Hvorfor starter en person å spise seg ihjel langsom men sikkert??

[AnonymBruker]

Hvorfor starter en person å spise seg ihjel langsomt men sikkert??

Jeg mener hvorfor ikke kort prosess? 

Tyder det på at årsak til vanskeligheter som personen opplever ligger i ytre forhold eller miljø?

Lider vedkommende av et selvhat som er mer alminnelig eller utbredte enn dem som kanskje kjører seg ihjel i høy hastighet??

Hvorfor velge akkurat maten? Tilgjengelighet?

Pris?

Husker man før snakket om " ulvehunger" når man hørte om spiseforstyrrelsene i media? Vet ikke men tror det har mye med angst å gjøre?

Man ser hva man gjør men ser ingen annen løsningen hvorfor er det slik og hva kan man gjøre med det eller kanskje hvorfor?

 

Anonymkode: 7eda9...8a4

[AnonymBruker]

Noen spiser seg ihjel, andre drikker seg ihjel. Er nok samme mekanismer dom ligger bak. 

 

Anonymkode: 2564a...e77

[Elionoe]

Jeg kan ikke mye om emnet, men tenker at det ikke er bevisst å spise seg i hjel, men dt er en form for mestring av angst og vonde følelser. Det er en døyving av noe uutholdelig. Det samme gjelder jo alkoholmisbruk, dessverre. Man orker ikke verden og drikker seg fra sans og samling. Begge deler er like destruktivvt, men alkoolen ødelegger som oftest mer for personer rundt vedkommende.

[AnonymBruker]

Tusen takk for gode og innsiktsfulle svar

Flaks for meg at jeg ikke er henfallen også til alkoholen sikkert og visst

Anonymkode: 7eda9...8a4

[laban]

Du finner mye (både synsing og forskning) hvis du søker på "overspising årsak".

Denne er relativt ny:

 http://balansertebiter.no/2016/07/06/overspising-arsaker-og-behandling/

[Blomsterfluen]

11 timer siden, Elionoe skrev:

Jeg kan ikke mye om emnet, men tenker at det ikke er bevisst å spise seg i hjel, men dt er en form for mestring av angst og vonde følelser. Det er en døyving av noe uutholdelig. Det samme gjelder jo alkoholmisbruk, dessverre. Man orker ikke verden og drikker seg fra sans og samling. Begge deler er like destruktivvt, men alkoolen ødelegger som oftest mer for personer rundt vedkommende.

Ja. Jeg spiser snop og chips og iskaffe maaaasse nå, pga stress, uvisshet rundt meg og da er det godt hå ha noe godt i livet, nemlig søtsaker.

[AnonymBruker]

Jeg kan formelig kjenne det store hullet i mitt indre jeg prøver å fylle med mat. Jeg spiser og spiser for å få bort alt det vonde, for det er bedre å være kvalm og sint på seg selv enn å kjenne på følelsen av å være forlatt, krenket, ensom, skamfull og uten håp. Og når jeg har spist så mye at jeg nesten spyr, må jeg ty til sterkere saker som alkohol. Heldigvis har jeg lagt bort kniven, ingen nye sår på nesten ett år, men alkoholen er gift og jeg ødelegger meg selv sakte men sikkert.

Anonymkode: 40ac2...332

[AnonymBruker]

Tok jeg det opp med de vennene jeg hadde i ungdom fikk jeg ofte tilbakemelding om at jeg var enebarn derfor trodde jeg at alt dreide seg om meg sjøl

Så alminnelig var det mente de

Tror det har mye med skilsmisseproblematikk å gjøre selv for da stod det på som værst

Men dog godt å tenke på at alt handler ikke om en sjøl og ens egne feil og mangler i ett og alt

Man kan ikke se et menneske helt løsrevet fra alt mener jeg selv ikke seg selv

Anonymkode: 7eda9...8a4