, Jeg er vokst opp med det som på engelsk kalles "gaslightning". Kort fortalt ble alle mine forsøk på vennskap kritisert av mine foreldre. 

Legger inn en link her: 

http://frilanser.tjenester.org/tag/gaslighting/

 

Samme her. Ingen av vennene var bra nok og jeg fikk ikke lov å henge med de. Av sosiale aktiviteter så fikk jeg lov til å gå på trening, så det ble fristedet mitt. 

[Blomsterfluen]

det finnes en sån gaslighting person her på forumet og på diskusjo.no, om ikke flere, for en av dem her på dol ville nemlig ha bilde av skrittet mitt i pm av meg, mens en annen på diskusjon.no robbet meg for penger for at jeg skulle få hjemmeside uten reklame, da jeg brtalte månedlig hjemmesidedomenepenger på paypal, for så å slette hjemmesida etter 2 dager. mannen svarte aldri når jeg kontaktet ham på paypal. han hae et norsk navn.

[FGT]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor får jeg så mange vanskelige tanker når jeg har snakket med folk. Jeg føler uro og jeg vet ikke helt hva .... Skulle ta en handlerunde og traff på noen som det er lenge siden jeg har snakket med. Jeg vet ikke hva det er med meg men føler at jeg har så lett for å fortelle for mye .... Så angrer jeg alltid etterpå og tenker at neste gang skal jeg ikke si noe... Så føler heg litt skam over meg selv og hvordan jeg fremstod . Blir så selvkritisk ... Hvorfor er jeg slik?. Det er best å ikke ha med noen å gjøre , bare være aleine . Da slipper jeg alle disse utmattende følelsene . Er det andre som har det slik ? 

Anonymkode: 4a3d1...4dd

Det kan virke som dette er noe nevrologisk , men det var bare en oppfattelse fra min side. 

[laban]

1 minutt siden, Blomsterfluen skrev:

for en av dem her på dol ville nemlig ha bilde av skrittet mitt i pm av meg

Det svaret tolket jeg som en spøk. Jeg forsto at det var din tråd, men du startet den som anonym - det er ikke sikkert han ville skrevet det tullesvaret hvis du hadde brukt nick.

Du må nesten regne med litt fleip når du legger ut spørsmål om hvorfor hårveksten på kjønnsorganet ditt er slik eller sånn. 

[yellow ledbetter]

Jeg blir også sliten av å omgås folk, i alle fall mange på én gang. Jeg sier ting som blir misforstått, jeg misforstår det andre sier, og jeg snakker altfor mye hvis jeg først kommer i gang. Og etterpå føler jeg meg veldig dum. Når jeg har både ADHD og asperger er det ikke rart at det blir sånn heller, så jeg unngår være sosial med andre enn familie og nære venner så sant jeg ikke er helt nødt.

[Blomsterfluen]

44 minutter siden, laban skrev:

Det svaret tolket jeg som en spøk. Jeg forsto at det var din tråd, men du startet den som anonym - det er ikke sikkert han ville skrevet det tullesvaret hvis du hadde brukt nick.

Du må nesten regne med litt fleip når du legger ut spørsmål om hvorfor hårveksten på kjønnsorganet ditt er slik eller sånn. 

ok. jeg fikk beskjed av personalet på omsorgsboligen at jeg ble forsøkt lurt til å vise skrittet mitt, men så sa de at jeg var flink som ikke gikk på lureriet. jeg viste ikke at det bare var spøk.

[Blomsterfluen]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor får jeg så mange vanskelige tanker når jeg har snakket med folk. Jeg føler uro og jeg vet ikke helt hva .... Skulle ta en handlerunde og traff på noen som det er lenge siden jeg har snakket med. Jeg vet ikke hva det er med meg men føler at jeg har så lett for å fortelle for mye .... Så angrer jeg alltid etterpå og tenker at neste gang skal jeg ikke si noe... Så føler heg litt skam over meg selv og hvordan jeg fremstod . Blir så selvkritisk ... Hvorfor er jeg slik?. Det er best å ikke ha med noen å gjøre , bare være aleine . Da slipper jeg alle disse utmattende følelsene . Er det andre som har det slik ? 

Anonymkode: 4a3d1...4dd

jeg har det slik med alle jeg treffer, på forum og face to face og i telefonen. det er som de vet hva jeg tenker, og de kaller alt jeg sier og forteller for «unskyldninger» når jeg snakker om hvorfor jeg ikke orker å gå tur før jeg har flyttet i mai og fått ro rundt meg. de har det alltid med å avbryte meg når jeg forklarer ting srlvom jeg prøver å ungå at de sier det de sier når jeg forklarer min situasjon (som at de sier at «det skal ikke du bry deg med, jeg gjør som jeg vil, og det har ikke du noe med, og det vil jeg ikke svare deg på, og andre nedlatende utsagn som de alle vet at jeg blir satt ut av tristhetvondtfølelse av)

deror liker jeg å være alene, og jeg blir netvevrak av for mye babbling på menneskene og de halve usammenhengene setningene deres, som «ka vil du gjera i dag da.... ka ska du ha te.... i dag e de vell meny nummer 2?» tre spørsmål i en setning, jævla stressende. i tillegg er det et personal som snakker som om hun rapper (altså sabla umenneskelig fort tempo, og ekstremt masse på en gang) og når jeg vil ta opp ting jeg syns var dumt som skjedde, så brøler hun av sinne og bråbremser bilen, mens hun selv kan jabbe i et kjør når hun kjører, om sine tema.

[laban]

23 minutter siden, Blomsterfluen skrev:

ok. jeg fikk beskjed av personalet på omsorgsboligen at jeg ble forsøkt lurt til å vise skrittet mitt, men så sa de at jeg var flink som ikke gikk på lureriet. jeg viste ikke at det bare var spøk.

Jeg er helt enig i at du ikke skulle sendt eller lagt ut noe bilde. Akkurat i den tråden tror jeg noen fleipet med deg, men det er helt riktig å la være uansett.

[AnonymBruker]

8 timer siden, yellow ledbetter skrev:

Jeg blir også sliten av å omgås folk, i alle fall mange på én gang. Jeg sier ting som blir misforstått, jeg misforstår det andre sier, og jeg snakker altfor mye hvis jeg først kommer i gang. Og etterpå føler jeg meg veldig dum. Når jeg har både ADHD og asperger er det ikke rart at det blir sånn heller, så jeg unngår være sosial med andre enn familie og nære venner så sant jeg ikke er helt nødt.

Samme her bortsett fra at jeg ikke har asberger, men har så vidt begynt en  utredning for ADHD.Et av mine problemer i en sosial setting er at jeg er veldig dårlig på "small talk". Jeg kan også bli litt for ivrig som det og avbryte midt i en samtale.

Anonymkode: 2b811...74e

[AnonymBruker]

18 timer siden, BamseLiten skrev:

Samme her, Jeg er vokst opp med det som på engelsk kalles "gaslightning". Kort fortalt ble alle mine forsøk på vennskap kritisert av mine foreldre. 

Legger inn en link her: 

http://frilanser.tjenester.org/tag/gaslighting/

9 timer siden, Blomsterfluen skrev:

jeg har det slik med alle jeg treffer, på forum og face to face og i telefonen. det er som de vet hva jeg tenker, og de kaller alt jeg sier og forteller for «unskyldninger» når jeg snakker om hvorfor jeg ikke orker å gå tur før jeg har flyttet i mai og fått ro rundt meg. de har det alltid med å avbryte meg når jeg forklarer ting srlvom jeg prøver å ungå at de sier det de sier når jeg forklarer min situasjon (som at de sier at «det skal ikke du bry deg med, jeg gjør som jeg vil, og det har ikke du noe med, og det vil jeg ikke svare deg på, og andre nedlatende utsagn som de alle vet at jeg blir satt ut av tristhetvondtfølelse av)

deror liker jeg å være alene, og jeg blir netvevrak av for mye babbling på menneskene og de halve usammenhengene setningene deres, som «ka vil du gjera i dag da.... ka ska du ha te.... i dag e de vell meny nummer 2?» tre spørsmål i en setning, jævla stressende. i tillegg er det et personal som snakker som om hun rapper (altså sabla umenneskelig fort tempo, og ekstremt masse på en gang) og når jeg vil ta opp ting jeg syns var dumt som skjedde, så brøler hun av sinne og bråbremser bilen, mens hun selv kan jabbe i et kjør når hun kjører, om sine tema.

 

9 timer siden, Blomsterfluen skrev:

jeg har det slik med alle jeg treffer, på forum og face to face og i telefonen. det er som de vet hva jeg tenker, og de kaller alt jeg sier og forteller for «unskyldninger» når jeg snakker om hvorfor jeg ikke orker å gå tur før jeg har flyttet i mai og fått ro rundt meg. de har det alltid med å avbryte meg når jeg forklarer ting srlvom jeg prøver å ungå at de sier det de sier når jeg forklarer min situasjon (som at de sier at «det skal ikke du bry deg med, jeg gjør som jeg vil, og det har ikke du noe med, og det vil jeg ikke svare deg på, og andre nedlatende utsagn som de alle vet at jeg blir satt ut av tristhetvondtfølelse av)

deror liker jeg å være alene, og jeg blir netvevrak av for mye babbling på menneskene og de halve usammenhengene setningene deres, som «ka vil du gjera i dag da.... ka ska du ha te.... i dag e de vell meny nummer 2?» tre spørsmål i en setning, jævla stressende. i tillegg er det et personal som snakker som om hun rapper (altså sabla umenneskelig fort tempo, og ekstremt masse på en gang) og når jeg vil ta opp ting jeg syns var dumt som skjedde, så brøler hun av sinne og bråbremser bilen, mens hun selv kan jabbe i et kjør når hun kjører, om sine tema.

Du er ikke alene om å ha sånne tanker.Ettersom jeg ikke er så veldig sosial, er det alikevel jeg som prater mest.For meg handler det om usikkerhet. Det er ikke så bra for psyken å være alene over en lengere periode.Kan lett få masse negative tanker.Og til deg som hele tiden får høre at det du sier bare er unskyldinger,ikke bruk så mye tanker rundt det.Folk som bryr seg med andre på en negativ måte, har som regel ting de selv må jobbe med.Gjør ting på dine premisser og ikke la deg styre av  andre.Ta deg en tur i Juni bare for å erte hehe.

 

Anonymkode: 2b811...74e

[Blomsterfluen]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 2b811...74e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samme her bortsett fra at jeg ikke har asberger, men har så vidt begynt en  utredning for ADHD.Et av mine problemer i en sosial setting er at jeg er veldig dårlig på "small talk". Jeg kan også bli litt for ivrig som det og avbryte midt i en samtale.

Anonymkode: 2b811...74e

 

13 timer siden, emilie321 skrev:

Samme her. Ingen av vennene var bra nok og jeg fikk ikke lov å henge med de. Av sosiale aktiviteter så fikk jeg lov til å gå på trening, så det ble fristedet mitt. 

 

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Anonymkode: 2b811...74e

Å vokse opp med foreldre som er eiesyke eller driver med psykisk misshandling med sine barn,er sikkert helt grusomt.Har du/dere på et tidspunkt tatt en diskusjon på det, eller har de en eller annen form for diagnose som gjør det litt vanskelig for dem å se virkeligheten.

Anonymkode: 2b811...74e

[emilie321]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Å vokse opp med foreldre som er eiesyke eller driver med psykisk misshandling med sine barn,er sikkert helt grusomt.Har du/dere på et tidspunkt tatt en diskusjon på det, eller har de en eller annen form for diagnose som gjør det litt vanskelig for dem å se virkeligheten.

Anonymkode: 2b811...74e

Det å vokse opp med fysisk og psykisk mishandling er vondt og har satt dype spor. Min far er borte og min mor er det nytteløst å prate med.  

[Gjest Kanuttius]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Å vokse opp med foreldre som er eiesyke eller driver med psykisk misshandling med sine barn,er sikkert helt grusomt.Har du/dere på et tidspunkt tatt en diskusjon på det, eller har de en eller annen form for diagnose som gjør det litt vanskelig for dem å se virkeligheten.

Anonymkode: 2b811...74e

Det er mange år siden jeg gav opp å konfrontere. De oppfattes som utdannede oppegående folk for alle andre og den masken skal det tviholdes på. Ingen av de har gått til psykolog, løgnene som produseres er sannheter for dem.