Er dette symptom på noe??

[Gjest Maggie55]

Er begynt å titte i familiens gamle fotoalbum. Det er helt fra 1800 og den tid. Har funnet ut at familien antagelig på farssiden opprinnelig hadde et ganske annet etternavn Noe må ha skjedd dengang på 1800 tall Har hørt noen historier da mest på farmors side men alle disse som kunne " sette mere liv i de virkelig gamle bildene " er nå borte Opp gjennom årene har folk i ulike grener av slekta skrevet spesielt etternavnet forskjellig også med ulike " historier" bak Flere etternavn er også dukket frem uten at jeg på noen måte har gravet og nøstet til bunns.Mange her har nok hatt sterk utfarstrang og husker min far som alltid ga uttrykk for et sterkt ønske om at hans mamma og pappa hadde reist til Amerika dengang men hans mamma ville ikke. Dersom dette hadde skjedd da han var 7 år hadde neppe jeg kommet til men han ønsket sterkt at dette hadde skjedd ham og jeg er jo veldig lei for det i dag på en måte.

Er dette symptom på en mer alvorlig identitetskrise eller er er det en mer alminnelig streben som vi mange har med å " få tingene til å henge sammen"

[laban]

https://fp-dag.h.uib.no/2017/sessions/hvordan-fikk-folk-flest-etternavn-i-norge

Hvis du søker på "hvordan folk flest fokk etternavn", finner du også en annen, lang artikkel som bare ligger ute i .pdf-format.

Hvis ett av navnene du refererer til, er et gårds- / stedsnavn eller et "-sønn / -sen"-navn, er det et tegn på et veldig vanlig fenomen. Det kan ha en helt naturlig forklaring i mange andre tilfeller også.

I relativt moderne tid, men før fødselsnumrene, ble folk med veldig vanlige etternavn oppfordret til å bytte, for å unngå forvekslinger (typisk mellom de 260 Karl Olsen i hovedstaden). Myndighetene hadde lister over "ledige" navn man kunne velge fra. Jeg gjetter på at dette var i stor grad et byfenomen.

[Gjest Maggie55]

Tusen takk for linken. Dette var veldig interessant.Navnet jeg fattet så stor interesse for tror jeg var et stedsnavn som jeg tror svært få har til etternavn i våre dager 

Reflekterer og er begynt veldig å analysere meg selv og min egen aktivitet tror det er mye savnet etter kontakten med psykiateren dengang den var bra.Men det kan selvsagt være jeg trenger å bli mere selvkritisk ser egentlig ikke bort fra noe.

Vi har det ikke alle helt på samme måte og ser at jeg strever nå å prøve å forstå meg selv og andre bedre med utgangspunkt i disse overleverte fotografiene da mye av dette ble pratet om over kaffebordet da jeg vokste opp men dengang hadde jeg nok med å bestå skolen som tok den meste av min tid og kraft.

Det er rart å se tilbake på så mye som en gang var

 

[stjernestøv]

På min fars side langt tilbake stammer vi fra samene, og der var det nok sjamaner og diverse. Bærer arven med meg