Hva slags angst har jeg, og hva slags behandling trenger jeg?

[lokeren]

Hei, jeg setter utrolig stor pris på tilbakemeldinger, og håper noen kan hjelpe meg. 

Jeg sitter og googler, og forsøker å finne noen råd/tips fra noen som har det som meg. Jeg er diagnostisert med GAD, men det er angst for angsten som i hovedsak er problemet mitt. Og jeg er redd for angsten, fryktelig redd. Jeg er så redd for at angsten aldri skal slippe taket.
Jeg kan våkne opp livredd, uten å skjønne hvorfor jeg er redd. Jeg kan sitte i sofaen å se på TV, og som lyn fra klar himmel kan en forferdelig redsel slå ned i meg, og sammen med denne enorme redselen kommer tanker som "Dette blir jeg aldri kvitt" "Angsten kommer til å få meg til å ta mitt eget liv" osv osv. Jeg får fysiske symptomer også, men disse er jeg ikke spesielt redd for. Jeg er bare livredd, har ikke ro et sekund i kroppen, og vil bare flykte. Men jeg vet ikke hvor. 
 

Hva er beste behandling for min enorme redsel? Grunnen til at jeg ikke er diagnostisert med panikklidelse, er vel rett og slett fordi jeg ikke mister kontrollen og hyperventilerer. Jeg vet hva jeg gjør, og jeg er ikke redd for å miste kontrollen helt eller besvime. Det er bare en enorm redsel, og den er så sterk. Er dette GAD? Av og til slipper angsten taket, kan vare i alt fra noen minutter til timer, men så slår redselen ned i meg som en bombe igjen. Og den kommer oftere og oftere, fordi jeg blir mer og mer redd for at den skal komme. Finnes det ikke medisiner som kan bedre dette for meg? Har nemlig hørt at GAD ikke kan kureres med medisiner. 

Kan noen hjelpe meg litt med tips og forslag? Må jeg ha det sånn som dette for bestandig?  Høres dette ut som GAD? Og går "angst for angsten" under kategorien GAD?

Takker for hjelp :-) :-) 

[AnonymBruker]

Høres ut som sterk gad. Jo mere du tenker på det desto sterkere blir symptomene. Psykoterapi.

Anonymkode: a5341...847

[lokeren]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres ut som sterk gad. Jo mere du tenker på det desto sterkere blir symptomene. Psykoterapi.

Anonymkode: a5341...847

Ok. Men hvordan forklarer man at jeg våkner opp med sterk angst, hvis jeg legger meg uten angst? Har ikke bekymret meg når jeg har sovet. :-/

[ColaZero]

1 time siden, lokeren skrev:

Ok. Men hvordan forklarer man at jeg våkner opp med sterk angst, hvis jeg legger meg uten angst? Har ikke bekymret meg når jeg har sovet. :-/

Det er veldig likt slik jeg har det. Jeg har PTSD med disossiasjon. Legger meg uten angst og sier til meg selv at i morgen skal jeg våkne og ha det bra. Jeg våkner ofte med angst flere ganger gjennom natten også. Som på en måte bygger seg opp til det store anfallet rett før jeg står opp. For mitt vedkommende tror jeg at jeg våkner pga drømmer. Mareritt. Jeg husker de ikke i løpet av natten og ikke på morgenen. Har bare denne grusomme angsten blandet med ekkel følelse. Noen ganger kan jeg plutselig få følelsen av drømmen uten at jeg allikevel husker den. Jeg kjenner ikke din historie. Har du opplevd/vært utsatt for noe som kan forårsake eller minne om det jeg forteller?

[Gjest Kanuttius]

2 timer siden, lokeren skrev:

Ok. Men hvordan forklarer man at jeg våkner opp med sterk angst, hvis jeg legger meg uten angst? Har ikke bekymret meg når jeg har sovet. :-/

Helt normalt for min GAD. Jeg har ikke angst for angsten men angsten kommer ut av det blå både morgen og kveld uten at jeg kan sette fingeren på hva som utløser det.

[Gjest Kanuttius]

Btw. Jeg går i psykoterapi og via den har jeg sannsynligvis funnet den helt grunnleggende årsaken til alt psykt.

[lokeren]

20 timer siden, ColaZero skrev:

Det er veldig likt slik jeg har det. Jeg har PTSD med disossiasjon. Legger meg uten angst og sier til meg selv at i morgen skal jeg våkne og ha det bra. Jeg våkner ofte med angst flere ganger gjennom natten også. Som på en måte bygger seg opp til det store anfallet rett før jeg står opp. For mitt vedkommende tror jeg at jeg våkner pga drømmer. Mareritt. Jeg husker de ikke i løpet av natten og ikke på morgenen. Har bare denne grusomme angsten blandet med ekkel følelse. Noen ganger kan jeg plutselig få følelsen av drømmen uten at jeg allikevel husker den. Jeg kjenner ikke din historie. Har du opplevd/vært utsatt for noe som kan forårsake eller minne om det jeg forteller?

Ok, godt det bare ikke er jeg som har det slik. Nei, jeg har ikke PTSD, har ikke opplevd noe spesielt. Det er derfor jeg har sånn angst for angsten. Hadde jeg bare visst hvorfor jeg er redd. Angsten har kommet gradvis, og var først knyttet til enkelte situasjoner, men nå er det angst for angsten som er hovedproblemet. Det er den som begrenser meg. Jeg er redd uten grunn :-( 

[ColaZero]

9 timer siden, lokeren skrev:

Ok, godt det bare ikke er jeg som har det slik. Nei, jeg har ikke PTSD, har ikke opplevd noe spesielt. Det er derfor jeg har sånn angst for angsten. Hadde jeg bare visst hvorfor jeg er redd. Angsten har kommet gradvis, og var først knyttet til enkelte situasjoner, men nå er det angst for angsten som er hovedproblemet. Det er den som begrenser meg. Jeg er redd uten grunn :-( 

Uff, det høres ut som om du sliter veldig. Og du nevner selv hva som kan gjøres for at du skal bli bedre. Du må få klarhet i hvorfor du er så redd. Angst for angsten er jo et svar, men det er vesentlig å få klarhet i hvorfor angsten oppstod i første omgang. Behandlingen er terapi. Vet ikke om du får behandling nå, men det er du nødt til å få. Jeg mener, uten å være ekspert, at det finnes medisiner for din tilstand. Det virker som om du også er veldig redd for at det ikke finnes behandling mot dette og at du bare nødt til å leve med det. Noe som virker uholdbart? Det finnes behandling! Ikke gi opp håpet!

[AnonymBruker]

Metakognitiv terapi

Anonymkode: 2ca16...9ba

[AnonymBruker]

Det er totalt menings- og nytteløst å lete etter årsak til det første angstanfallet. Om en tro en finner årsaken, kan en aldri være sikker, og det hjelper ingenting på nåværende angst.

Sannsynligvis startet det hele med et panikkanfall. Dette er en "falsk alarm" - alarmen (angst) går selv om fare ikke truer. Etter panikkanfall får noen (disponerte) agorafobi (angst for angsten). Dette igjen er så plagsomt at en utvikler en kronisk angst der en hele tiden gruer seg og en kan utvikle GAD.

Sannsynligvis får du fortsatt panikkanfall (plutselig sterk angst i situasjoner der en vanligvis ikke får det - som f.eks. når du våkner av det).

Behandlingen er todelt. SSRI vil stoppe/blokkere nye panikkanfall. Dessverre blir en verre i 2-3 uker mens en trapper opp og før virkningen på nye panikkanfall starter. I denne perioden bør en få faste doser med benzo.

Angst for angsten kan ikke behandles med medisiner. Her er det metakognitiv terapi som er klart mest virksom.

Som for all angstbehandling gjelder at en må være villig til å tåle angst i behandlingsperioden for å bli bedre. Om alt fokus er på hele tiden å unngå ubehag, vil en ikke kunne hjelpes/bli kvitt angsten.

noen hjelper deg

Anonymkode: badc0...269

[AnonymBruker]

Har vært i din situasjon. Siden jeg ikke kunne kontrollere angsten følte jeg meg hjelpeløs i forhold til mine egne følelser. Jeg klarte ikke å se at jeg skulle bli bra igjen. Men god terapi ( absolutt ikke all terapi er god!!!!) hjalp meg til å takle angsten bedre . Etterhvert prøvde jeg cipralex. Den roet ned følelseslivet og tankekjøret ... Er MYE bedre i dag. Har angst men den er ikke så sterk lenger. Jeg fikk hjelp for tvang. Jeg ble tavangsmessig opptatt av å unngå alt som kunne utløse angst. Angsten fant hele tiden nye veier liksom. Jeg fikk hjelp av et OCD team.... Jeg har også GAD... 

Anonymkode: 4a52e...7fb

[lokeren]

Takker for forslag og tips, alle sammen :-) Det hjelper godt på! Tidligere fikk kjente jeg på angsten noen ganger og dagen, mens jeg nå kjenner på den hele tiden. Det er derfor jeg føler meg så maktesløs. Selv om jeg flytter fokus, og forsøker å la tankene være, slik man lærer om i Metakognitiv terapi, så slipper ikke angsten taket. Den er der hele tiden. 

Er det noen som har erfaring med å "leve med angsten", altså gjøre ting slik man egentlig ville ha gjort hvis man ikke hadde angst, og gradvis bli kvitt angsten på den måten??

 

[motorPrøysen]

For meg høres dette ut som GAD, ja. Behandling er psykoterapi og/eller medikamenter, oftest antidepressiva av typen SSRI. Hvis samtaleterapi over en viss tid ikke har ført frem, kan du vurdere å forsøke en annen form for samtaleterapi (f.eks. kognitiv i stedet for psykodynamisk eller vice versa).

[Gjest Kanuttius]

På Friday, April 21, 2017 den 23.08, lokeren skrev:

Takker for forslag og tips, alle sammen :-) Det hjelper godt på! Tidligere fikk kjente jeg på angsten noen ganger og dagen, mens jeg nå kjenner på den hele tiden. Det er derfor jeg føler meg så maktesløs. Selv om jeg flytter fokus, og forsøker å la tankene være, slik man lærer om i Metakognitiv terapi, så slipper ikke angsten taket. Den er der hele tiden. 

Er det noen som har erfaring med å "leve med angsten", altså gjøre ting slik man egentlig ville ha gjort hvis man ikke hadde angst, og gradvis bli kvitt angsten på den måten??

 

Det er ikke sikkert metakognitiv terapi er det riktige for deg da. Jeg har stått i angsten i mange år, pustet og tenkt at dette bare er angst og rema 1000 er ikke farlig osv. Helt nytteløst for meg. Jeg har vert i terapi i to runder, barndommen ble ansett som normal begge gangene. Men, i psykoterapi gravde psykologen dypere enn de andre hadde gjort....ting var ikke så normalt, det så bare slik ut og jeg trodde på det.